Verden

Målet var å redde Europas økonomi etter korona. Flere dager på overtid ble de til slutt enige.

Etter år med Brexit-bråk og annet trøbbel var nattens avtale en etterlengtet seier for EU-byråkratiet. «Vanskelig», «historisk» og «fornøyd» er ordene som brukes etter at det ble enighet tidlig tirsdag morgen.

Frankrikes president Emmanuel Macron i samtale med Tysklands regjeringssjef Angela Merkel under EU-toppmøtet mandag kveld, få timer før det ble oppnådd enighet. John Thys / pool via AP / NTB scanpix

  • Vegard Tjørhom
    Journalist
  • NTB

Det var et maraton. EU-lederne vet at kontinentets økonomi treger en vitamininnsprøyting etter et halvår med pandemi. Europas økonomi har ikke hatt en større tilbakegang siden andre verdenskrig. Likevel tok det 90 timer med forhandlinger før de kom i mål.

Resultatet ble et kompromiss mellom dem som ville at krisepakken skulle være et tilskudd, og dem som ville det skulle være et lån.

Opprinnelig krevde Nederland, Sverige, Danmark og Østerrike, som døpte seg selv som «de sparsommelige fire», at all krisehjelp måtte gis som lån. Frankrikes president, Emmanuel Macron, skal ifølge BBC på et tidspunkt ha slått knyttenevene i bordet og sagt at de fire landene satte hele det europeiske prosjektet på spill.

Etter hvert godtok de en kombinasjon av lån og tilskudd i bytte mot en rabatt på EU-kontingenten. 8000 milliarder kroner er totalsummen på krisepakken.

– Det var noen få sammenstøt, men det er en del av leken, sa Nederlands statsminister Mark Rutte til Reuters etter møtet.

Etter møtet takket Østerrikes statsminister, Sebastian Kurz, statslederne for de tre andre «sparsommelige» landene.

– Historisk dag

– En historisk dag for Europa, sa Frankrikes president Emmanuel Macron tidlig tirsdag morgen.

– Jeg er svært lettet. Vi lyktes ikke i februar, men det gjorde vi nå. Det er et godt signal, var kommentaren fra Tysklands forbundskansler, Angela Merkel.

EU-president Charles Michel sier at enigheten er bevis på at EU-lederne har tro på en felles framtid.

Det vil bli satt av over 4100 milliarder kroner til å hjelpe de landene som er rammet hardest av pandemien. Italia og Spania er blant landene som man forventer vil få mest støtte. Knapt 3800 milliarder vil bli gjort tilgjengelig som lån for medlemslandene.

Rabatt på kontingent

Før toppmøtet hadde Michel lagt opp til at tilskuddsdelen skulle være på 500 milliarder euro, mens 250 milliarder skulle gis som lån med betingelser.

På forhandlingenes fjerde dag mandag ble det oppnådd enighet om at tilskuddsdelen skal reduseres til 390 milliarder euro og lånedelen økes til 360 milliarder euro.

Mot å gå med på dette får Nederland, Sverige, Danmark og Østerrike rabatt på EU-kontingenten.

Krisepakken krever nå tekniske forhandlinger blant medlemslandene samt ratifisering i EU-parlamentet. Det kan skje allerede torsdag.

  1. Les også

    EU snublet inn i koronakrisen. Nå skal tysk makt samle et splittet Europa.

  2. Les også

    Macron kaller EU-toppmøte «sannhetens time»

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Euro
  4. EU
  5. Emmanuel Macron

Koronaviruset

  1. NORGE

    Da enda en pasient med karantene hadde løyet, satte legen seg ned og skrev om sin fortvilelse

  2. NORGE

    Forbud mot alle sosiale sammenkomster: – Ukontrollerbar smittespredning i Indre Østfold

  3. NORGE

    5300 ringte koronatelefonen i går. 360 fikk svar.

  4. NORGE

    FHI vil stille klare krav til hjemmesydde munnbind

  5. NORGE

    Direkteblogg om korona

  6. KRONIKK

    Slik ligger vi an: Dette er utfordringene med koronavaksinene