Verden

FN advarer mot økt barnefattigdom i Europa

De brutale budsjettkuttene som gjennomføres i Europa, vil føre til økt barnefattigdom, advarer FN.

Athina (3) er én av stadig flere greske barn som lever i fattigdom. Ifølge en FN-rapport er det 13 millioner barn i Europa som ikke får dekket alle basisbehov, deriblant tre måltider om dagen. Foto: PER KRISTIAN AALE

  • Per Kristian Aale

13 millioner barn i EU, Norge og Island får ikke dekket to eller flere basisbehov, slik som tre måltider om dagen. Én av dem er greske Athina (3).

Hellas opplever den verste økonomiske nedgangen siden krigen. Få steder er rammet så hardt som havnebyen Perama et par mil vest for Athen. På grunn av krisen har skipsverftet gått i stå. Mange tusen har mistet jobben. Arbeidsledigheten er på mellom 80 og 90 prosent.

Skrot og skrap ligger slengt i gatene. Flokker med løshunder roter rundt i søppelet etter mat. Noen menn i fillete klær skyver på handlevogner fulle av skrapmetall. I en skråning står det tett med hvite, falleferdige murhus. I en mørk og fuktig sokkelleilighet bor Athina (3) med foreldrene. Strøm og vann er stengt av fordi de ikke har betalt regningen på to år.

Athina er én av stadig flere greske barn som lever i fattigdom.

- Det betyr at de ikke får nok mat, ikke har tilgang til helsetjenester. Det er helt uhørt i et vestlig samfunn, mener Nikitas Kanakis, sjef for hjelpeorganisasjonen Verdens leger.

Millioner av barn

Athina går ofte sulten til sengs. Hun er langt fra alene i Europa. I en stor forskningsrapport som UNICEF presenterte i Brussel i går, kommer det frem at 13 millioner barn i de 27 EU-landene, Norge og Island ikke får dekket alle basisbehovene som FN mener er nødvendig, deriblant tre måltider om dagen.

FNs barnefond har satt opp 14 basisbehov som et barn bør få dekket, og forskerne mener at et barn lever i fattigdom hvis det ikke får dekket to eller flere av disse grunnleggende behovene. Flinkest i klassen til å bekjempe barnefattigdom er de nordiske landene og Nederland. I alle disse landene er det under 3 prosent av barna som blir definert som fattige.

- De nordiske landene scorer bra. Samtidig burde tallet ha vært nærmere null siden de er svært rike, fremholder forskeren Peter Adamson som har skrevet rapporten.

Hellas kommer langt ned på listen med 17,2 prosent, men verst er situasjonen i Romania der syv av ti barn ikke får dekket alle de nødvendige basisbehovene.

Blir verre?

Tallene er fra 2009, før eurokrisen rammet Europa. Med unntak av Norge kuttes statsbudsjettene over hele Europa med hard hånd. FN advarer mot at det vil føre til økt barnefattigdom.

I rapporten pekes det på at selv familier med lave inntekter ofte har en buffer å tære på under en krise: oppsparte penger, verdier eller hjelp fra familie og venner. Derfor tar det en stund fra en krise starter til det slår ut i fattigdomsstatistikken. Jo lengre en krise varer, jo flere havner i fattigdom.

- Det første som skjer i en økonomisk krise, er at barnas velferd forsvinner fra den politiske agendaen, sier Sharon Goldfield fra UNICEF.

Adamson mener at barnefattigdom er én av de viktigste indikatorene for et samfunns helse og velvære, og at det er et mål på hva som skjer med samfunnets svakeste.

Relativ fattigdom

- Hvis et barn vokser opp i fattigdom, øker det sjansen betydelig for at denne personen vil få store sosiale problemer resten av livet. Dette har svært negative konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. I FN-rapporten brukes det også en annen indikator for å måle barnefattigdom: relativ fattigdom. Fattigdom defineres da som at familieinntekten er mindre enn halvparten av medianinntekten.

I Bulgaria er fattigdomsgrensen en årsinntekt som er under 10 500 kroner, mens i Norge er grensen 128 000 kroner.

- Barn som havner under denne grensen, har en levestandard som er så langt under det som er normen i samfunnet, at de føler seg ekskludert, påpeker Adamson.

I denne oversikten sammenlignes 35 av verdens rikeste land. Også her gjør de nordiske landene det bra. Flest fattige barn er det i Romania og USA.

FN mener at det har stor betydning hvilken politikk et land fører for å bekjempe fattigdom. For eksempel pekes det på at det er langt færre barn som ikke får dekket alle basisbehovene i Danmark og Sverige enn i Tyskland og Belgia — til tross for at de er omtrent like rike.

Norge

Tilsvarende er Norge det desidert rikeste landet i Norden, men vi har ikke den laveste barnefattigdommen. Når det gjelder relativ fattigdom scorer både Island og Finland bedre. I Island og Sverige er det færre barn enn i Norge som ikke får dekket to eller flere av basisbehovene.

FN-forskeren mener at det også er viktig å se på hvor store forskjellene i samfunnet er; hvor langt under fattigdomsgrensen de fattige ligger.

- Det viser hvor mye et samfunn gjør for å bekjempe fattigdom blant barn.

Ifølge rapporten scorer Norge her svært dårlig. Norge er nummer 21 av de 35 landene, slått av blant annet Hellas, Polen og Tsjekkia. I Norge tjener de fattige barnefamiliene i gjennomsnitt 21 prosent under grensen, mens i Finland er tallet bare 11.

  1. Les også

    Spår økonomisk katastrofe med drakmer

  2. Les også

    Verre mareritt for Hellas utenfor eurosonen

Relevante artikler

  1. NORGE

    UNICEF: – Oppsiktsvekkende at de tre største partiene ikke nevner barnefattigdom

  2. NORGE

    Flere barn vokser opp i fattige familier. Likevel går det rett vei, mener staten.

  3. OSLOBY

    Oslos nabolag: Illevarslende forskjeller i barnefattigdom

  4. KULTUR

    Abid Raja vokste opp som fattig. Han ser ingenting positivt med det.

  5. NORGE

    Hvor mange fattige barn bor det i din kommune?

  6. ØKONOMI

    - Lett å føle skam som fattig blant velstående