Verden

De har funnet 35 ledige kvadratmeter i et proppfullt Sverige

Tre mann i stuen og én på kjøkkenet. Slik bor og sover Basil Awamleh (25) og vennene hans.

Basil Awamleh (i midten) bor på ett rom og kjøkken i Vänersborg. Han gir husly til en brødretrio fra hjembyen Yarmouk i Syria: Sameh (t.v.), Mohammad (t.h.) og yngstemann Samer, som var på boligjakt i Helsingborg da Aftenposten kom på besøk.
  • Mona W. Claussen
    Mona W. Claussen
    Journalist
Basil Awamleh (foran) bor på ett rom og kjøkken i Vänersborg. Han gir husly til en brødretrio fra nabolaget hjemme i det ødelagte Yarmouk i Syria: Sameh (t.v), Mohammad (t.h.) og yngstemann Samer, som var på boligjakt i Helsingborg da Aftenposten kom på besøk.

— Klart det er trangt. Men vi finner løsninger. Vi legger oss på likt klokken 23 og står opp klokken 07. Telefonsamtaler tar vi utendørs, sier medisinstudenten. Han og de tre andre er statsløse palestinere fra syriske Yarmouk. Nå forsøker de å finne fotfeste i småbyen Vänersborg ved Vänerns sydvestre spiss.

Som alle andre nyankomne vet de hva som gjelder i Sverige: Kom deg ut av asylmottaket, skaffe deg en adresse. Først da ruller apparatet i gang med språkkurs, jobbpraksis og økonomisk etableringsstøtte.

Egen adresse er altså alfa og omega, men å finne en, er alt annet enn lett.

Bensin til asylkrangelen

Boligbyggingen har ligget lavt i en årrekke. Samtidig har folketallet skutt i været. I løpet av en tiårsperiode trenger Sverige over 700.000 nye boliger, de fleste av dem i og ved Stockholm, Göteborg og Malmö.

Det er først og fremst billige utleieboliger som mangler.

Unge voksne får ikke flyttet hjemmefra. Studenter leter med lys og lykte etter et krypinn. I den samme køen står immigrantene. Mange tar inn hos slektninger og andre landsmenn, sover på flatseng og i kott.

Les også: Stor misnøye med svensk integrasjonspolitikk - nå kommer nye rutiner for alle nye asylsøkere

0110boligbyggingblaa-Irwu1Ds48d.jpg

Trangboddheten er grundig dokumentert, og situasjonen gir drivstoff til den hissige innvandringsdebatten.Noen mener innvandringen har skylden, ettersom det er immigranter og folk med én eller to utenlandsfødte foreldre som står for de siste årenes befolkningsvekst.

Andre peker på Fredrik Reinfeldts regjering, som styrte Sverige fra 2006 til 2014. Politikere som står for en liberaI asylpolitikk, må sørge for at boligmarkedet holder tritt — ellers styrer man mot konflikt, sier kritikere. (Se grafikken over.)

Mye folk, få nye boliger

— I 2007 fjernet regjeringen Reinfeldt så å si all statlig støtte til boligbygging. Byggeaktiviteten falt, og finanskrisen bidro ytterligere til å holde investeringene nede, sier økonomen Hans-Åke Palmgren i det statlige Boverket.

- Under den økonomiske krisen valgte man i både Norge, Danmark og Finland å stimulere boligbyggingen med statlige penger. Det skjedde ikke i Sverige, legger han til.

- Svensk boligbygging lå langt under nordisk nivå også da Reinfeldts forgjenger, sosialdemokraten Göran Persson, var statsminister?

De blåmerkerte kommunene mangler boliger til nyankomne - tilbudet matcher ikke etterspørselen. De gule kommunene oppgir av det er balanse i boligmarkedet.

— Det stemmer. Men i denne perioden var det ganske godt samsvar mellom befolkningsutvikling og bygging, korrigerer Palmgren. Les også: I det siste har svenske holdninger til innvandring endret seg kraftig - se hva som har skjedd

Boligminister Mehmet Kaplan (Miljöpartiet) i dagens rødgrønne regjering mener Reinfeldts politikk førte galt av sted:

— Bolignøden tiltok kraftig under den borgerlige regjeringens åtte år ved makten. Likevel valgte de å prioritere skattekutt fremfor å investere i boliger, sier han til Aftenposten.

Dette er en beskrivelse som det største borgerlige partiet, Moderaterna, ikke kjenner seg igjen i.

— Allianseregjeringen jobbet aktivt med regelforenklinger, og det ga resultater. Fra 2013 økte byggingen kraftig, sier partiets boligpolitiske talskvinne Ewa Thalén Finné.

For lite, for stort, feil sted

Dette er likevel ikke nok, mener den rødgrønne regjeringen, som kom til makten i fjor. Den har nå presentert en milliardpakke med investeringsstøtte til klimasmarte og billige utleieboliger, finansiering av nye studentboliger og bonus til kommuner som øker byggetakten.

— Det er lenge siden Sverige så en like stor satsing. Vi har også latt oss inspirere av Norge og introduserer såkalte bymiljøavtaler for kollektivsatsinger, sier boligminister Mehmet Kaplan.

Mehmet Kaplan.

Spørsmålet er om det er tilstrekkelig. For Sverige sliter også med en særegen treghet i boligmarkedet. Både unge og gamle kvier seg for å selge boligen sin og kjøpe noe som passer dem bedre. De bor heller for smått, for stort eller i feil kommune. Grunnen er at alle må skatte 22 prosent av nettogevinsten ved boligsalg. (I Norge slipper vi skatt om vi har eid boligen i to år og bodd der i minst ett av dem.) Et svensk ektepar som selger villaen og får fem millioner mer enn de ga for den på 1970-tallet, må altså ut med 1,1 millioner kroner til staten. De får riktignok fradrag for vedlikeholdsutgifter, men mye penger blir det likevel. Folk vil ikke pådra seg en slik skattegjeld, de blir heller boende.

Les også: Usikker på eiendomsskatten i Norge? Her er de ti dyreste kommunene

— Denne skatten må vekk. Man kan i stedet øke den vanlige eiendomsskatten, som nylig ble justert ned, mener Stellan Lundström, professor i eiendomsøkonomi.

Dette har regjeringspartiet Socialdemokraterna ingen planer om å gjøre, selv om Boverkets konklusjon er klar: Det er umulig å løse den svenske boligkrisen hvis man ikke utnytter eksisterende boliger på en bedre måte.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Basil Awamleh (i midten) og brødreparet Sameh (t.v.) og Mohammad Sobuh (t.h.) bor i en lavblokk i Vänersborg sammen med de to sistnevntes lillebror Samer. Løsningen er midlertidig, de må snart finne andre boliger.

Trekker kølapp

Jakten på politiske løsninger er foreløpig til liten hjelp for Basil Awamleh og samboerne hans, brødretrioen Mohammad (36), Sameh (34) og Samer Sobuh (30). Mennene som har bakgrunn i arkitektur og universitetsadministrasjon i Yarmouk, ønsker etter hvert å hente koner og barn til Sverige. Da må de ut på ny boligjakt.

— Jeg tegnet familiens hus i Yarmouk. Vi hadde 160 kvadratmeter. Stuen var stor og vakker, sier arkitekten Mohammad og skildrer rommet med hendene.

- Men krigen tok huset, det er ingenting igjen av det, legger han til. Nå tar han plass i Sveriges lange, lange kø av boligsøkere.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook

Les også

  1. Lærer flyktningene svensk på dugnad

  2. Pass på, snart blir de svenske pengene ugyldige

  3. Finlands utenriksminister får kjeft for diplomatisk tabbe

Les mer om

  1. Skatter og avgifter
  2. Bolig
  3. Boligmarkedet
  4. Svensk politikk
  5. Sverige