Verden

De siste 50 år er bare to blitt presidentkandidat uten en seier i Iowa eller New Hampshire

Historiske tall gir Pete Buttigieg og Bernie Sanders grunn til litt ekstra selvsikkerhet etter de to første nominasjonsvalgene.

Pete Buttigieg (t.v.) og Bernie Sanders har gjort det skarpest i de to første nominasjonsvalgene i Det demokratiske partiet. Sanders har nylig også tatt ledelsen i enkelte nasjonale meningsmålinger. Her er de fotografert sammen under en kandidatdebatt i september i fjor.
  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

Bernie Sanders (78) slo Pete Buttigieg (38) knepent i demokratenes primærvalg i New Hampshire natt til onsdag. Uken før vant Buttigieg så vidt over Sanders i Iowa.

– Det kan nå se ut som en kamp mellom disse to, den radikale kandidaten Sanders og den moderate demokraten Buttigieg, sier Ole O. Moen.

Han er historiker, tidligere professor i Nord-Amerika-studier og forfatter av flere bøker om USA og amerikansk politikk.

Moen mener visepresident Joe Biden (77) må gjøre et «voldsomt comeback» om han skal gå seirende ut og bli demokratenes presidentkandidat.

Bernie Sanders talte til sine tilhengere etter triumfen i New Hampshire.

Ingen dårligere enn fjerdeplass

Iowa og New Hampshire er de første to delstatene som nominerer, en status de stort sett har hatt alene de siste 50 år.

En opptelling Aftenposten har gjort av nominasjonsvalgene i begge partier i disse statene siden 1972, viser følgende:

  • Bare to personer er blitt presidentkandidat for sitt parti uten å vinne enten Iowa eller New Hampshire: Bill Clinton i 1992 og George McGovern i 1972.
  • Ingen er blitt presidentkandidat for sitt parti uten minst en annenplass i én av disse to delstatene.
  • Ingen nominert presidentkandidat har fått dårligere plassering enn en fjerde plass: John McCain i Iowa i 2008.
  • På den annen side: Har du hørt om Tom Harkin og Paul Tsongas? Ikke? Disse to demokratene vant Iowa og New Hampshire i 1992, det året da Bill Clinton ble kandidat og senere president.

– Gir pekepinn

– Historien sier oss at nominasjonen i Iowa og New Hampshire gir en pekepinn om det endelige resultatet. Det er likevel ikke hugget i stein at vinnere her blir partiets kandidat, sier Ole O. Moen.

Pete Buttigieg (t.v.) jublet over en sterk annenplass i New Hamsphire sammen med moren Jennifer Montgomery og ektemannen Chasten Buttigieg.

Klobuchar, Biden og Warren

Tallene fra årets innledende runder er med andre ord oppløftende for Sanders og Buttigieg, som kapret de første to plassene i begge statene.

Ingen av de tre andre ledende kandidatene har til nå oppnådd resultater som historisk har vært gode nok til å bli nominert til slutt:

  • Amy Klobuchar (59), senator fra Minnesota, kom på 5. plass i Iowa og oversteg forventningene i New Hampshire med en svært sterk 3. plass. – Hei, Amerika. Jeg er Amy Klobuchar, og jeg vil slå Donald Trump», sa hun da resultatet var klart.
  • Joe Biden, tidligere visepresident, har stort sett ledet på riksdekkende målinger siden han meldte seg på. I Iowa endte han på 4. plass, i New Hampshire fikk han 5. plass. Bidens håp ligger i å vinne overbevisende i Sør-Carolina 29. februar og slik gå inn i den såkalte «supertirsdag» 3. mars i medvind.
  • Elizabeth Warren (70), senator fra Massachusetts, nådde tilsynelatende toppformen i fjor høst, men har slitt mer siden. I Iowa kom hun på 3. plass og i New Hampshire på 4. plass.
Les også

En sosialist som fester grepet, en gullkantet tredjeplass og et felt som endelig krymper. Dette er det viktigste fra nattens primærvalg.

Amy Klobuchar tok en solid tredjeplass i New Hampshire.

Biden: Så vidt begynt

Ole Moen tror kaoset i årets Iowa-valg vil føre til en endring av prosessen neste gang. Han påpeker at Iowa og New Hampshire er små stater som er lite representative med 90 prosent hvite innbyggere. Nå følger Nevada og Sør-Carolina som har en langt mer variert befolkning.

Her ligger også håpet til kandidatene som fortsatt kjemper for å nå opp. Joe Bidens sjanser er særlig knyttet til stor oppslutning blant afroamerikanske velgere.

– Hittil har vi ikke hørt fra den mest engasjerte gruppen i Det demokratiske partiet, de afroamerikanske velgerne. 99,9 prosent. Det er prosentandelen afroamerikanske velgere som ennå ikke har fått stemme, sa Biden til velgere i Sør-Carolina natt til onsdag norsk tid.

Han ba folk ignorere TV-eksperter som sier kappløpet er over.

– Det har bare så vidt begynt, sa han.

Les også

  1. USAs syn på homofili markant endret på 40 år. Er amerikanerne klar til å velge en homofil president?

Les mer om

  1. USA-valget 2020
  2. Amerikansk politikk
  3. USA