Verden

Født mens kulene regnet rundt Tiananmen-plassen

Mens kinesiske soldater angrep demonstrantene rundt Tiananmen-plassen ble Øystein Daniel Fotland (snart 25) født like ved. Fire dager gammel kom han til Norge.

Den snart 25 år gamle Øystein Daniel Fotland skal starte på sykepleiestudiet. Pappa Trond Fotland forteller om de dramatiske døgnene da sønnen ble født på et sykehus fylt av døde og sårede fra massakren på Tiananmen-plassen.
  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

Avstanden fra idylliske Nordstrand med utsikt over en sommerstille Oslofjord og til kaoset i Beijing for 25 år siden, er enorm. I hagen møter vi Trond Fotland sammen med sønnen Øystein Daniel. For 25 år siden var Trond Fotland kulturattaché ved den norske ambassaden. Jobben hans var blant annet å følge med på det som skjedde på Tiananmen-plassen. Morgenen den 4. juni var han på plassen sammen med kollega Geir O. Pedersen, i dag er han Norges FN-ambassadør i New York.

— Vi syklet fra ambassaden og ned den 3. juni og returnerte til ambassaden om formiddagen den 4. juni. Militære styrker hadde i mellomtiden rykket inn på plassen 3. juni og det var fortsatt skyting, forteller Fotland.

Da de to kom tilbake til ambassaden, fikk de vite at fødselen var i gang. Kona Grete blir plassert i ambassadørens bil. Foran hadde de det norske flagget. Ut av vinduet holder de et laken hvor det er malt et rødt kors. Slik regnet de med at de på en sikker måte kunne komme til sykehuset som lå nær plassen.

— Først ble vi nektet adgang. De ville trolig ikke at utlendinger skulle få se hva som skjedde, men de slapp oss inn da de skjønte at fødselen var nær forestående.

Det synet som møtte dem der var sårede over alt.

Fulgte med

Grete ble plassert i et rom over hovedinngangen. Så vel Trond som fødselslegen var mer opptatt av dramatikken nede på gaten enn av fødselen. Klokken 15.11 ble Øystein Daniel født.

— Ingen av dem som jobbet på sykehuset hadde tid til en kvinne som hadde hatt en normal fødsel. Så etter ett døgn ba hun om at vi hentet henne, forklarer han.

Den 8. juni kom det et ekstra SAS-fly og hentet den siste gruppen av mer enn 200 skandinaver som ikke hadde oppgaver som måtte passes. På det flyet var Grethe, fire dager gamle Øystein Daniel med søstrene Astrid Irene og Frøydis Miriam. På Fornebu ventet spente besteforeldre som tok i mot den lille familien. Trond var igjen i Kina.

Stort medieoppbud

De to yngste damene syntes det var litt merkelig med det store oppbudet av fotografer og journalister som møtte dem.

Aftenposten møtte dem på Fornebu for 25 år siden. Den gang ga Grete Fotland klart uttrykk for at det ikke var noe å lage oppstyr av at hun og sønnen hadde vært mindre enn ett døgn på fødeklinikken. Hun ønsker heller ikke 25 år etterpå å stille til intervju.

Lang Kina-historie

Trond Fotlands foreldre var misjonærer i Kina og Taiwan. De kom dit første gang på midten av 1930-tallet. Han snakker kinesisk og jobber i dag med Asia og Kina for Norsk Hydro. Det betyr at han jobbmessig har kontakt med landet.

Etter de dramatiske junidagene kom familien tilbake på høsten og ble der i tre år til.

Øystein Daniel har vært tilbake i Kina flere ganger både alene og med familien. — Jeg husker lite fra da vi bodde i Kina, men tror kanskje at jeg husker barnehagen, sier han og legger til at det er vanskelig å skille mellom det en husker, har sett av bilder og er blitt fortalt.

Hverken han eller søstrene snakker noe kinesisk.

Både han og søstrene er født på det samme sykehuset i Beijing Union Hospital og synes det er litt kult å ha be Beijing som fødeby.

Normaliserte seg

Utover høsten normaliserte livet i Beijing seg, selv om det var tett med politikontroller og arrestasjoner. Fotland forteller at de kinesiske politifolkene stoppet og kroppsvisiterte alle, selv utenlandske diplomater.

— Var det opplevelsene rundt massakren som gjorde at du reiste hjem?

— Nei, vi hadde bodd ute i 11 år og ville hjem. Målet var å komme ut igjen, men forholdet til Kina har gått i bølgedaler. Det har ikke budt seg en anledning, forteller han og ser utover Oslofjorden fra barndomshjemmet som han nå holder på å male.

Les også:

Les også

  1. Fortsatt vet ingen hva som skjedde med denne mannen

Les mer om

  1. Kina
  2. Norges forhold til Kina