Verden

Bente Kalsnes: – Vi kjenner til at både voldtekter og drap er blitt sendt live på Facebook

Nye avsløringer av The Guardian viser at slike videoer ikke nødvendigvis skal slettes fra Facebook.

Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg har i flere år måttet svare for hvorfor selskapet ikke sensurerer videoer av grove voldshendelser. Paul Sakuma / AP

  • NTB
  • Erlend Tro Klette
  • Thea Storøy Elnan

Nøyaktig hva Facebook tillater brukere å poste på sin plattform, har lenge vært et mysterium.

Men nå skal de hemmelige reglene som Facebooks moderatorer opererer etter være lekket.

Ifølge den britiske avisen The Guardian, som avslørte innholdet i retningslinjene søndag kveld, har det sosiale mediet regler for moderering av innhold med blant annet vold, terrorisme, pornografi, rasisme, kampfiksing og kannibalisme.

Avsløringen viser at videoer med dødsfall og livestrømming av folk som skader seg selv ikke nødvendigvis slettes. Det gjelder videoer av aborter også – så lenge de ikke inneholder nakenhet.

Avisen hevder at moderatorene til Facebook ofte bare har ti sekunder på å avgjøre om innhold skal få bli på siden eller ikke.

  • Les mer: Etter et halvt års kamp slippet Facebook etterforskere inn i serverne sine for å finne hevnporno

Facebook har de siste årene måttet håndtere nye former for støtende innhold, som hevnporno og direktesendte drap. Noah Berger / TT / NTB scanpix

Dyreplageri, mobbing av barn og selvskading kan tillates

Dette er ifølge avisen noen av retningslinjene Facebook pålegger sine moderatorer å følge:

  • Facebook tillater folk å direktesende forsøk på selvskading, fordi de «ikke ønsker å sensurere eller straffe mennesker i nød.»
  • Videoer av voldelige dødsfall skal markeres som «forstyrrende innhold», men må ikke alltid slettes. Dette fordi slike videoer kan «hjelpe med å skape bevissthet rundt temaer som mental sykdom.»
  • Noen bilder av ikke-seksuell fysisk mishandling og mobbing av barn må ikke slettes, med mindre de også inneholder et sadistisk eller feirende element.
  • All håndlaget kunst som viser nakenhet og seksuell aktivitet tillates, men digitalt laget kunst med samme innhold tillates ikke.
  • Videoer av aborter er tillatt, så lenge det ikke inneholder nakenhet.
  • Bemerkninger som «Kan noen skyte Trump?» burde slettes, fordi han som statsleder er i en beskyttet kategori. Men det kan tillates å skrive «husk å legge alt trykket på midten av halsen for å knekke nakken på en kjerring,» fordi dette ikke anses som en troverdig trussel.
  • Bilder av dyreplageri kan deles. Bare ekstremt opprørende bilder markeres som «forstyrrende».

Espen Egil Hansen: – Flere av retningslinjene er problematiske

– Dette viser nok en gang at Facebook sliter med å håndtere posisjonen sin som er verdens viktigste medieselskap, sier Espen Egil Hansen, sjefredaktør i Aftenposten.

Hvis noen har vært i tvil om at Mark Zuckerberg er en sjefredaktør med valg som er helt identiske med de valgene redaktører i tradisjonelle medier tar, så er det ingen tvil lenger, mener Hansen.

– Aviser kan også hende må vise voldelige videoer for å dokumentere mishandling, men valget er tatt etter flere dager med bakgrunnssjekk og diskusjon. Hos Facebook gjøres vurderingen i løpet av noen sekunder, sier Hansen.

– Flere av retningslinjene er problematiske. For eksempel er misbruk av dyr og ikke-seksuell misbruk av barn, som vold og mobbing, ok. Dette tillater de under dekke av å «øke bevissthet om» tema. Det er høyst diskutabelt, sier han.

Hansen tror det vil komme en fornyet internasjonal debatt om regulering av Facebook.

– Absolutte grenser for ytringsfrihet er vanskelig å finne. I et liberalt samfunn i Agder vil grensene for hva man har lov til å ytre seg om på sosiale medier være helt annerledes enn i totalitære samfunn. Et globalt regelverk er problematisk i seg selv.

Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen avbildet med avisens førsteside i september i fjor. Hansen kritiserte Facebook for at det historiske bildet av «napalm-jenta» fra Vietnamkrigen ble sensurert. Bjørge, Stein

Drap, gruppevoldtekt og halshugging deles

Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg har i flere år måttet svare for hvorfor selskapet tillater publisering av blant annet grove voldshendelser.

I 2015 filmet en gjerningsmann drapene på to journalister i Virginia i USA og la videoen ut på Facebook.

– Bortsett fra IS har ingen gjort dette før, sa en internettekspert til Aftenposten den gang.

Men i ettertid har Facebooks moderatorer måttet håndtere videoer av flere drap, en direktesendt gruppevoldtekt i Sverige, og grove voldsvideoer av halshugging.

Monica Bickert, direktør for Facebooks globale policy, sier ulike oppfatninger rundt om i verden gjør det vanskelig å avgjøre hvor grensen skal gå.

– Vi har et mangefasettert globalt samarbeid og mennesker kommer alltid til å ha ulike syn på hva som er greit å dele. Uansett hvor du setter grensen vil det alltid finnes gråsoner, sier hun.

– Uansett hvor du setter grensen vil det alltid finnes gråsoner, sier Monica Bickert, direktør for Facebooks globale policy. Paul Sakuma / TT / NTB scanpix

– Direktestrømming brukes til å filme groteske ting

– Dette viser at Facebook har en veldig vanskelig jobb. Å moderere innhold fra 1,8 milliarder brukere er ekstremt komplisert, sier medieforsker Bente Kalsnes ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Medieforskeren mener at selv om Facebook forsøker å automatisere identifisering av grovt innhold som barnepornografi og terrorisme, er det viktig å ha menneskelige moderatorer, på grunn av de enorme mengdene av innhold som lastes opp.

Spesielt etter at Facebook introduserte muligheten for alle brukere til å direktesende video, har problemene hopet seg opp.

– Mange har brukt direktestrømming til å filme groteske ting. Vi kjenner til at både voldtekter og drap er blitt sendt live på Facebook.

Flere av Facebooks moderatorer har utviklet posttraumatisk stressyndrom på grunn av det ubehagelige innholdet de må vurdere.

Facebook annonserte tidlig i mai at de planlegger å ansette 3000 nye moderatorer.

Førsteamanuensis Bente Kalsnes ved Institutt for journalistikk og mediefag på Høgskolen i Oslo og Akershus mener at Foto: Sonja Balci / HiOA

– Litt tilfeldig hva som slås ned på

Kalsnes mener at avsløringen av retningslinjene illustrerer den vanvittige utfordringen det er å være moderator for hele verden.

– Men det virker litt tilfeldig hva som slås ned på. Til tider er Facebook preget av amerikansk kultur og moral, som for eksempel når kvinnelige brystvorter sensureres, men ikke mannlige, sier Kalsnes.

Kalsnes trekker frem debatten rundt det berømte bildet av «napalm-piken» fra Vietnamkrigen som et eksempel. Facebook sensurerte bildet fordi det inneholdt nakenhet, men snudde etter massivt internasjonalt press.

– Hvis man fulgte Facebooks retningslinjer, kan man si at «dette er et bilde av en naken jente.» Men samtidig er det et historisk bilde. Det viser at kontekst er utrolig viktig når man skal vurdere innhold.

Som en konsekvens av debatten tillater nå Facebook «nyhetsverdige unntak» fra sine retningslinjer for billeddeling.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Facebook
  2. Mark Zuckerberg
  3. The Guardian
  4. Espen Egil Hansen

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Aftenpostens Facebook-kritikk vant stor internasjonal mediepris

  2. ØKONOMI

    Takket være rapportering til Facebook avverget svensk politi et selvmordsforsøk

  3. KULTUR

    Nå forklarer Facebook hvordan de sletter og sensurerer

  4. KULTUR

    Zuckerberg lanserer egen nyhetskanal og samarbeider med kontroversielt nettsted. Det vekker oppsikt.

  5. KULTUR

    5500 Facebook-ansatte stilte ett krav til sjefen: Faktasjekk politikerne

  6. KULTUR

    Tolker du dette som en seksuell oppfordring? Nå har Facebook strammet inn på emoji-bruk.