Verden

Når ungdommene blir kidnappet på vei mot Europa, må de hjemme betale tusenvis av dollar

JIGJIGA (Aftenposten): Ungdommene som reiser til Europa, er et stort økonomisk problem – for klanen hjemme i Afrika.

Ungdommer i den somalisk-talende byen Jigjiga i Etiopia lokkes til Europa av optimistiske Facebook-meldinger.
  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

– Min brors datter dro til Libya. Da menneskesmuglerne ringte og sa at de ville ha penger og truet med å selge organene hennes dersom de ikke fikk betalt, ja, så måtte jeg være med på å betale.

Kvinnen som forteller denne historien, leder arbeidet for å hindre at ungdom forlater hjemstedet for å søke lykken i Europa. Fatima Mohammed Yusuf sitter på en sofa på et av de små kontorene i rådhuset i byen Jigjiga, hovedstaden i Somali-regionen i Etiopia, og forteller om «et av de største problemene de har».

Det er hun som har ansvaret for byens arbeid som retter seg mot kvinner, barn og ungdommer, og så opplever hun altså at hennes egen niese har forlatt landet for å komme seg til Europa.

Det er imidlertid ikke så rart. I Somali-regionen, og særlig i byen Jigjiga, som har cirka en halv million innbyggere, finnes det knapt en eneste familie som ikke har opplevd at en av deres unge slektninger har satt kursen mot Europa, og som har måttet være med og betale når menneskesmuglerne har ringt. Det opplyser offentlige tjenestemenn i Jigjiga og bekreftes av samtlige Aftenposten har spurt om dette under en reise til Somali-regionen.

– Etiopia er bekymret

– Det er mange som reiser fra det Afrikanske Horn for å komme til Europa, også fra Etiopia, sier forsker Kjetil Tronvoll ved International Law and Policy Institute. – Etiopia er ganske bekymret over tendensen til at unge etiopiere forsøker å komme seg til Europa på denne måten og har sagt at de heller vil ha den inn i ordnede former med internasjonale arbeidskontor.

Etiopia deltar også aktivt i Khartoum-prosessen, som er EUs initiativ for å få kontroll med migrasjonen gjennom de afrikanske landene før de som reiser havner i Libya. Det er en prosess også Norge har engasjert seg i.

Det er også mange unge som reiser fra Somaliland, den nordvestlige delen av Somalia, som har erklært at de er uavhengige fra resten av Somalia, sier den danske forskeren Anja Simonsen, som skriver en doktorgrad om migrasjonen fra Somaliland. Hun beskriver også den samme prosessen, med nærmest gratis reise den første biten, og deretter harde pengekrav mot familien.

- Dette er et av de største problemene vi har, sier avdelingsleder Fatima Mohammed Yusuf ved avdelingen for kvinner, barn og ungdom i byadministrasjonen i Jigjiga i Etiopia.

Bare 13 av 47 elever var igjen

Det fanget til og med regionspresidentens oppmerksomhet da en avgangsklasse på en ungdomsskole med opprinnelig 47 elever bare hadde 13 igjen ved skoleårets slutt for tre år siden, ifølge en kilde.

– Dette er et av de største problemene vi har her, sier Fatima Mohammed Yusuf, som altså er sjef for avdelingen for kvinner, barn og ungdom i Jigjiga byadministrasjon.

Saken fortsetter under bildet

For tre år siden ble en klasse ved denne ungdomsskolen som hadde 47 elever, redusert til bare 13 fordi resten dro mot Europa, opplyser en kilde.

Tilbyr gratis reise – inntil de kommer til Libya

Menneskesmuglerne tilbyr ungdom gratis reise til Libya. Det er først når de er kommet dit og er fullstendig hjelpeløse, at smuglerne fremsetter krav om tusenvis av dollar.

Yusuf opplyser at da menneskesmuglerne ringte, så krevde de 210.000 birr. Hun avtalte med sin bror at hun skulle betale 70.000 birr (26.300 kroner). Det er et enormt beløp i etiopisk sammenheng, der en industriarbeider kan tjene mindre enn 10.000 birr i året. For å klare å betale har hun gått med i et slags kooperativ der hun betaler inn 1000 birr i måneden i 35 måneder.

– Jeg har måttet være med og betale etter at min bror reiste, sier Sadia Bedel, som er ansatt ved avdelingen for kvinner, barn og ungdom.

Hun forteller at hun har hatt ansvaret for å utrede for byen hvorfor så mange reiser til Europa og hva de skal gjøre med det.

Ungdommene ignorerer advarslene

Det er særlig meldinger på Facebook om et flott liv i Europa som lokker ungdom til å reise til Europa, sier Saida Bedel, som har kartlagt fenomenet med ungdom som reiser til Europa for byadministrajsonen i Jigjiga.

– Vi vet ikke hvor mange som har reist, men vi forsøker å finne det ut, sier hun.

– Vi drar rundt på skolene for å fortelle ungdommene om alle farene ved å reise.

Men ungdommene reiser likevel. For bare to uker siden var det en av Sadia Bedels naboer, en 13 år gammel gutt, som reiste. Gutten er nå i Tyskland.

Lokkes til å reise på Facebook

De lokkes av meldinger som vennene legger ut på Facebook, og som viser et flott liv i Europa.

– Hvis noen legger ut et bilde av at de er på Old Trafford for å se Manchester United, så vil andre oppleve det samme, sier Bedel.

Ungdommene har også opplyst at de vil bort fra et kjedelig liv. Noen vil bort fra fattigdom. Ingen har hørt om ungdommer som reiser av politiske årsaker.

Føler seg tvunget til å betale av klanen

Å ikke bli med på å betale er et lite gunstig alternativ for folk som bor i Somali-regionen i Etiopia. På samme måte som i Somalia står klankulturen svært sterkt. Klanen fungerer som en forsikringsordning, og man risikerer å bli sterkt mislikt dersom man ikke blir med på å betale når noen trenger hjelp.

– Jeg hadde i realiteten ikke noe valg. Jeg måtte være med på å betale, sier en mann fra regionen som ikke ønsker å oppgi navnet sitt.

Selv har han vært med på å betale for to slektninger.

– Det er vanskelig å finne en eneste familie her som ikke har opplevd at noen i familien har reist til Europa, sier han.

– Det er en katastrofe for mange familier. Mange må selge alt de har av verdier for å klare å betale.

En stor økonomisk byrde

Aftenposten intervjuet en mann fra Somali-regionen som nå bor i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Han forteller at han har vært med på å betale for fem personer i klanen som har dratt til Europa.

– Det er blitt dyrt. Det er en hodepine for meg, sier han.

Når det kommer krav fra menneskesmuglerne så vender nærfamilien seg til nettverket rundt, sier Tronvoll.

– I typiske klansamfunn så er det klanen som er dette nettverket, sier han.

– Det er en stor økonomisk byrde for både klanmedlemmer og for familiene, sier Anja Simonsen, den danske forskeren.

Hvorfor stanser ikke politiet trafikken?

Flere av dem Aftenposten har snakket med i Somali-regionen, er oppgitt over at etiopisk politi ikke klarer å sette en stopper for menneskesmuglernes aktiviteter.

– Politiet burde gjøre mer for å arrestere menneskesmuglerne, sier Yusuf.

– De klarer tilsynelatende å stenge grensene slik at ikke terrorister fra Al Shabaab kommer inn i Etiopia. Men for oss er det som terrorisme når våre ungdommer drar mot Europa. Mange av dem dør på veien. De dreper våre barn, sier hun om menneskesmuglerne.

Og som en av dem Aftenposten intervjuet, bemerket: Hvis en 15-åring klarer å finne fram til smuglernettverket, så burde vel politiet klare det også.

Trafikken tok seg opp for to-tre år siden

Ifølge kildene Aftenposten har snakket med fra Somali-regionen, tok trafikken mot Europa seg opp for to-tre år siden. Det passer også godt med at antallet som tok seg med båt fra Libya mot Italia skjøt i været etter at Mummar Gadafis regime ble styrtet i 2011.

Det kommer nå dobbelt så mange enslige asylsøkerbarn til Europa som i fjor, varsler Verdens barnefond (UNICEF).

FN-organisasjonen skriver i en ny rapport at ni at ti mindreårige som ankommer Italia, reiser alene. Over 7000 har ankommet i årets første fem måneder.

Hvor stor andel av dem som reiser til Europa via Libya som er reelle flyktninger med et beskyttelsesbehov varierer veldig ut ifra hvilket land de kommer ifra.

– Det er langt flere fra Eritrea som har beskyttelsesbehov enn fra Etiopia, sier Tronvoll.

Flere unge etiopiere kommer til Norge

Utlendingsdirektoratet opplyser til Aftenposten at 144 etiopiere som ble registrert som enslige mindreårige asylsøkere, kom til Norge i 2015. Det store flertallet av søkerne var fra enten Somali-regionen eller Oromia. 18 enslige mindreårige fikk behandlet sin asylsøknad fra januar til mai i 2016. Syv av disse fikk avslag, ifølge UDI.

NRK skrev i 2015 at 100 somaliere var mistenkt for ID-juks og risikerte å bli kastet ut av landet. Dette er folk som har hevdet at de er fra Somalia, men som det har vist seg er fra et av nabolandene.

UDI opplyser også at det har vært en gradvis og markant økning i antallet asylsøkere fra Ogaden etter 2010. Ogaden er en betegnelse som brukes både om området som tilsvarer hele Somali-regionen, men også om et område som ligger noe sør for Jigjiga-området.

Ogaden har vært åsted for en brutal krig mellom opprørere som motsetter seg etiopisk styre og etiopiske sikkerhetsstyrker. De fleste voksne som innvilges asyl får det på bakgrunn av «politisk tilhørighet»
eller «spesiell sosial gruppe» (kjønnsrelatert forfølgelse), ifølge UDI.

Les mer om

  1. Europa
  2. Afrika
  3. Etiopia
  4. Menneskesmugling
  5. Migrasjon
  6. Libya