Verden

25 år siden 8000 ble drept i Srebrenica. Fremdeles begraves de døde.

For 25 år siden ble mer enn 8000 bosnjaker drept i Srebrenica av bosnisk-serbiske soldater. Lørdag begraves åtte av dem.

  • NTB
  • Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef
DADO RUVIC / X02714
På 90-tallet var Srebrenica en søvnig, liten by i Bosnia-Hercegovina i det tidligere Jugoslavia. De fleste som bodde der var bosniske muslimer, bosniaker.
Da Jugoslavia kollapset i 1992, ble Bosnia-Hercegovina åsted for en svært voldelig krig mellom serbere, kroater og bosniaker. I juli 1995 kom den serbiske militærlederen Ratko Mladics styrker til byen.
Tusenvis forsøkte å flykte til FN-base, der de trodde at vestlige FN-soldater skulle beskytte dem. De tok feil.
Sivile bosniaker ble fanget av styrkene og henrettet i skogsområder. Over 8000 ble drept.
Andre kom seg unna med livet i behold, men ble utsatt for grusomme overgrep.
De drepte ble forsøkt skjult i massegraver, og i årevis har rettsmedisinere og pårørende forsøkt å finne alle og identifisere dem.
Mange er nå gravlagt på dette minnestedet i Potocari, nær Srebrenica.
Over 1.000 av ofrene fra Srebrenica er fortsatt ikke gjort rede for.

Lørdag blir åtte gutter og menn omsider begravet ved minnestedet, ved tusenvis av andre gravsteiner.

Levninger blir fortsatt funnet og identifisert, og hvert år 11. juli, datoen da massakren startet i 1995, møtes slektninger for å holde begravelse for dem som sist ble identifisert.

Fazila Efendic, som overlevde massakren, skal i år være til stede når søsteren begraver beinrester, slik hun selv har gjort tidligere.

Bosniere, noen av dem overlevende fra Srebrenica, gjenskapte under en fredsmarsj denne uken ruten noen av dem som forsøkte å flykte fra fremrykkende bosnisk-serbiske styrker tok i 1995. Kemal Softic / AP

Ektemannen Hamed og sønnen Fejzo ble begge drept i massakren, og i årevis reiste besøkte hun hver eneste nyoppdagede massegrav, i håp om å finne noe hun kunne gjenkjenne som tilhørende ektemannen eller sønnen.

– Det er ingen ord som kan beskrive sorgen du føler når du leter etter familien din bein for bein. Jeg besøkte hver eneste nyoppdagede massegrav. Jeg har sett innsiden av dem alle sammen, sier hun.

En kunstner fylte fredag over 8000 kopper med tradisjonell bosnisk kaffe ved minnestedet i Srebrenica - én til hver av de som ble drept. DADO RUVIC / X02714

Har ikke funnet sønnen

Fatima Mujic mistet ektemannen og tre sønner i massakren, men det er fortsatt ikke funnet levninger etter eldstesønnen Refik.

– Jeg tror fortsatt at han er i live. Jeg vet at de andre er borte, men når jeg ber for ham, begynner hendene mine å skjelve. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sier den 75 år gamle enken til AFP.

Over 8000 mennesker, de fleste menn, ble henrettet av serbiske styrker. Amel Emric / AP

Det ble funnet levninger etter Mujics ektemann og to andre sønner i massegraver etter krigen. De ligger gravlagt ved minnesenteret sammen med over 6.600 andre bosniske muslimer.

Les også

Å minnes Srebrenica kan bekjempe dagens fascisme | Djuliman og Borchgrevink

Verste siden andre verdenskrig

Massakren er regnet som den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig, og både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har fastslått at Srebrenica-massakren var et folkemord.

Mange klarte å flykte fra serberne i juli 1995, men måtte konstatere at familiemedlemmer var savnet. Darko Bandic / AP

Srebrenica ligger nå i Republika Srpska, den serbiske delen av Bosnia-Hercegovina, en arv etter den etniske rensingen under krigen, som fortsatt fører til splittelse mellom landets serbiske, muslimske og kroatiske samfunn.

– De var naboene våre

En annen enke, 71 år gamle Mejra Djogaz, har bestemt seg for å leve ut sine dager der livet hennes «stoppet».

Et steinkast unna Srebrenica-minnesmerket står hun opp hver dag for å vanne blomstene og blir møtt med synet av tusenvis hvite gravsteiner på rekke og rad.

Et enormt antall gravsteiner viser hvor mange som ble drept. Kemal Softic / AP

Blant dem som er begravet der, er hennes to sønner Omer og Munib, som var 19 og 21 år gamle da de ble drept. Hennes tredje sønn, 20 år gamle Zuhdija, ble sammen med faren Mustafa drept tidligere i krigen.

– Sønnene mine sto ikke i veien for noen, ikke engang en maur. Jeg lurer på hvorfor de drepte barna mine? De var naboene våre, sier Djogaz.

«Sikker sone»

Srebrenica, der befolkningen før krigen var om lag 75 prosent muslimer, var beleiret av bosnisk-serbiske styrker fra startet av konflikten, men ble i 1993 erklært som en «sikker sone» av FN. Likevel ble den offer for en bosnisk-serbisk offensiv i 1995, ledet an av Ratko Mladic.

Mange flyktninger klarte å komme seg til Tuzla i juli 1995. Andre var ikke like heldige. WADE GODDARD / X00592

Titusenvis flyktet til leiren til de nederlandske fredsbevarende FN-styrkene ved Potocari i utkanten av byen. Styrkene og om lag 5.000 flyktninger, brorparten av dem kvinner og barn, forskanset seg inne i FN-basen, mens tusenvis av andre samlet seg utenfor.

Flyktningene ble etter hvert kastet ut og havnet i hendene på bosnisk-serbiske styrker, som begynte å busse dem ut av byen, og skilte gutter og menn fra kvinner.

Nederlandske FN-soldater klarte ikke å beskytte sivilbefolkningen i Srebrenica, selv om de hadde en base i Potocari like ved. Serbiske styrker fikk overta kontrollen, og gjennomførte massakren av tusenvis av sivile. Dette bilder viser Ratko Mladic sammen med lederen for den nederlandske FN-bataljonen 12. juli 1995. AP PHOTO/STR

Massakre

Mellom 11. og 19. juli ble de muslimske guttene og mennene systematisk slaktet ned av de bosnisk-serbiske styrkene under Mladics kommando, og levningene ble dumpet i massegraver.

Hundrevis av menn som forsøkte å flykte inn i nærliggende skogsområder, ble samlet inn og skutt. Mesteparten av massegravene ble senere gravd opp med bulldosere, og levningene ble gjemt for å skjule omfanget av forbrytelsen.

Uidentifiserte drepte ble fraktet til dette senteret i Tuzla etter at de ble hentet opp av massegraver. Bildet er fra 2001. DAMIR SAGOLJ

Livstidsdømt

Ratko Mladic ble i 2017 dømt til livsvarig fengsel etter å ha blitt kjent skyldig i folkemord og krigsforbrytelser under krigen av ICTY. Han anket dommen.

Ratko Mladic fotografert i den internasjonale straffedomstolen i Nederland i 2017. PETER DEJONG / TT NYHETSBYRÅN

Også den bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic er dømt til livstid for massakren og andre krigsforbrytelser under krigen som kostet over 100.000 mennesker livet og gjorde millioner hjemløse.

Det internasjonale samfunnet er blitt beskyldt for å ikke ha gjort nok for Srebrenica-ofrene, spesielt ved å ikke ha beordret luftangrep mot styrkene i byen. I en rapport i 2000, la daværende FN-generalsekretær Kofi Annan skylden på hele det internasjonale samfunnet for å ikke ha beskyttet Srebrenica.

Radovan Karadzic var serbisk leder fra 1992 til 1995. Han ble pågrepet i 2008 og dømt i til livsvarig fengsel i 2019. POOL / X80003

– Må aldri få skje igjen

Statsminister Erna Solberg minnes de over 8.000 bosnjakene som ble drept i Srebrenica for 25 år siden. Hun understreker at det er viktig at massakren huskes.

– Den forferdelige forbrytelsen etterlot dype sår i Bosnia-Hercegovina og resten av Europa. I dag sørger vi over tapet av de mange tusen ofrene i massakrene i Srebrenica, sa statsminister Solberg i en videomelding lørdag.

Tysklands utenriksminister Heiko Maas sier på 25-årsmarkeringen at en massakre som den i Srebrenica aldri må skje igjen.

– Vi er enige: Srebrenica må aldri få gjenta seg, sa Maas lørdag i en uttalelse.

8.000 bosniske menn og gutter ble drept av serbiske styrker i det som både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har fastslått at var et folkemord.

  1. Les også

    Tusenvis protesterte mot fascisme i Sarajevo

  2. Les også

    25 år etter krigen er landet fortsatt splittet i tre. Det skaper kaos for denne gjengen.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Folkemord
  2. Bosnia-Hercegovina
  3. FN

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    For 25 år siden skjedde et folkemord i Europa. Det vil mange at vi skal glemme.

  2. VERDEN

    Bolivias president har korona

  3. VERDEN

    Iran: Feiljustert radar årsaken til flystyrt

  4. VERDEN

    FN-sjefen hardt ut mot utenlandsk innblanding i Libya

  5. VERDEN

    FN: Åpenbare krigsforbrytelser i Idlib-offensiven i Syria

  6. VERDEN

    Russland og Kina nedla veto mot Syria-resolusjon i Sikkerhetsrådet