Verden

Verdenssamfunnet reddet ozonlaget for 30 år siden. Nå stikker Kina kjepper i hjulene.

For tre tiår siden skrev alle verdens land under på en avtale som skulle reparere ozonlaget. Nå viser ny rapport at Kina bryter forbudet.

Klorfluorkarbon er blitt brukt som komponent i blant annet airconditionanlegg. Da det ble oppdaget at kjemikaliet forårsaket hull i ozonlaget, ble det igangsatt tiltak for å fase det ut. Foto: KIM KYUNG-HOON, Reuters/NTB scanpix

  • Inger Lise Hammerstrøm
    Inger Lise Hammerstrøm
    Journalist

Da det i 1985 ble oppdaget hull i ozonlaget, gikk alarmklokkene. Det tynne laget med gass beskytter livet på Jorden fra skadelig UV-stråling. Hullet måtte tettes, om ikke annet begrenses fra å bli større.

Det fikk hele verden med på en klimadugnad. Siden klimaavtalen Montreal-protokollen trådte i kraft i 1989, har 98 prosent av de ozonskadelige stoffene blitt redusert i atmosfæren. Hele verden skrev under på å fase ut og etter hvert forby bruk av ozonskadelige kjemikalier.

Forskere tror blemmene på huden til denne blåhvalen kan være en forårsaket av UV-stråler som følge av tynnere ozonlag. Foto: Diane Gendron, Zoological Society of London

Bryter avtalen

I 2006 ble det innført et globalt forbud mot den klorholdige gassen KFK-11. I tillegg til å skade ozonlaget bidrar den til store klimagassutslipp.

Siden da har den rapporterte produksjonen vært tilsynelatende lik null. Men målingene i atmosfæren viste noe annet.

En studie publisert i forskningstidsskriftet Nature i vår slo fast at forekomsten av KFK-11 i atmosfæren var for høy, forbudet tatt i betraktning.

Sammen med det amerikanske energidepartementet, EIA, gikk The New York Times til verks for å finne ut hvor utslippene kom fra. Det ledet dem til Kina.

Billigere å velge en miljøskadelig kjemikalie

– Du hadde et valg: Velg det billigste skummiddelet, som er skadelig for miljøet, eller den dyre, som er bedre for miljøet, sier Zhang Wenbo til The New York Times.

Han eier en kjøleskapsfabrikk i Xingfu i Shadong-provinsen i Kina. Wenbo innrømmer overfor avisen at han «selvfølgelig» valgte den billigste løsningen. Inntil nylig trodde han det var greit å bruke kjemikaliet.

Klorholdige og ozonskadelige kjemikalier har vært en viktig komponent i blant annet kjøleskap og airconditionanlegg. Foto: KIM KYUNG-HOON, Reuters/NTB scanpix

Så kom representanter fra myndighetene på døren med en advarsel om at de kom til å stenge virksomheten om han ikke sluttet å bruke KFK-11.

Rapportene har foreløpig ikke klart å avdekke omfanget av den ulovlige produksjonen av KFK-11. Heller ikke hvorvidt det skyldes enkeltstående virksomheter som trosser loven, eller manglende informasjon fra kinesiske myndigheter, slik Wenbo hevder.

Et vidundermiddel som kostet mer enn det smakte

Seniorrådgiver ved Nordic Energy Research, Svend Søyland, sammenligner KFK med palmeolje i matvareindustrien.

– Det var billig, lett å fremstille, hadde attraktive egenskaper og ble ansett som et vidundermiddel da det kom, forteller han.

Seniorrådgiver ved Nordic Energy Research, Svend Søyland, har tidligere arbeidet med Montrealprotokollen for Miljødepartementet. Foto: Nordic Energy Research

Men dette vidundermiddelet viste seg å koste mer enn det smakte. For når kloret går ut i atmosfæren og kommer i kontakt med ozonlaget, brytes ozonet ned til O₂. Det beskyttende laget går dermed i oppløsning.

Det er spesielt Antarktis som er utsatt. Hullet over området er på nåværende tidspunkt tre ganger arealet til USA.

– Ozonhullet over Antarktis opptrer hvert år fra september til november fordi temperaturen i stratosfæren over Antarktis er veldig lav, forteller seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU), Tove Svendby.

Hun utdyper.

– Når temperaturen er under 78 minusgrader, dannes perlemorskyer. På overflaten av disse skyene spaltes KFK-gasser til blant annet klor. Når solen titter frem i september, vil solstrålene spalte Cl2 til reaktivt klor som bryter ned ozon.

– I tillegg er det en kraftig virvelvind rundt Antarktis som forhindrer tilførsel av ny og ozonrik luft fra lavere breddegrader. Dermed blir det en massiv nedbrytning av ozon. Vi får et såkalt «ozonhull» forklarer hun.

Les også

FN: Ozonlaget over Antarktis trolig tettet på 2060-tallet

Hullet kan være tettet innen 2060

FN kom nylig med en rapport som viste at hullet i ozonlaget har krympet med 16 prosent siden det var på sitt største i 2006. Dette var samme år som det i henhold til Montreal-avtalen ble forbudt å produsere KFK-gasser.

Ozonlaget over Antarktis i 2000 til venstre. Kloden til høyre viser ozonlaget over samme område i 2018. De lilla og blå områdene markerer der det er minst ozon og de gule og røde der det er mest. Foto: NASA / AP / NTB scanpix

Hvis det fortsetter slik tror forskerne at hullet kan være tettet innen 2060. Det forutsetter altså at alle land forholder seg til forbudet mot de ozonskadelige kjemikaliene.

– Uten denne forpliktende avtalen, der klorholdige KFK-gasser ble faset ut, hadde trolig ozonhullet over Antarktisk fortsatt å øke i omfang, sier Svendby og lister opp følgende konsekvenser:

  • Ozonlaget ville blitt betraktelig tynnere andre steder på kloden.
  • Dette hadde ført til en kraftig økning av UV-stråling, noe som ville vært dramatisk for både mennesker, dyr og vegetasjon.

Les flere saker om klima:

Les mer om

  1. Klima
  2. Klimautslipp
  3. Kina
  4. Global oppvarming

Relevante artikler

  1. VERDEN

    FN: Ozonhullet over Antarktis trolig tettet på 2060-tallet

  2. NORGE

    Påsken starter med et sjeldent ozonhull

  3. VERDEN

    Hull i ozonlaget over Arktis har lukket seg

  4. VERDEN

    Norge kritiserer Kina i hemmelig brev. «Uakseptabelt,» svarer kineserne.

  5. VERDEN

    For varmt og tørt. For tett vegetasjon. For sterk vind. Derfor står California i brann igjen.

  6. VERDEN

    Da Kina sa stopp, fikk vi et stort problem