Verden

FBI-rapport knuser mange av mytene om amerikanske massedrapsmenn

En typisk massedrapsmann i USA bruker lovlig kjøpte våpen til å gjennomføre godt planlagte angrep mot folk de kjenner, viser kartleggingen.

En lokal politimann og en FBI-agent sikrer området etter en masseskyting i Sutherland Springs i Texas i november i fjor. Nå har FBI kartlagt alle masseskytinger mellom år 2000 og 2013. Foto: Max Massey / Reuters / NTB scanpix

  • Tarjei Kramviken

Bare i fjor var det 30 slike masseskytinger som oppfylte kravene i FBIs definisjon. Det er det høyeste antallet siden kartleggingen startet. Torsdag ble fem journalister drept i lokalene til en avis i Annapolis, like utenfor Washington.

Mens det er for tidlig å fastslå detaljene i motiv og modus for gjerningsmannen i Annapolis, har det føderale politiet undersøkt 63 lignende angrep som skjedde mellom 2000 og 2013.

FBI-rapporten, som ble publisert i juni, har tatt for seg angripernes opptreden i tiden frem mot ugjerningene. Den viser også at antallet hendelser økte i løpet av perioden.

Flere av funnene i rapporten bryter med mytene rundt massedrapsmenn:

  • Mange politikere sier at problemet er at drapsmennene har psykiske problemer som må fanges opp. Men bare rundt 25 prosent hadde diagnoser på psykiske lidelser.
  • Massedrap er som regel ikke spontane handlinger. De fleste planla angrepene nøye og i god tid før ugjerningene skjedde.
  • De fleste brukte våpen som var kjøpt lovlig.
  • De fleste angrep mål eller personer de kjente fra før.

«Klikket» ikke, men planla ugjerningen lenge

Beslutningen om å begå drapene, er som regel en lang prosess, forteller spesialagent Andre Simons i FBI. 77 prosent av angriperne hadde brukt minst en uke å planlegge angrepet.

– Gjerningspersonene klikker ikke. De våkner ikke opp en morgen og bestemmer seg plutselig for å angripe, sier han til The Washington Post.

Simons leder byråets arbeid med å analysere opptredenene til gjerningspersoner i slike saker.

En FBI-etterforsker utenfor nattklubben for homofile Pulse i Orlando i Florida, der en ekstrem islamist gjennomførte en av USAs verste masseskytinger da han drepte 49 mennesker. Bare masseskytingen i Las Vegas i år har kostet flere menneskeliv. Foto: Jim Young / Reuters / NTB scanpix

Hadde store problemer, men ikke diagnostiserte psykiske lidelser

I tillegg til våpendebatt blusser gjerne diskusjonen om psykisk helse opp i kjølvannet av slike angrep.

Mens en rekke politikere, blant dem president Donald Trump, har ment at masseskytinger skjer på grunn av et for dårlig psykisk helsevern, kan FBI kun påvise diagnoser i 25 prosent av tilfellene.

Likevel hadde folk rundt sett faresignaler, heter det i rapporten: «Det som kommer frem, er et komplekst og bekymringsfullt bilde av individer som ikke har klart å navigere en rekke stressfaktorer i livene sine».

I snitt viste gjerningspersonene at de oppfylte 3,6 såkalte stressindikatorer. Det kan være problemer som konflikter med venner eller på skolen eller jobb, ekteskapsproblemer, økonomiske problemer eller seksuell frustrasjon.

Folk var bekymret i forkant

Mange hadde i forkant oppført seg på en måte som gjorde at folk rundt dem ble bekymret. Samtidig er det ikke «noe bestemt faresignal, en sjekkliste eller en algoritme som identifiserer» en potensiell fare, skriver forskerne.

– Ett av de viktigste funnene er at det var en person i hver gjerningspersons liv som hadde merket en eller annen type bekymringsfull oppførsel, sier Sarah Craun til The Washington Post.

Hun er analytiker i FBI og en av rapportens forfattere.

Bare tre av de 63 drapsmennene hadde fått diagnoser som tilsa at de var psykotiske.

Kjøper våpen lovlig

Rapporten viser også at de eller fleste, hele 75 prosent, enten anskaffet våpenet på lovlig vis eller eide våpenet fra før.

Kun 8 prosent hadde stjålet våpenet eller kjøpt det på det svarte markedet. I mange tilfeller er det imidlertid uklart hvor våpenet kom fra:

Undersøkelsen sier ikke noe om hvilken type våpen som ble benyttet, om det var pistoler, geværer eller mer typiske jaktvåpen.

Liberale våpenlover

USA har svært liberale våpenlover. I de aller fleste delstatene kan nesten hvem som helst kjøpe håndvåpen og halvautomatiske rifler etter å ha gjennomgått en grunnleggende bakgrunnssjekk. Dersom man kjøper våpenet fra en privatperson, trengs det ingen slik undersøkelse før kjøpet kan gjennomføres.

To FBI-agenter fotografert etter skytingen i lokalavisen Capital Gazette i Annapolis torsdag. Fem personer ble drept i angrepet. Foto: Joshua Roberts / Reuters / NTB scanpix

Motstanderne av de liberale våpenlovene mener det vil bli vanskeligere å gjennomføre slike angrep om det er vanskeligere å få tilgang til våpen.

Våpentilhengere, og våpenlobbygruppen NRA, mener derimot at flere vanlige mennesker må væpne seg i det daglige for å kunne skyte tilbake om de blir utsatt for angrep eller annen kriminalitet.

Menn som angriper mål de kjenner

Nesten samtlige av gjerningspersonene er gutter eller menn.

64 prosent av gjerningspersonen angrep minst en person eller institusjon de kjente fra før.

Analysen viser også at flest gjerningspersoner var i 20- eller 40-årene:

Siden utvalget er så lite, er det vanskelig å slå fast noen sikre konklusjoner fra hverken dataene om alder eller etnisitet:

Grovt sett, utvalget på 63 personer tatt i betraktning, stemmer den etniske sammensetningen forholdsvis godt overens med befolkningen generelt.

Les mer om

  1. FBI
  2. Våpenlover
  3. Donald Trump
  4. USA

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    El Paso-drapsmannens manifest og Trumps politiske retorikk har noen ubehagelige likheter.

  2. VERDEN

    Drepte 29 før han ble skutt i natt

  3. KOMMENTAR

    Først ble en populær ordfører drept. Så fikk en fredsprisvinner nærmest ansvaret av den polske «Dagsrevyen».

  4. VERDEN

    Hele verden leter etter verktøy for å finne potensielle massedrapsmenn. Løsningen kan ligge på dette kontoret i Oslo.

  5. VERDEN

    En e-post fra din datters lærer? Vær forsiktig, det kan være hackernes nye metode.

  6. NORGE

    Varslere prøvde å rydde opp i Shell. Selv endte de på psykiatrisk avdeling.