I Russland fødes det like få barn som under krigen. Nå kaster Putin penger etter småbarnsforeldre.

MOSKVA/KHIMKI (Aftenposten): Det er demografipanikk hos russiske myndigheter. Men ikke alle unge kvinner lar seg kjøpe.

Maria Bakulina (32) bor i et palass.

Eller, mer korrekt, hun mener hun bor i et palass. For det er lite med den leide ettromsleiligheten utenfor Moskva som minner om den tradisjonelle definisjonen av palass. Men for 32-åringen representerer denne leiligheten alt hun noensinne har drømt om: Sitt eget sted der hun kan tenke fritt og gjøre som hun vil uten at noen andre blander seg inn. Det inkluderer kjæresten, som bor et annet sted i Moskva. Og det gjelder potensielle barn.

– Familie og barn er et enorm ansvar. Det er en annen verden med sine egne lover. For å leve harmonisk i denne andre verden, må du være spirituell moden. Det er ikke jeg, sier Bakulina som sier at hvis hun nå fant ut at hun var gravid, ville hun bli «dødelig fortvilet».

For Bakulina er en kvinne i fruktbar alder. Hun er utdannet teknolog og har en god jobb i et firma som produserer biltilbehør. 32-åringen har også en kjæreste som hun er glad i og som ønsker barn. Men Maria, hun har bestemt seg: Hun vil ikke.

Og hun er ikke alene. Det skremmer russiske myndigheter til handling.

En historisk tale

Det var ikke mange på forhånd som visste at 15. januar 2020 skulle bli en merkedag i russisk historie. Riktignok hadde Russlands president Vladimir Putin varslet at han skulle holde den tradisjonsrike talen til nasjonalforsamlingen den dagen, men Putin taler til det russiske folket rett som det er. Kanskje burde man ha gjettet at noe var i gjære da det ble klart at talen skulle sendes på kafeer, sykehus, biblioteker – og på de enorme bygningsflatene i hovedstaden Moskva.

Like fullt kom det som en overraskelse da Putin etter å ha talt en times tid varslet radikale endringer i det russiske politiske systemet. I dagene etterpå handlet alt om hva dette betyr for Russland – og for Putins eventuelle planer for å bli ved makten etter 2024.

Men den russiske presidenten snakket altså i over en time før han begynte å snakke om endringene. Og denne timen var et eneste stort frieri til den russiske befolkningen. Han startet med det viktigste: Russland er i trøbbel. Det fødes ikke nok barn. Fødselsraten er på samme nivå som under Annen verdenskrig, sa Putin.

Stor gulrot

Så kom Russlands lengesittende president med gulroten til russiske kvinner og menn som tenker å få barn – penger:

1. I Russland får familien tilgang på et engangsbeløp ved barn nummer to. Dette engangsbeløpet er tilgjengelig for foreldrene så lenge de kan bevise at det går til barnets beste. Dette beløpet utvides nå fra å gjelde fra barn nummer én. Summen for barn nummer to heves. Nå vil russiske småbarnsfamilier få 70.000 kroner for det første barnet og 90.000 kroner for det andre.
2. Den månedlige barnetrygden økes for ressurssvake familier. Det månedlige beløpet økes (regnes ut fra gjennomsnittslønnen i den aktuelle regionen), og den utvides også til å gjelde opp til syv år.
3. Alle 1. – 4.-klassinger skal ha tilbud om et varmt måltid på skolen.

Målet er å heve fødselsraten fra 1,48 til 1,7 på fire år.

Store utfordringer

Talen har gått fra å være ord til å bli politikk. 1. mars sikret Putins signatur ekstra penger til barnefamiliene.

Det haster for russiske myndigheter.

• I fjor sank folketallet i verdens største land med 35.600.
• I 2018 sank det med 99.700 mennesker.
• Innen 2036 er prognosen at folketallet vil ha gått fra over 146 millioner mennesker til 143 millioner mennesker.

«Fra 2022 til 2028 vil Russland oppleve et ekko av demografiske feil fra 1940, 80 og 90-tallet», heter det i en uttalelse fra Russlands statlige statistikkbyrå.

Handler ikke om penger

Maria Bakulina ler litt.

– Jeg er ikke noe særlig inne i de der politiske intrigene, sier hun og trekker på skuldrene.

– Men jeg skjønner det logiske i tankegangen. Russland trenger flere barn. Men det man glemmer er at dette ikke bare er et spørsmål om økonomi. Man må også være klar for det ansvaret som følger med, sier hun.

For 32-åringen handler det dermed ikke om hvor mye penger hun får eller har. Det dreier seg om hvem hun er som person – og vil kunne bli som mamma.

– Når dette er på plass, er det klart at økonomien spiller en rolle. Det bør være plass til et barn i et hjem, det bør få mat av høy kvalitet og klær på kroppen, sier hun.

– En svært god idé

Det er også delte meninger blant ekspertene om hvordan de store summene vil påvirke folks ønsker om å få flere barn.

Jevgenij Jakovlev, professor ved den russiske handelshøyskolen i Moskva, mener at utvidelsen og økningen av engangsbeløpet vil være effektivt.

«Engangsbeløpet ble introdusert i 2007. Ni måneder etter introduksjonen kunne man se at fødselsraten økte med 10 prosent. Og effekten har vært langvarig – helt frem til 2016, skriver han i en gjennomgang av programmet i avisen RBK.

Jakovlev mener at fallet i fødselsraten de siste årene har skyldes i hovedsak to ting:

1. Mange unge familier er i en vanskelig økonomisk situasjonen og ser dystert på fremtiden.

2. Ordningen med engangsbeløpet var varslet å ta slutt i 2017 noe som påvirket mange til å ikke å få barn.

Derfor synes han det er en svært god idé å utvide ordningen.

Det er ikke alle enige med ham i.

Handler om kvalitet

Tatijana Jefimova (35) er skeptisk til de nye tiltakene. Ikke til analysen, hun er helt enig med statsoverhodet at Russland trenger flere barn.

Hun arbeider blant annet som svømmelærer i et barnebasseng og opplever at mødrene blir eldre – og barna færre. Men midlene for å oppmuntre til flere barn, synes hun lite om:

– Penger er feil motivasjon for å få barn. Nå er jeg redd for at hvem som helst, også personer som ikke er klare for å få barn og ta vare på dem, vil få barn – bare for å få penger. Det er ikke riktig, sier hun til Aftenposten.

– Jeg er opptatt av kvalitet. Kvalitet i oppfølgingen man gir barnet, melken det får, maten det får – ja, på hele oppdragelsen. Det er bedre med kvalitet enn med kvantitet, mener jeg.

Selv ble hun gravid og fikk barn som 28-åring. Noe som anses som ikke særlig sent i Russland. Og hun vil gjerne ha flere barn – men det ville hun hatt uavhengig av hva staten tilbyr.

– Men det skader ikke at vi da vil få mer penger, jeg klager ikke.

Trend

Hun får støtte av professor i demografi Anatolij Visjnevskij.

«Det er umulig å påvirke fødselsraten. For det første er det ikke bare de vanskeligstilte som ikke får barn. Denne trenden er så absolutt til stede hos de familiene som har råd til ett barn til», sier han til avisen Novaja Gazeta.

Visjnevskijs andre poeng er at trenden i dalende fødselsrate finnes i andre utviklede land. I noen land er den høyere enn i Russland, som i Frankrike, i andre, rike land, er den lavere – som i Tyskland.

Må være klar

I Maria Bakulinas «palass» er alt slik hun liker det. Hvis hun må ta med seg jobben hjem, gjør hun det. Hvis hun vil ha sminke stående fremme, gjør hun det. Etter å ha levd med svært strenge foreldre i lang tid, føler hun endelig at hun kan puste.

– Det finnes ikke noen enkle svar i denne saken, sier hun.

– Kjæresten min peker på at feminisme er stadig mer fremtredende i populærkulturen, og han har kanskje et poeng. Men for meg handler dette i stor grad om å kjenne seg selv før man hengir seg helt og fullstendig til et annet menneske. Og da handler det om selvutvikling – ikke om økonomi, avslutter hun.

Helene Skjeggestad er Aftenpostens korrespondent i Russland.

Følg hverdagen i Moskva på Snapchat: Skjeggesnap

Flere artikler fra Norges nabo i øst: