Verden

Skottene vil være tett på EU etter Brexit. Nå vurderer de Norges EØS-modell.

BRUSSEL (Aftenposten): Torsdag holdt det skotske parlamentet høring om EØS-avtalen.

Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon undersøker hvordan landet kan fortsette i EUs indre marked etter Brexit.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Jeg har gjort det veldig klart at vår prioritet er å finne ut hvordan vi kan opprettholde og beskytte vår plass i det indre marked. Og med det mener jeg medlemskap i det indre marked, ikke en form for vag tilgang til det, sa Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon i parlamentet tidligere denne uken.

Mens Wales og England stemte for å forlate EU, var det flertall for å bli blant skottene. De ønsker å opprettholde tette bånd til EU.

Førsteministeren har gjort det klart at hun i løpet av kort tid vil legge frem forslag som kan bidra til at Skottland forblir en del av EUs indre marked.

Det norske EØS-modellen er et av alternativene skotske politikere nå har oppe til vurdering, bekrefter hun.

  • Etter nei-sjokket var mediene fulle av angrende briter. Her er tallene som viser hvor mange som faktisk har byttet side.

Vil ikke trekkes inn i politisk spill

Torsdag formiddag deltok NUPI-direktør Ulf Sverdrup og representanter fra NHO og EFTA på en høring i det skotske parlamentet Holyrood.

I en to timer lang seanse svarte de i detalj på spørsmål fra politikerne og fortalte blant annet om noen av utfordringene for en eventuell skotsk EØS- og EFTA-deltagelse uten Storbritannia.

En sentral problemstilling er knyttet til at landet ikke er en suveren stat, men er underlagt Storbritannia på viktige områder.

– For at et EFTA-medlemskap skal være mulig, må statene som er med, ha fullmakt til å inngå avtaler med andre suverene stater. Og for at EØS-avtalen skal fungere må de deltagende landene naturligvis også ha myndighet til å lovregulere de områdene som avtalen omfatter. Dette er forhold som må avklares mellom Skottland og London, sier EFTAs visegeneralsekretær Dag Wernø Holter til Aftenposten.

Holter, som deltok under høringen i Edinburgh, understreker at EFTA-landene ikke ønsker å bli en del av noe internt spill i Storbritannia i kjølvannet av Brexit.

EFTAs visegeneralsekretær Dag Wernø Holter under høringen i det skotske parlamentet torsdag.

– Vi svarer gjerne på spørsmål rundt hvordan EFTA fungerer og opplever at skottene er opptatt av å finne ut mest mulig om ulike alternativer og modeller som foreligger – også for Storbritannia som helhet. Og som regjeringene i alle våre medlemsland har gjort klart, er ivaretagelsen av våre sterke økonomiske forbindelser med Storbritannia den fremste prioriteten, sier Holter.

– Absolutt noe å se på

Financial Times’ toneangivende kommentator Martin Sandbu er blant dem som har tatt til orde for at EØS kan være en løsning for Skottland.

– Økonomisk mener jeg det absolutt er noe å se på. Skottland kan forbli i Storbritannia og samtidig kan en del av Storbritannia forbli i EUs indre marked. Om en slik løsning også kan fungere konstitusjonelt kommer an på viljen på begge sider. Det må blant annet åpnes for å slippe inn en delstat, sier Sandbu til Aftenposten.

Skottene må i så fall – slik Norge gjør i dag – godta en stor andel av EUs lover og reguleringer, uten å ha stemmerett når de vedtas.

– Jeg ser ikke at dette skulle være noe vanskeligere for Skottland enn for Norge. Å ta EU-direktiver inn i skotsk lov er én del av dette, men en slik løsning vil også innebære at skottene får mer autonomi fra Storbritannia, sier norske Sandbu.

Han understreker at en modell der Skottland er med i EØS-avtalen og resten av Storbritannia er utenfor, ikke trenger innebære tollbarrièrer mellom England og Skottland. Norge og de andre EØS-medlemmene er uansett ikke med i EUs tollunion.

Han påpeker at det heller ikke er noe krav om at EØS-medlemmer er medlemmer av Schengen-området. Dermed kan Skottland og England beholde en felles ytre grense og unngå å innføre en intern grense- og passkontroll.

Det kan bli tøffe tak mellom britenes statsminister Theresa May og Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon i årene fremover. May har et uttalt mål om å sette i gang utmeldingsforhandlingene i mars neste år.

Men en slik løsning vil bety at EU-borgere fritt kan jobbe og bo i Skottland, men ikke i England. Det vil også innebære to ulike reguleringsregimer innad i Storbritannia, for eksempel i finansnæringen, og at banker flytter fra London til Edinburgh.

Nekter ikke for problemene

Hvorfor skulle politikerne i resten av Storbritannia gå med på noe sånt? Fordi alternativet kan være en ny folkeavstemning om uavhengighet og skotsk løsrivelse fra Storbritannia.

– Hvis Storbritannia står fast på at de vil ut av de indre markedet, så vil jeg se på hvordan vi kan – og jeg vil ikke nekte et sekund for at det er utfordringer knyttet til dette – finne en måte for å beskytte Skottlands plass i det indre marked, sier Skottlands førsteminister, ifølge BBC.

Sturgeon, som representerer det skotske nasjonalistpartiet SNP, får imidlertid ikke støtte fra sine kolleger i det konservative partiets gren i Skottland. Partiets finanspolitiske talsmann kaller en EØS-modell «fullstendig uaktuelt».

– Norge forholder seg til at Skottland er en del av Storbritannia. Det er derfor ikke grunnlag for å diskutere skotsk tilknytning til EFTA og EØS, sier Ane Haavardsdatter Lunde, pressetalsperson i Utenriksdepartementet.

Norge har tidligere vært skeptiske til tanken på et britisk medlemskap i EFTA.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Les mer om

  1. Skottland
  2. EØS
  3. Brexit
  4. London
  5. Storbritannia
  6. EU
  7. EU-direktiv