Verden

Dette er landene som kan få kjørt seg når Trump tar over makten

LONDON (Aftenposten): Europa «må levere» på USAs krav om en kraftig økning i forsvarsbudsjettene, mener Jens Stoltenberg. Men en rekke land ligger milevis unna NATOs mål.

USAs påtroppende president Donald Trump kan gi NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg drahjelp i prosessen med å få NATO-landene i Europa til å bruke to prosent av sitt BNP på forsvar.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Budskapet fra statsminister Theresa May er det samme som kommer fra president Obama og fra påtroppende president Trump: Europeerne må bidra mer. Det er ikke rimelig at USA bærer en så stor del av byrden, sier NATO-sjef Jens Stoltenberg til Aftenposten.

Onsdag kveld møtte han britenes statsminister i London. Der var den skjeve fordelingen mellom NATO-landene i Europa og USA igjen et av hovedtemaene.

Britene er sammen med USA to av fem NATO-land som oppfyller målet om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar.

NATO-sjef Jens Stoltenberg møtte britenes statsminister Theresa May i 10 Downing Street onsdag kveld. Britene er et av fire land i Europa som oppfyller NATOs målsetting om å bruke to prosent av BNP på forsvar.

Trump kan gi ekstra drahjelp til Stoltenberg

Før presidentvalget i USA gikk Donald Trump lenger enn noen av de andre kandidatene da han truet med at USA ikke vil stille opp for NATO-allierte som ikke betaler sin del av regningen.

Stoltenberg snakket med Trump på telefonen før helgen og sier at den påtroppende presidenten understreket at USA står ved sikkerhetsgarantien til Europa, men at han også «formidlet tydelig» at Europa må gjøre mer.

– Dette er et budskap som absolutt er forståelig. USA har også mange ting de gjerne vil bruke mer penger på. I dag står de for rundt 70 prosent av forsvarsutgiftene i NATO, sier Stoltenberg.

Nå venter flere at trykket på europeiske NATO-allierte vil øke. Dermed kan valget av Trump å gi Stoltenberg ekstra drahjelp i gjennomføringen av det som er et av hans viktigste mål som generalsekretær.

– Det er ingen tvil om at spørsmålene rundt byrdefordeling og økte forsvarsbudsjetter vil bli mer fremtredende fremover, både offentlig og internt i NATO. Endel land vil nok få høre det ganske tydelig, sier en NATO-diplomat til Aftenposten.

  • I Vest-Europas fattigste område har innbyggerne ett krav: Innvandringen må kuttes.

Mange har en lang vei å gå

Tall fra NATO viser at en rekke land ligger svært langt unna målet om å bruke to prosent av BNP på forsvar. For eksempel må syv av alliansens land doble størrelsen på sine budsjetter for å komme i mål, blant dem store land som Spania og Canada.

Norges er blant de bedre i alliansen, men har fortsatt en lang vei til målet. Forsvarsbudsjettet utgjorde 1,54 prosent av BNP i 2016. For at Norge skulle nådd opp på til målet måtte budsjettet ha blitt økt med cirka 15 milliarder kroner.

Av de ti landene som ligger helt på bunn, befinner fire seg lenger bak målet i dag enn de gjorde for tre år siden.

– Disse landene har en betydelig jobb å gjøre, men det finnes også land som i løpet av få år har klart å nær doble sine forsvarsbudsjetter. Bildet er variert, sier Stoltenberg.

Han trekker frem Polen og land i Baltikum som positive eksempler. Litauens nye statsminister varslet tidligere denne uken at de planlegger å oppfylle målet om to prosent innen slutten av 2017 eller starten av 2018.

Trump en «kraftig vekker»

Tyskland er et av landene som ligger langt bak målet og som har stor nok økonomi til at en økning i budsjettene virkelig vil monne i NATO-sammenheng. De bruker i dag 1,2 prosent på forsvar.

Om Tyskland skulle øke nok til nå målet på 2 prosent, vil det innebære en styrking av forsvarsbudsjettet på hele 28 milliarder dollar. Det er mer enn det firedobbelte av Norges totale forsvarsbudsjett.

Landet har planlagt å øke forsvarsbudsjettet fra 34 til 39,2 milliarder euro fra 2015 til 2020, men dette er langt fra nok til å nærme seg NATOs toprosentmål.

Etter Trumps seier sier Norbert Röttgen, lederen for utenrikskomiteen i den tyske forbundsdagen, at det er ikke er til å unngå at Europa og Tyskland må ta et langt større ansvar.

– Vi må gjøre oss klare for dette går mye raskere enn vi har gjort de siste årene. Dette er en kraftig vekker, sier han til Financial Times.

NATO-sjef Stoltenberg sier til Aftenposten at han ikke vil spekulere i hva som vil skje med samholdet i alliansen dersom landene ikke klarer å oppfylle målet om 2 prosent.

– Ingen forventer at alle land skal nå 2 prosent med en gang, men når regjeringssjefer har lovet hverandre at de skal nå målet over en tiårsperiode, er det all grunn til å forvente at de lager en realistisk plan for hvordan målet skal nås og starter prosessen.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Les mer om

  1. Tyskland
  2. EU
  3. Jens Stoltenberg
  4. London