Hvilket arabisk land blir det neste til å inngå en avtale med Israel?
USAs utenriksminister Mike Pompeos rundreise de siste dagene kan gi en pekepinn om hvem som følger etter Emiratene.
Nye allianser i Midtøsten endrer det gamle konfliktmønsteret. Kampen mellom Israel og palestinere er blitt mindre viktig. En sentral årsak er fremveksten av Iran.
Golfstater har med stor bekymring sett hvordan Iran har bygget seg opp til å bli en regional stormakt. Flere har derfor justert kursen og mer eller mindre i hemmelighet knyttet uoffisielle bånd med en annen regional stormakt, Israel.
Og den neste er...
Da det den 13. august ble kunngjort at De forente arabiske emirater innfører diplomatiske forbindelser til Israel, kun det tredje arabiske landet som har gjort det, var det en formalisering av en prosess som allerede var på plass.
Jordan og Egypt har tidligere inngått avtaler med Israel. USAs president presser på for å få flere arabiske land til å følge Emiratenes eksempel.
Spørsmålet nå blir derfor: Hvilket arabiske land er det neste ut?
Og det er her Pompeos reiserute disse dager kan gi oss en pekepinn.
Tirsdag reiste han fra Tel Aviv til Sudan. Onsdag besøkte han Bahrain hvor også en delegasjon fra De forente arabiske emirater deltok.
Oman har tidligere spilt rollen som megler mellom Israel og arabiske land, og Israels statsminister Benjamin Netanyahu besøkte i 2018 landet.
Den nye sultanen, Haitham bin Tariq, ser likevel kanskje ut til å ha et litt kjøligere forhold til den jødiske staten. Han ga sin utenriksminister sparken etter at toppdiplomaten hadde hatt en samtale med sin israelske kollega.
Oman er i en vanskelig skvis. Forsker Cinzia Bianco ved European Council for International Relations sier til Al-Monitor at det er lite sannsynlig at den nye sultanen vil risikere et så kontroversielt utspill nå.
Sudan var oppført på USAs terrorliste og skulle i utgangspunktet virke som et langskudd som kandidat til å inngå en avtale med Israel.
Men mye har skjedd i det afrikanske landet etter at diktator Omar al-Bashir ble avsatt i fjor.
Flere spør seg hva de får igjen
Bahrain virker likevel som en enda mer aktuell kandidat. Det lille kongedømmet er nært knyttet til De forente arabiske emirater, og avtalen mellom Emiratene og Israel ble lovprist i Manama. Marokko kan også være en kandidat.
– Sudan, Bahrain og Oman er de landene som det har vært mest rykter om, forteller forsker Anders Persson ved Linnéuniversitetet. – Flere trodde det skulle bli en avtale med Sudan. De har byttet regime, de er tatt bort fra terrorlisten, og det er naturlig at de snakker om en normalisering. Men samtidig er det mange i Sudan som stiller spørsmål ved hva de får ut av det. Er det penger, nødhjelp, våpen eller diplomatisk støtte?
Mindre sannsynlig er den regionale stormakten Saudi-Arabia. En slik avtale kan være hakket for radikal politikk for landets reelle leder, kronprins Mohammed bin Salman, selv om landene allerede samarbeider.
Eksperter tror kriger vil forlenges
Så hva betyr disse nye alliansene for den regionale maktkampen i Midtøsten? Vil det øke sjansen for en fredeligere region?
Foreign Policy mener svaret er det motsatte:
«Avtalen mellom Israel og Emiratene vil ikke føre til fred, men den vil forlenge krigen i Libya», skriver tidsskriftet.
Logikken er slik: Irans fremvekst fører til en ny blokkdeling i Midtøsten. På den ene siden står de tradisjonelle landene som også markerer seg med sterk motstand mot Det muslimske brorskapet: Egypt, Jordan, Marokko, Emiratene og Saudi-Arabia. Oman, Sudan og Kuwait nevnes som å tilhøre samme side, men i mindre grad.
På den andre siden står Tyrkia, Iran og Qatar.
Disse to grupperingene er allerede viklet inn i flere kriger hvor de kjemper mot hverandre i stor grad i stedfortrederkriger. Det skjer i hovedsak i Jemen, Libya og Syria.
Og den sistnevnte gruppen vinner nå frem i alle disse tre blodige konfliktene.
Hvor ble det av palestinerne?
– Til tross for at den er blitt hyllet som en «fredsavtale», er det mer sannsynlig at avtalen mellom Emiratene og Israel vil forlenge de regionale krigene, skriver Foreign Policy.
Forsker Anders Persson ved Linnéuniversitetet er enig i den analysen.
– Konfliktene kan bli enda verre i flere av disse landene. Det gjelder for så vidt også i Libanon, legger han til.
En annen effekt av de nye alliansene er at palestinerne settes mer og mer på sidelinjen.
– Dette viser hvor marginalisert palestinerne nå er, sier Persson.