Verden

Norske USA-eksperter: Et skritt i retning riksrett – men langt frem

Nå skal først Representantenes hus etterforske presidenten og så skal de ta stilling til en eventuell tiltale. Det er langt frem til riksrett.

Langt frem til riksrett, mener norske USA-eksperter. Evan Vucci / AP

  • Alf Ole Ask

Onsdagens offentliggjøring av samtalene mellom presidentene Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj gir grunnlag for nye spørsmål, mener USA-ekspert Sofie A.E. Høgestøl. En av nestorene blant USA-ekspertene i Norge, professor Geir Lundestad viser til at riksrett kan føre til økt polarisering og at Trump mobiliserer sterkere blant egne velgere.

Det var onsdag ettermiddag norsk tid at Trump offentliggjorde referat av samtalene med Zelenskyj der han ba den ukrainske presidenten etterforske Joe Bidens sønn.

USA-ekspert Ole O. Moen. Knut Falch /NTB scanpix

Ole O. Moen er tidligere professor i Nord-Amerika-studier ved Universitetet i Oslo. Han mener at både Nancy Pelosis ja til å starte riksrettsprosedyre og offentliggjøring av samtalene med Ukrainas president, gjør at det tas et stort skritt nærmere en riksrettssak.

– Jeg har lest referatet og dette holder i massevis til en riksrettssak, sier Moen som legger til at en fortsatt bare har sett toppen av isfjellet. Det neste, viktige som skjer er når varsleren i saken om samtalen med Ukrainas president skal forklare seg i høringer i kongressen.

– Da kan det komme mer, sier han

Førsteamanuensis Sofie A.E. Høgestøl ved Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo

Laaangt frem

Førsteamanuensis Sofie A.E. Høgestøl ved Universitetet i Oslo sier at man ennå er meget tidlig i saken, og at det nå er justiskomiteen i Representantenes hus som formelt skal starte etterforskningen. Så vil den eventuelt komme frem til en tiltale som medlemmene av Senatet kan ta stilling til.

Ifølge henne er det mange uavklarte spørsmål i forbindelse med referatet som ble offentliggjort onsdag.

Men Høgestøl sier at i realiteten har justiskomiteen drevet etterforskning av Trump i lang tid, så det som Nancy Pelosi gjorde tirsdag var å formalisere det som har vært realitetene.

– Så får vi se om det blir noen tiltale, sier hun.

  • Forvirret om riksrett og Trump: Her er det du trenger å vite

Hun minner om at USA bare har hatt to riksrettssaker mot sittende presidenter, nemlig i 1868 mot Andrew Johnson og Bill Clinton i 1998.

Watergate-presidenten Richard Nixon trakk seg før det ble riksrettssak i 1974.

– Så spørsmålet er om vi har en 1974 situasjon eller en 1868/1998 situasjon der det ble en votering i Senatet, sier hun – men legger til at det er det for tidlig å si og at det er langt frem.

Hun viser til at ting endrer seg raskt og at det er altfor tidlig å si hvor denne saken ender.

– For to uker siden hadde vi ikke engang hørt om dette varsleret, sier hun.

Torbjørn Lindstrøm Knutsen er professor ved NTNU i Trondheim NTNU

Grundigheten blir avgjørende

Torbjørn Lindstrøm Knutsen er professor ved NTNU i Trondheim med USA som spesialfelt og sier at han også mener at men ved Pelosis uttalelser og onsdagens offentliggjøring tok et skritt nærmere en riksrettssak.

– Men prosedyren er lang. Det kan ta måneder om ikke år, sier han og viser til at riksrett er sjelden.

– Slik den politiske situasjon i dag er det lite trolig at en prøving i Senatet vil felle ham, sier Knutsen.

Men han viser, på samme måte som Høgestøl, til at det finnes en annen utvei. Nemlig at Trump trekker seg av redsel for å bli dømt, slik Richard Nixon gjorde i 1974.

– Under prosedyren i Representantenes hus må det holdes høringer med ulike vitner. I Nixons tilfelle skjedde dette i full offentlighet. Om bevisene er sterke, kan republikanere både i huset og i Senatet vende seg mot presidenten. Han vil ikke lenger være til hjelp i valgkampen når de skal gjenvelges. Men alt det står og faller på hvor grundig og substansiell den etterforskningen blir som justiskomiteen i Representantenes hus nå skal gjøre, sier han.

– Men Clinton kom ut mer populær?

– Ja, og det er noe Pelosi må ha tatt med i betraktningen når hun snudde og sa ja til å innlede etterforskningen. Dersom denne riksrettssaken ikke er substansiell, kan den bli kostbar for demokratene. Da kan en få en gjentagelse av saken mot Clinton der republikanerne, som initierte dette, tapte på det i valget, sier han.

Geir Lundestad sier en riksrettssak kan slå tilbake mot demokratene. Braastad, Audun / NTB scanpix

Stanser i Senatet

Geir Lundestad er tidligere direktør ved Nobelinstituttet og tidligere professor i amerikakunnskap. Han mener at situasjonen er meget uoversiktlig og at selv om Representantenes hus tar ut tiltale, vil Trump aldri bli dømt av det republikanske flertallet i Senatet.

– Da må 23 republikanere stemme med demokratene, sier han.

– Opinionen i USA har ikke vært så interessert i riksrettssak. Det blir interessant å se hvordan de uavhengige velgerne stiller seg til dette, sier han.

Han minner om at Clinton, som heller ikke ble dømt i sin tid, ble mer populær etter at han ble frikjent i riksrett. Da Bill Clinton gikk av som president, mente 65 prosent av befolkningen at han gjorde en god jobb. Det høyeste tallet for noen president etter andre verdenskrig.

Lundestad sier at der er meget uheldig å ha en riksrettssak gående i en valgkamp og at dette kan virke polariserende på et allerede polarisert USA.

– Det kan føre til en sterkere mobilisering av Trumps tilhengere og i verste fall vise seg å slå tilbake på demokratene, sier han.

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Trump
  3. Etterforskning

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Demokratene og eksperter: Trumps forsvarere fører en absurd argumentasjon som ville gjort Watergate lovlig

  2. VERDEN

    Oppslutningen om riksrett øker. Blir Trump kastet? Tre momenter vil avgjøre.

  3. VERDEN

    En telefonsamtale har ført Trump langt nærmere riksrett. Her er det du trenger å vite.

  4. VERDEN

    Trump ba granskerne skynde seg. Nancy Pelosi kunngjorde at hun vil stille ham for riksrett.

  5. VERDEN

    Nancy Pelosi: Innleder riksrettsgranskning mot president Trump

  6. VERDEN

    Vil tiltale Trump for maktmisbruk og blokkering av Kongressen. Alt ligger til rette for tredje riksrettssak i USAs historie.