Tyrkia stenger 16 TV-stasjoner og 45 aviser
Tyrkiske myndigheter har besluttet å stenge 16 TV-stasjoner og stanse utgivelsen av 45 aviser, opplyser statlige medier.
Også tre nyhetsbyråer, 15 magasiner, 29 forlag og 23 radiokanaler skal bli stengt, ifølge Hürriyet Daily News.
En av avisene som stenges, er ifølge CNN Turk avisen Zaman. Den avisen var tidligere i opposisjon til Erdogan-regimet, men ble i mars tvangsovertatt av staten.
Avgjørelsen kommer etter kuppforsøket i landet tidligere i juli.
Opplysningene onsdag kveld kommer etter at det tidligere samme uke ble kjent at det er utstedt arrestordre på flere titalls journalister i landet. Og i dag ble 47 nye journalister beordret pågrepet, ifølge Reuters.
Det er ikke bare snakk om journalister som skal støtte den muslimske predikanten Fethullah Gülen, men også flere kjente journalister som er tilknyttet venstresiden.
Gülen har selv benektet at han har hatt noe med kuppforsøket å gjøre.
Statsministeren: Prosessen er ikke over
Tyrkias statsminister Binali Yildirim har uttalt at utrenskningene etter kuppforsøket ikke er over, og at det kan komme flere arrestasjoner.
I et intervju med Sky News sier Yildirim at etterforskningen pågår, og at det fortsatt er personer som myndighetene leter etter.
– Prosessen er ikke over, sier statsministeren.
I samme slengen har 1684 soldater blitt kastet ut av det tyrkiske forsvaret fordi de angivelig skal være tilknyttet Gülen-bevegelsen.
Universiteter og fagforeninger også stengt tidligere
Tidligere har minst 24 radio- og TV-stasjoner blitt stengt. Også privatskoler som er knyttet til Gülen, fagforeninger, stiftelse og universiteter er tvangslukket av Erdogan-regimet.
Akademikere har også blitt nektet å reise utenlands, og de som allerede er på oppdag i utlandet, blir bedt om å komme hjem.
Idenne saken kan du lese mer om hvordan eksperter ser på at tusenvis av journalister, lærere og akademikere har fått sparken som følge av det mislykkede kuppforsøket.
USA, som er blitt presset av Tyrkia for å utlevere Gülen, har kommet med bekymringer om den tyrkiske journalistjakten Erdogan-regimet har satt i gang.
Saken fortsetter etter videoen.
Dette sier forskerne
Siri Neset er forsker og Tyrkia-kjenner tilknyttet CMI i Bergen.
Avisen Zaman, som er den mest kjente av mediene utenfor Tyrkia som stenges, er hun litt overrasket over at er blitt stengt.
– Det er litt merkelig når de først tar over og så stenger den, men jeg kjenner ikke bakgrunnen.
– Hvorfor gjør Erdogan dette?
– Det er for å få kontroll på den offentlige diskursen og på hvordan det de gjør i etterkant av kuppforsøket blir omtalt. Det henger sammen med utrenskingen av alle som kan være kritiske mot AKP og Erdogan, sier Siri Neset.
– Vil det være mulig å drive uavhengig journalistikk fremover i Tyrkia?
– Nei, men det har det heller ikke vært på lenge.
Postdoktor Einar Wigen ved Universitetet i Oslo viser til at alle de profilere gülenist-mediene nå er stengt i Tyrkia.
– Det virker litt rart å stenge disse mediene, siden så å si alle var overtatt av den tyrkiske staten allerede. Sentrale medarbeidere var sparket, Erdogan-lojalister ble insatt og den redaksjonelle linjen ble lagt om til støtte for Regjeringen. Så jeg vil tro de har mistet sine lesere og seere, uten å tiltrekke seg noen nye. Da kan regjerinen kvitte seg med tapssluk, og flere av mediehusene har flott sentrale kontorbygninger som nå kan selges, sier Wigen til Aftenposten.
Harde kår i Tyrkia: - En politisk utrenskning av de intellektuelle
Tidligere var islamist-medier undertrykt
Siri Neset viser også til at mediene har vært satt under forskjellige press avhengig av hvem som har styrt Tyrkia.
– Da de militære hadde mer makt, var de islamistiske mediene veldig undertrykt.
Tidligere i uken ble Tyrkia-ekspert Einar Wigen spurt av Aftenposten om hvorfor Erdogan går etter akademikere og journalister.
– Fordi det er mange skoler som ble startet av Gülen-bevegelsen. Den har hatt veldig sterk vektlegging på utdannelse og har opprettet flere universiteter. Det akademiske miljøet i Tyrkia er også en av de få stedene hvor det lenge har vært mye motstand mot regjeringen, svarte han.
Brende med kritikk
Utenriksminister Børge Brende (H) uttrykte tidligere onsdag sterk bekymring for rettssikkerheten i Tyrkia.
– Vi har sett en negativ utvikling i Tyrkia de seneste årene når det gjelder menneskerettigheter. Det er avgjørende at kuppforsøket ikke brukes til å bringe opposisjonelle stemmer til taushet, sier Brende.
Han understreker at Norge støtter den demokratisk
valgte regjeringen i Tyrkia, og han mener det er nødvendig med et
rettsoppgjør for de ansvarlige bak kuppforsøket. Men samtidig har han
merket seg at tyrkiske myndigheter vurderer å gjeninnføre dødsstraff, og han minner om at «tortur under enhver omstendighet er forbudt».
Her kan du lese et forsvar fra den tyrkiske ambassaden i Norge på alle utrenskingene som nå skjer.
Flere relevante saker:
Amnesty: Bevis for tortur etter kuppforsøk i Tyrkia
Tyrkia erklærer unntakstilstand i tre måneder etter kuppforsøket
Per Kristian Haugen: Erdogans Tyrkia er nær ved å bli et diktatur forkledd som et demokrati
Saken oppdateres.
