Verden

Hva vet vi om terrorangrepet i Ankara

Nesten hundre mennesker er drept i det som skal være det dødeligste terrorangrepet i Tyrkias historie. Ingen har tatt på seg skylden.

Familiemedlemmer til ett av ofrene for bombene, Korkmaz Tedik, sørger ved hans kiste under en begravelsesseremoni i Ankara søndag. UMIT BEKTAS

  • Silje Rønning Kampesæter
  • Åshild Eidem
  • Robert Gjerde

Da det smalt i Ankara lørdag formiddag tok det ikke lang tid før meldingen om de første drepte kom inn. Utover dagen fortsatte tallet på antall drepte å stige, samtidig som spørsmålene begynte å reise seg. Hvem sto bak, og ikke minst hvorfor? Aftenposten har samlet noen punkter om det vi vet, og det vi ikke vet i denne artikkelen.

Dette vet vi:

*** Hva som skjedde:** Lørdag formiddag ble to bomber detonert i Tyrkias hovedstad Ankara. De to eksplosjonene skjedde med bare sekunders mellomrom og omtrent 50 meter fra hverandre. Angrepet skjedde da fredsdemonstranter var samlet ved jernbanestasjonen i byen for å protestere mot den eskalerende volden som har brutt ut i den betente konflikten mellom den tyrkiske regjeringshæren og kurdiske opprørere i det sørøstlige Tyrkia. Demonstrantene hadde kommet fra flere steder i Tyrkia. De gjorde seg klare til en marsj videre nordvestover.

*** Hvem som deltok i demonstrasjonen:** Arbeidsorganisasjoner og den politiske venstresiden, i tillegg til det prokurdiske partiet HDP.

Likene blir tildekket med bannere fra demonstrasjonen.

*** Hvor mange som er drept og skadet:** Ifølge de siste offisielle tallene fra tyrkiske myndigheter er 95 mennesker drept og rundt 250 mennesker såret. Samtidig hevder det prokurdiske partiet HDP at det reelle dødstallet nå er 128 mennesker, men det er ikke bekreftet av myndighetene.

  • Aftenpostens korrespondent er i Ankara og har snakket med vitner til eksplosjonen. — Vibrasjonene gikk gjennom marg og ben
    *** Myndighetenes reaksjoner:** Statsminister Ahmet Davutoglu sa det var klare tegn til at angrepet, som kostet minst 97 mennesker livet, ble utført av to selvmordsbombere. Han rettet mistanken mot enten Den islamske staten (IS), den kurdiske PKK-geriljaen eller venstreradikale, og beskyldte gjerningsmennene for å angripe tyrkisk enhet, demokrati og stabilitet. President Recep Tayyip Erdogan var i Istanbul da angrepet skjedde. Han avbrøt umiddelbart turen og reiste tilbake til hovedstaden med en bønn til sine landsmenn om å stå sammen i solidaritet og besluttsomhet som et svar på terroren

Tyrkiske myndigheter sier søndag at det ikke er aktuelt å utsette det planlagte valget til nasjonalforsamlingen 1. november på grunn av terroren.

Samtidig gjennomførte Tyrkia søndag nye angrep mot den kurdiske PKK-geriljaen sørøst i Tyrkia og i Nord-Irak, ifølge Reuters. Det skjer til tross for at PKK lørdag erklærte en ensidig våpenhvile etter terrorangrepet – såfremt de ikke selv blir angrepet.

*** Opposisjonens reaksjoner:** HDPs leder Selahattin Demirtas anklager det han kaller «den tyrkiske mafiastaten» for å stå bak terroranslaget og mener det er usannsynlig at Tyrkias mektige sikkerhetstjeneste ikke kjente til angrepet på forhånd.

*** Folkets reaksjoner:** Både i hovedstaden Ankara og på Taksim-plassen i Istanbul samlet det seg i går kveld hundrevis av demonstranter som anklaget myndighetene selv for å stå bak. «Erdogan må gå» og «AKP er mordere» var blant slagordene mot president Tayyip Erdogan og partiet hans.

Hvorfor har konflikten mellom PKK og tyrkiske myndigheter blusset opp igjen:

Les også

Slik ble våpenhvilen i Tyrkia sprengt i stykker

Dette vet vi ikke:

*** Hvem som står bak angrepet:** Mye tyder på at selvmordsbombere sto bak, men ingen har tatt på seg ansvaret for de to bombene. Det tok imidlertid ikke mange timene før folk startet å peke finger. Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu sier han tror IS, PKK eller venstregrupper står bak eksplosjonene, mens det prokurdiske partiet HDPs leder Selahattin Dermitas mener det han kaller «den tyrkiske mafiastaten» står bak, og at det er helt usannsynlig at Tyrkias mektige sikkerhetstjeneste ikke kjente til angrepet på forhånd.

Søndag ettermiddag sa tyrkiske sikkerhetskilder til Reuters at "den foreløpige granskingen peker mot at Den islamske staten (IS) sto bak de to bombene". En kilde viser til at lørdagens bombeangrep har likhetstrekk med selvmordsbomben i juli i byen Suruc i nærheten av den syriske grensen.

Politiet avfyrte skudd i luften for å spre demonstranter som hadde samlet seg etter eksplosjonen. Demonstrantene ropte slagord mot politiet og kalte dem «mordere». Mengden løste seg etter hvert opp etter at politiet grep inn, ifølge en journalist fra nyhetsbyrået AFP.

En av organisasjonene som deltok i det som skulle være en fredsmarsj var Den tyrkiske legeforeningen. Flere forteller at de ble hindret i å redde menneskeliv.

Forsker til Aftenposten: — Angrepet er tydelig rettet mot et spesifikt område i tyrkisk politikk

Den politiske konteksten:

Forholdet mellom det prokurdiske partiet HDP og president Recep Tayyip Erdogan har ikke vært på topp etter valget den 7. juni – da HDP sørget for at Erdogans presidentreform-drømmer ble knust. For første gang siden 2002 mistet Erdogans parti AKP sitt rene flertall i nasjonalforsamlingen.

I juli startet tyrkisk påtalemyndighet en etterforskning av begge HDP-lederne Salahattin Demirtas og Figen Yuksekdag. Yuksekdag anklages for å ha rost den væpnede kurdiske gruppen YPG, som opererer i Syria med støtte fra USA. Bakgrunnen for siktelsen er YPGs bånd til den væpnede kurdiske organisasjonen PKK, som Tyrkia anser for å være en terrorgruppe. Demirtas etterforskes fordi han angivelig oppfordret folk til å ta til våpen under demonstrasjoner i byen Diyarbakir i fjor, ifølge nyhetsbyrået Anatolia.

Samtidig har Erdogan erklært krig mot både Den islamske staten (IS) og det kurdiske arbeiderpartiet PKK, og opphevet våpenhvilen med PKK fra 2013. PKK har gjentatte ganger angrepet tyrkiske sikkerhetsstyrker. Samtidig er flere kurdiske byer utsatt for kraftige angrep.

Tyrkia er sterkt påvirket av krigen i Syria, og har tatt imot 2 millioner flyktninger. I juli bombet Tyrkia IS i Syria for første gang.

Lørdagens angrep skjer etter lignende angrep de siste månedene: Det første fant sted 6. juni, to dager før parlamentsvalget. Flere tusen mennesker hadde samlet seg til en valgsamling for det prokurdiske partiet HDP i den kurdiske byen Diyarbakir. Eksplosjonene tok livet av fire og skadet over 100 mennesker. Det andre fant sted i Suruc ved den syriske grensen 20. juli. 33 unge prokurdiske aktivister ble drept og over 100 såret.

Siri Neset har forsket på tyrkisk politikk i flere år. I dette intervjuet svarer hun på spørsmål om situasjonen i Tyrkia nå – og videre fremover.

Interessert i flere nyheter fra Midtøsten? Følge vår Midtøsten-korrespondent påFacebookogTwitter.

  1. Les også

    «I en bag lå en mobiltelefon og lyste. Noen ringte og ringte, uten å få svar»

  2. Les også

    Alle skylder på alle etter angrepet

  3. Les også

    «Da jeg reiste meg opp etter eksplosjonene, lå det kroppsdeler overalt»

taa30435-wocCUUOBcj.jpg TUMAY BERKIN

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Opposisjonsledere pågrepet i Tyrkia

  2. VERDEN

    Opposisjonsledere pågrepet i Tyrkia

  3. VERDEN

    Massepågripelse etter terrorangrep i Tyrkia: 568 pågrepet i 28 byer

  4. VERDEN

    Dødstallene stiger i Istanbul - 235 pågrepet etter terrorangrepet

  5. VERDEN

    Terror fra alle kanter i Tyrkia

  6. VERDEN

    Enda en HDP-politiker pågrepet i Tyrkia