Verden

Slik sablet dommerne ned Trumps åtte argumenter

President Donald Trumps forsøk på å gjeninnføre innreiseforbudet øyeblikkelig er foreløpig stoppet i en føderal ankedomstol i California.

På punkt etter punkt tapte Trump-administrasjonen i sitt forsøk på straks å gjeninnføre innreiseforbudet.

  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

En føderal ankedomstol i San Francisco satte torsdag kveld en foreløpig stopper for håndhevelsen av Donald Trumps presidentordre om innreiseforbud. President Trump antyder med store bokstaver på Twitter at saken blir anket. Basert på den enstemmige avgjørelsen fra de tre dommerne i California – to demokratisk utnevnte og en republikansk – kan veien mot triumf se ut som en motbakke.

Her er syv punkter der dommerne plukket fra hverandre Trump-administrasjonens argumenter i saken mot delstatene Washington og Minnesota og ett følsomt punkt der dommerne avventer:

1. Delstatene kan ikke saksøke?

Trumps administrasjon mente delstatene ikke hadde rett til å gå til sak – at de ikke hadde såkalt rettslig interesse. Domstolen er ikke enig og skriver: «Sammenhengen kan sees i to logiske steg: 1. Presidentordren forhindrer borgere fra syv land fra å ankomme Washington og Minnesota. 2. Som en følge, vil noen av disse ikke kunne begynne å undervise ved delstatens universiteter, noen vil bli forhindret fra forskning og noen vil ikke bli tillatt å vende tilbake om de drar.»

2. Domstolene kan ikke overprøve presidenten?

Trump-administrasjonen anfører at presidenten har suveren myndighet til å stoppe adgangen til landet for enhver gruppe utlendinger. Domstolen er enig i at regjeringen har stort spillerom både ved grensekontroll og nasjonal sikkerhet. Den er likevel langt fra enig med regjeringen om at den er urørlig. «Det finnes ingen presedens til støtte» for dette argumentet, mener dommerne og mener det «står stikk i strid med den fundamentale strukturen av vårt konstitusjonelle demokrati».

(En liten kuriositet: Under dette punktet refererer retten verbet «trump» fra høyesterett: Regjeringens «autoritet og ekspertise i slike saker trumfer ikke automatisk rettens plikt til å sikre beskyttelsen som grunnloven gir individer».)

Rettslokalet i San Francisco der den føderale ankedomstolen for 9. distrikt holder til.

3. De fleste rammede beskyttes ikke av grunnloven?

Trump-administrasjonen mener de fleste eller alle de rammede ikke har grunnlovsfestede rettigheter til beskyttelse mot statlige inngrep. Denne beskyttelsen er «ikke begrenset til borgere», fastslår dommerne. Mange av de rammede har lovlig opphold, men dommerne viser til rettspraksis som viser at den gjelder til og med dem som er i landet ulovlig og midlertidig.

  • Kampen om det ledige setet i USAs høyesterett: Trump-dommer vil bli grillet om lydighet mot presidenten
  • Trumps justisdepartement: – Innreiseforbudet er ikke grunnlovsstridig

4. En retrett fra Det hvite hus hjalp ikke?

Det hvite hus-advokat Donald F. McGahn II sendte noen dager etter presidentordren ut retningslinjer om at den ikke skulle gjelde innbyggere med lovlig opphold. Dommerne konkluderer med at advokaten i Det hvite hus ikke har myndighet til å binde statsetater eller gå imot en presidentordre. De peker også på at regjeringen stadig har tolket reglene på nytt og at det ikke er gitt hvor lenge den nåværende tolkningen holder.

5. Hvorfor gjelder stoppordren hele USA?

Selv om bare Minnesota og Washington førte saken, gjelder den midlertidige forføyningen om å stoppe håndhevelsen av innreiseforbudet hele USA. Dommerne mener regjeringen ikke har klart å argumentere for hvorfor innvandringslover ikke skal være like for hele landet. Uansett har de ikke et system som tar høyde for at landet har en rekke ankomststeder som er bundet sammen i et transportsystem.

Delstaten Washingtons demokratiske statsadvokat takker staben sin for innsatsen etter foreløpig å ha vunnet frem i kampen mot innreiseforbudet.

6. Hvem rammes hardest?

For straks å få gjeninnført innreiseforbudet måtte Trump-administrasjonen vise at skaderisikoen for nasjonen er større enn skaden for dem som rammes. «Regjeringen har ikke vist til noe bevis for at en eneste utlending fra noen av landene nevnt i presidentordren har gjennomført et terroristangrep i USA», skriver dommerne. Derimot, påpeker de, har delstatene utførlig bevist at et innreiseforbud – selv et midlertidig – rammer både dem og en rekke andre.

7. Er ordren religiøst diskriminerende?

De to delstatene mener dette innreiseforbudet er det presidenten kalte et muslimforbud i valgkampen og derfor er grunnlovsstridig. Dommerne viser til at en lov som har et religiøst i stedet for et verdslig formål, er grunnlovsstridig. Dette gjelder også om den på overflaten er religionsnøytral. På dette sensitive punktet slår dommerne ikke ned på administrasjonen. De venter med å ta stilling til dette siden regjeringen «uansett ikke har klart å sannsynliggjøre» at den vil vinne frem.

8. Hva taler allmennhetens behov for?

Domstolen vurderer «allmennhetens behov for nasjonal sikkerhet og at en valgt president kan gjennomføre sin politikk» opp mot behovet for «fri reisevirksomhet, å unngå splittelse av familier og frihet fra diskriminering». Veid opp mot hvem som rammes hardest, «rettferdiggjør ikke disse konkurrerende interessene» gjeninnføring av innreiseforbudet.

SEE YOU IN COURT, THE SECURITY OF OUR NATION IS AT STAKE!

Hva skjer nå?

President Trump skrev på Twitter «VI SEES I RETTEN, NASJONENS SIKKERHET STÅR PÅ SPILL». Det kan tyde på at administrasjonen vil anke avgjørelsen til USAs høyesterett. Det finnes også enkelte andre ankevarianter, men det regnes som den mest sannsynlige. En annen mulighet er at den føderale staten gir opp angrepet mot den midlertidige forføyningen og venter til saken kommer opp i full bredde i den føderale domstolen i Seattle. En tredje mulighet er å skrive en helt ny presidentordre med lignende innhold som eventuelt har bedre sjanser til ikke å bli hastestoppet i rettsvesenet.

Les mer om

  1. Grunnloven
  2. USA
  3. Grensekontroll
  4. Donald Trump