Cameron ber om hjelp fra Liberaldemokratene

David Cameron ønsker å samarbeide med Liberaldemokratene.

I ettermiddag uttalte Gordon Brown at han ikke kommer til å gi seg som statsminister nå.

Labour-lederen var også klar på at dette ikke har vært et vanlig valg, og at «hung parliament» nå har blitt et svært reelt alternativ. Derfor vil han ha en

Les også

Brown vil ha folkeavstemning om valgordningen

. Dette har Brown tidligere vært klart i mot.

— Folket bør bestemme hvilken valgordning vi skal ha, og dette bør avgjøres innen kort tid, sa statsministeren.

Brown har forståelse for at Liberaldemokratenes leder Nick Clegg i første omgang vil ha samtaler med David Cameron, men gir samtidig uttrykk for at han ønsker å snakke med Clegg dersom disse samtalene ikke fører frem.

Åpent tilbud til Liberaldemokratene

Klokken 15.30 kom De konservatives leder, David Cameron, også med en uttalelse.

- Det er over 80 år siden vi fikk flere stemmer ved et valg. Jeg er fornøyd med kampanjen vår, som velgerne responderte bra på. Vi fikk to millioner flere stemmer enn Labour, sa han.

Cameron takket alle som har bidratt til valgkampen, men syntes det var synd at partiet ikke fikk nok stemmer til å danne en flertallsregjering.

- Vi må akseptere at vi ikke fikk flertall. Storbritannia trenger en handlingskraftig regjering, og vi trenger store politiske endringer. Det stemte velgerne på i går, sa partilederen.

— Vi må vise lederskap, og løse denne situasjonen så raskt som mulig, sa Cameron og ga en åpen invitasjon til Liberaldemokratene:

- Hjelp oss med å rydde opp i britisk politikk, sa han.

Kan også regjere alene

Cameron sa imidlertid ikke klart at han snakket om et samarbeid med Liberaldemokratene i form av en koalisjonsregjering. Dermed kan invitasjonen også bety at han kun ønsker et politisk samarbeid på konkrete områder.

Dermed virker det som at Cameron fortsatt holder muligheten åpen for en mindretallsregjering.

Partilederen var imidlertid klar på at det som nå er viktig er å få landet på rett kjøl igjen, og at det eller de partiene som ender opp med regjeringsmakt er nødt til å ta tak i budsjettunderskuddet.

Svært åpent

Det offisielle valgresultatet er et parlament der ingen av partiene får rent flertall. 639 av 650 mandater er nå fordelt (oppdatert 15.20):

På tross av at De konservative fikk klart flest seter i Underhuset er ingenting avgjort i forhold til hvem som får regjeringsmakt. Både

Les også:

Andre resultater fra valget:

• Det grønne partiet fikk sitt første parlamentsmedlem, Caroline Lucas fra valgkretsen Brighton Pavilion.
• Peter Robinson, leder for Democratic Ulster Party, et lojalistisk, britisk-vennlig parti i Nord-Irland, mistet plassen i parlamentet.
• Hundrevis fikk ikke stemt på grunn av problemer ved valglokalene. Valgkommisjonen har beordret en undersøkelse.
• Scottish National Party, et nasjonalistisk sentrumsparti, har kommet inn med seks mandater, det samme som sist.
• Alliance Party, et parti som forsøker å samle støtte på tvers av katolske og protestantiske skillelinjer, har fått sin første representant fra Nord-Irland.
• Det walesiske partiet Plaid Cymry (på norsk "Wales-partiet"), som er moderate nasjonalister og sosialdemokrater, har kommet inn med tre mandater. Det er en økning på én.
• Irskvennlige Social Democratic and Labour Party i Nord-Irland har fått tre mandater, mens Sinn Fein har fått fire mandater.
• Høyrenasjonalisten Nick Griffin fra British National Party ble ikke valgt inn, etter at partiet hadde håpet å få sitt første parlamentsmedlem.
• Representanten for venstresidekoalisjonen Respect, George Galloway, mistet sitt mandat fra valgkretsen Poplar and limehouse.