Verden

Polen har 38 millioner innbyggere. 0,2 prosent er utlendinger.

WARSZAWA (Aftenposten): Den hatefulle debatten om flyktningkvoter midt i valgkampen viser hvor uvant Polen er med utlendinger.

- Dagliglivet for muslimer byr på flere problemer nå, sier Ahmad Alattal fra Jordan. Voldsepisoder har han ikke hørt om. Foto: INGRID BREKKE

  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke

Polen har også noen ørsmå egne minoriteter, blant annet tyskere, jøder og tatarer. Noen få vietnamesere lever også her, og enkelte syrere og andre som kom hit under den kalde krigen gjennom ulike utvekslingsprogrammer i den sosialistiske verden.

Men Europas sjette største land er det aller mest etnisk og religiøst homogene, et fenomen som i høy grad skyldes andre verdenskrig.

Først utryddet nazistene så godt som hele den tre millioner store jødiske minoriteten, deretter flyttet krigens seierherrer både Polens grenser og folkegrupper slik at ukrainerne endte i dagens Ukraina og tyskerne i dagens Tyskland.

Angst, aggresjon og hat

Flyktningkrisen i Europa og utsikten til at Polen skal ta imot syriske flyktninger har skapt sterke reaksjoner i det homogene landet.

Jakub Dymek (27) fra den venstreorienterte tenketanken Krytyka Polityczna sier at anti-immigrasjonsdemonstrasjonen med 7000 deltagere i Warszawa var et sjokk.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få se nazisymboler i gatene her, byen nazistene en gang knuste. Det er det verste jeg har opplevd som polsk borger. De ropte: Dere har moskeer, vi har macheter.

Han forteller hvordan sosiale medier er fulle av hat og oppdiktede historier om ugjerninger flyktninger sto bak. – Og folk skriver alt under eget navn, med bilde.

Vil knuse mytene

– Vi er svært bevisste på at klimaet i Polen ikke er vennlig mot muslimer, sier Ewa Piechota, pressetalskvinne for det statlige utlendingskontoret. De jobber blant annet med å tilbakevise myter om at flyktninger vil få finansiell hjelp livet ut, at muslimer vil bytte ut kirker med moskeer, at de er terrorister eller tar med seg epidemier.

Like før valget 25. oktober snakket vi med fem utlendinger i hovedstaden Warszawa, byen der de fleste utlendingene bor. Valget førte til maktskifte, og det nasjonalkonservative Lov— og rettferdighetspartiet PiS er nå i ferd med å danne regjering. De gikk til valg på at Polen ikke vil ta i mot noen flyktninger, og er blitt anklaget for å bidra til økt fremmedfiendtlighet.

- Hvordan kan et land som har så mange statsborgere som jobber utenfor landets grenser og dessuten selv hadde asylsøkere som fikk hjelp under kommunistregimet være så avvisende?

— Polakkene drar bare dit de er ønsket. Vi vil ikke ha flyktninger her, og det vil vi selv bestemme, svarer professor i demografi Krystyna Iglicka-Okolska, en profilert støttespiller for PiS.

Kommentar: Dette betyr valgresultatet:

Les også

Maktskiftet i Polen skremmer EU

Hvordan er det å være utlending i Europas mest homogene land?

«Det er blitt verre etter flyktningkrisen»

- Dagliglivet for muslimer byr på flere problemer nå, sier Ahmad Alattal fra Jordan. Voldsepisoder har han ikke hørt om. Foto: INGRID BREKKE

Ahmad Alattal, Jordan Medisinstudent, har vært her i syv år. Jobber også som administrator for det islamske kultursenteret.

– Jeg har følt meg velkommen, og når folk hører at jeg er utlending vil de gjerne hjelpe. Det som skjer på Internett er en annen virkelighet. Men situasjonen i samfunnet er blitt verre etter flyktningkrisen. Ofte er synspunkter bygget på helt feil fakta og det er vanskelig å rette opp.

Alattal sier at han har hørt flere fortelle at de har fått vanskeligheter med å leie leiligheter og at dagliglivet byr på flere problemer.

Kultursenteret inneholder også en moské og en butikk og åpnet for tre måneder siden. Like etter kastet en kvinne et grisehode inn døren. Etterpå kom mange polakker for å unnskylde seg på sitt folks vegne.

Alattal er bekymret for hvordan det skal gå når kvoteflyktningene kommer. – Gruppen kommer til å være under mikroskopet hele tiden, og alt som skjer vil bli tillagt voldsom betydning, sier han.

- Ved universitetet er alle inkludert og velkomne, sier Richard Bjørnstjerne Wangsmo fra Norge. Foto: INGRID BREKKE

«Polakkene har integrert kebaben. Med kål»

Richard Bjørnstjerne Wangsmo, Norge

Medisinstudent, har vært her i fire år

– Jeg glir godt inn i mengden her, og har bare merket det å være utlending når jeg er på byen med mørkhudede medstudenter. Det hender at de nektes på utesteder, og særlig kvinner med hodeplagg blir beglodd. Men ved universitetet er alle inkludert og velkomne.

Wangsmo forteller ellers at polakkene har sin egen integrerte kebab: Med kål. – Den er ikke så populær blant oss nordmenn, men de lokale spiser den gjerne, smiler han.

- Folk kunne ikke tro at jeg som er russer var motstander av Putin, sier Masha Makarowa fra Russland. Foto: INGRID BREKKE

«At en russer er opptatt av demokrati er eksotisk for polakker»

Masha Makarowa, Russland

Journalist, har vært her i åtte år

Masha Makarowa studerte polsk og jiddisch i hjembyen Smolensk og flyttet til Polen fordi hun var interessert i den gamle jødiske kulturen her. Hun snakker perfekt polsk, har konvertert til katolisismen og kalte seg Marisha – slik at alle trodde hun var polsk.

– Putins invasjon på Krim ble banebrytende for meg. Før levde jeg helt vanlig og underviste i russisk. Men når noe sånt skjer kan man ikke holde seg hjemme. Jeg protesterte foran ambassaden her. Det var ingen andre russere der, bare ukrainere og meg. Jeg begynte å bære en plakat der det sto «jeg er russer». Folk trodde meg ikke, så jeg tok med meg passet og viste frem, sier Makarowa.

Nå jobber hun heltid med å spre kunnskap om opposisjonell virksomhet i Russland, blant annet i samarbeid med polsk statlig radio. – Før var jeg ikke politisk engasjert. Nå representerer jeg folket mitt.

- Folk glor mye, sier Mohammed Al-bdoor fra Irak. Han synes ikke det er så greit å bo i Polen. Foto: INGRID BREKKE

«Det er blitt verre etter flyktningkrisen»

Mohammed Al-bdoor, Irak

Jobber i restaurant og butikk, har vært her i fem år

– Hei, hvordan går det, hilser Mohammed Al-bdoor på ikke helt stødig norsk. Han har tidligere jobbet et år i Norge, men nå har han giftet seg med en polakk. Paret har en tre år gamle datter.

– Det er ikke så bra å leve her, sier han, og forteller at folk glor mye. En gang ble han trakassert og ba dem om å slutte ved å si at han ikke er muslim, men israeler. Da beklaget de. Både på bussen og når han er på jobben blir han spurt hva han gjør her.

– De handler av meg, og så spør de om jeg er muslim. Det er blitt verre etter flyktningkrisen, forteller han.

Al-bdoor har formell status som permanent bosatt, men han og kona er bekymret for om det politiske maktskifte vil gi endrede regler.

- Nylig kom en høyreekstrem gruppe inn på kultursenteret og kom med anklager, sier Ljudmila Sokalska fra Ukraina. Foto: INGRID BREKKE

«Kanskje polakkene er slitne av alt med flyktningene og av alle ukrainere»

Ljudmila Sokalska, Ukraina

Journalistikkstudent, har vært her i fire år

Ved siden av studiene jobber Ljudmila Sokalska som frivillig ved «Den ukrainske verden», et senter der ukrainere kan få nyheter, hjelp til jobbsøking, språkkurs og annet. Hun har gjort det et år, og forteller om alle pakkene og gavene til trengende i Ukraina polakkene ga før jul i fjor. – Nå kan jeg ikke huske sist noen ga oss noe, sier hun.

Antallet ukrainere i Polen har vokst kraftig, og anslås ofte til å være 400.000. Mange er illegale.

– Vi er blitt møtt med vennlighet og solidaritet, men situasjonen har forandret seg. Kanskje polakkene er slitne av alt med flyktningene og av alle ukrainere.

@ingridbrekke

Les også

  1. Unge polakker flytter ut av landet så snart utdannelsen er i boks

  2. Polens opposisjonsparti vant valget

  3. Polen leder nei-fronten mot flyktninger i EU