Norske domstoler trekker seg fra EØS-samarbeid med Polen. Begrunnelse: tilliten er borte.

Justisreformene i Polen er møtt med massiv kritikk. Nå setter den norske domstolsadministrasjonen foten ned.

De norske EØS-midlene går blant annet til å styrke justisvesenet i mottagerlandene. Domstolene er involvert i slikt samarbeid med flere land. Nå gir domstolenes administrasjon opp å få til en avtale med Polen.

– Vi kan ikke være partnere med et justisdepartement som aktivt undergraver domstolenes funksjon, sier direktør Sven Marius Urke i Domstolsadministrasjonen.

Urke prøvde i det lengste å få på plass en avtale. Etter nesten tre år kastet han inn håndkleet. Parallelt med en dialog som ofte virket konstruktiv, har nedbyggingen av rettsstaten bare fortsatt.

– At den norske dommerforeningen har bedt oss om å avslutte, har også vært viktig. Dette er et domstol-til-domstol-samarbeid. Uten dommere går det ikke, sier han.

– Gjør domstolene til politisk redskap

Urke jobbet i 12 år på Balkan med utviklingen av uavhengige domstoler der. Han opplevde tidvis at evnen til å bygge opp uavhengige domstoler kunne svikte, men i tilfellet Polen er det annerledes. Det handler om viljen, påpeker han.

– Polen ønsker rett og slett å gjøre domstolene om til et politisk redskap. Ingen land i Europa har hatt en så entydig rask negativ forandring som Polen, sier han. – Dette er helt eksepsjonelt i europeisk rettsstatsutvikling.

Urke frykter også at et fortsatt samarbeid ville kunne bli misforstått som en aksept av justisreformene.

• Lederen for Polens høyesterett møtes med svertekampanjer og hat.

– Skriver ikke under

Utenriksdepartementet kommer ikke til å skrive under på avtalen innen justissektoren.

– I lys av utviklingen i Polen den siste tiden og beslutningen fra domstolsadministrasjonen er det klart at norske myndigheter ikke vil skrive under på avtalen slik denne nå er skissert. Dette er et sterkt signal til polske myndigheter som viser bekymringen den norske regjeringen har for utviklingen for rettsstaten og domstolenes uavhengighet i Polen, sier statssekretær Audun Halvorsen ifølge en pressemelding.

Norge har satt av nærmere 700 millioner kroner i EØS-midler til justissektoren alene i den inneværende perioden. Domstolsadministrasjonen er en av fire partnere på norsk side.

Polen er den største mottageren av EØS-midler. Tilsammen får landet over 8 milliarder EØS-kroner i perioden 2014–2021.

Internasjonalt press

For en måned siden demonstrerte dommere fra Norge og mange andre land i Warszawa. De støttet polske kolleger i kampen mot den såkalte munnkurvloven. Loven ble vedtatt. Det er nå forbudt for dommere å kritisere regjeringens justisreformer. Den første saken mot en dommer som anklages for brudd på denne loven, skal opp 20. mars.

• Kronikk om justisreformene: EU nøler foran kanten av stupet

Så sent som i forrige uke skrev lederne for fem partifraksjoner i EU-parlamentet et felles brev der de ba om at EU må forsterke presset mot Ungarn og Polen. De mener at den såkalt Artikkel 7-prosessen, der landene kan miste stemmeretten, ikke følges opp tilstrekkelig.

Aftenposten har kontaktet det polske justisdepartementet for en kommentar.