Partiet hans ble startet av tidligere nazister. Søndag kan han bli president i Østerrike.

Etter nesten ett års valgkamp og to mislykkede valgforsøk stemmes det igjen i Østerrike. Kanskje får EU sitt første statsoverhode fra ytre høyre.

Norbert Hofer (45) passer godt inn i forestillingen om en nasjonalistisk østerriker: Han går gjerne bevæpnet, men har ikke Glock’en på seg under valgkampen, og han er medlem av det verdikonservative, tradisjonelle brorskapet «Marko-Germania». Han fulgte i sin fars fotspor som politisk engasjert for Frihetspartiet (FPÖ, Freiheitliche Partei Österreichs), et parti som ikke er helt som andre høyrepopulistiske partier i Europa: Det er eldre, stiftet allerede i 1955, og det hadde en storhetstid rundt årtusenskiftet: før andre slike partier blomstret.

– Frihetspartiet ble opprinnelig startet av tidligere nazister for tidligere nazister. Partiet var den gang sterkt antisemittisk, sier Cathrine Moe Thorleifsson, sosialantropolog knyttet til Universitetet i Oslos nye Senter for ekstremismeforskning, C-REX.

Storhetstid under Jörg Haider

Utover 70- og 80-tallet ble partiet mer liberalt, før det igjen tok en høyresving. – Frontfiguren Jörg Haider likte ikke hvordan partiet hadde beveget seg mot sentrum. Han hadde personlig kontakt med tidligere nazister og kom med utsagn som at innvandrere er parasitter, påpeker Thorleifsson.

• Kommentator Ola Storeng: Marine Le Pen kan vinne valget i Frankrike og ta knekken på euroen

Under den karismatiske Haider hadde partiet en storhetstid. I valget i 1999 ble partiet nest størst med 26,9 prosent av stemmene og deltok fra året etter i regjering. Fra EUs side ble FPÖ betraktet som et ekstremistparti og de startet sanksjoner mot Østerrike på grunn av regjeringsdeltagelsen. I ettertid regnes EUs linje som mislykket, og en medvirkende årsak til manglende tilsvarende reaksjoner på blant annet utviklingen i Ungarn.

Hvor ekstremt er partiet nå?

Under den nåværende partilederen Heinz-Christian Strache har partiet igjen vunnet kraftig i oppslutning. Strache pleier tette bånd til Marine Le Pen og hennes Front National og til Geert Wilders i Nederland. Partiet anser innvandring og de liberale elitene som de to største truslene mot nasjonen. FPÖ er EU-skeptisk og har også en russiskvennlig profil.

Norbert Hofer regnes som partiets milde ansikt utad. Derfor kalles han ofte «ulv i fåreklær», eller «ulv i sauepels», som det heter på tysk, noe han selv benektet med utsagnet: – Det er jeg ikke. Jeg har overhodet ingen pels.

– Hva er det med Østerrike som gjør at halvparten av velgerne faktisk støtter en kandidat fra et ytterliggående parti?

– FPÖ har nærmest hatt monopol på to temaer i en årrekke: EU-skepsis og innvandring. Så ble begge temaene reaktualisert gjennom flyktningkrisen, sier Thorleifsson. – I tillegg kommer det faktum at Østerrike aldri har hatt noe ordentlig krigsoppgjør, i motsetning til Tyskland. Rommet for et slikt parti har dermed alltid vært større, det politiske landskapet har hatt mange gråsoner. Nå er det også nytt fokus på ideen om den innfødte europeeren som truet, en slags nostalgi for fortiden gjør seg gjeldende.

Reaksjon mot tverrpolitisk samarbeid

Professor Elin Nesje Vestli ved Høgskolen i Østfold tror ikke flyktningkrisen er hovedforklaringen på at så mange er villige til å stemme på FPÖs kandidat. Hun ser heller den politiske situasjonen som en reaksjon på at en storkoalisjon mellom de konservative og sosialdemokratene i flere tiår har vært normal regjeringsform. Slik vannes forskjellen mellom høyre og venstre ut, og følelsen av at uansett hva velgerne stemmer, regjerer den samme «eliten».

– Mange som vil ha endring, stemmer Hofer. Han har også sagt at han er villig til å avsette en regjering som bare krangler internt. Fok er lei av den klassiske etablerte politikken som bare snakker og ikke utfører, sier Vestli. – Andre saker som preger valgkampen er «Öxit», altså om Østerrike bør melde seg ut av EU. Hofer spekulerte offentlig i dette for noen måneder siden, men har senere moderert seg kraftig. De fleste østerrikere ønsker ingen Öxit, noe som nok var grunnen til at Hofer rodde tilbake.

Vestli beskriver Frihetspartiet som et sammensatt parti, men med klart brune trekk og nære forbindelser til høyreekstreme miljøer. – Store deler av partiet ser seg også som en del av en antieuropeisk europeisk bevegelse, sier Vestli.

Valget er helt åpent

Velgermassen er delt på midten, og utfallet av søndagens valg er helt i det blå. Til tross for at presidenten i høy grad er en symbolfigur, føler mange østerrikere nå at fremtiden og landets internasjonale ry står på spill. – Valget kalles hyppig et «veivalg», først og fremst av Alexander Van der Bellens støttespillere, sier Vestli.

Valget fremstilles da som et valg mellom et nasjonalistisk, innovervendt Østerrike preget av frykt eller et åpent, fremtidsrettet, europeisk land.

Men heller ikke Van der Bellen er ukontroversiell. Den 72 år gamle økonomiprofessoren stiller formelt som uavhengig kandidat, men var i flere år leder for De grønne. For mange velgere fremstår han som et politisk ytterpunkt med sin åpne flyktningpolitikk, omfavnelse av EU og liberale verdier. For mange østerrikere sitter det like langt inne å stemme på ham som på Hofer.

Talende for skjebnefølelsen som nå bølger gjennom landet, er det kanskje at en appell holdt av en Holocaust-overlevende til støtte for Van der Bellen ble delt tre millioner ganger på et par døgn: – Dette er kanskje mitt siste valg, sier den 89 år gamle Gertrud og oppfordrer særlig alle unge om å gå til urnene. Hun uttrykker spesielt sin uro over at Frihetspartiets leder Strache nylig hevdet at borgerkrig i Europa er mulig.

Her kan du se videoen med engelsk tekst.

Ingen våger seg utpå med prognoser disse siste dagene før valget. Marginene er for små, så små at det faktisk har dødd flere i Østerrike i løpet av valgkampen enn stemmedifferansen var mellom de to kandidatene ved valget i mai. Også en gruppe nye velgere er blitt gamle nok til å stemme. Antagelig er det er den som mobiliserer flest hjemmesittere som vinner denne gangen.

• Nye politiske tider i Europa: Protestpartiene fosser frem

Blir det Hofer, vil det vise seg om han er en ulv i fåreklær, eller kanskje heller en rev i fåreklær – som en konservativ politiker formulerte det i en artikkel i Die Presse om hvor høyreorientert Hofer egentlig er.

– Da vil også protestene i Østerrike igjen bli synlige, slik vi så det da Kurt Waldheim ble president i 1986, og igjen da FPÖ satt i regjering. Landet har en kraftfull politisk protestkultur, sier Vestli. Hun legger til at den dominerende følelsen i landet etter valget – uansett vinner – nok vil bli at den lange valgkampen endelig, endelig er over.