Fire nye problemer for Oljefondet

Medisiner for fattige. Vestbredden. Regnskogen. Burma. Felles for disse fire temaene er at Oljefondet investerer i selskaper som anklages for grovt uetisk oppførsel.<br></br>- Dette fondet oppfører seg som kapitalister uten etiske verdier. Man kan ikke lenger snakke om at Oljefondet følger etiske prinsipper, sier professor Daniel Heradstveit.

Thembisa Mkhosana fikk vite at hun var HIV-positiv i 2001. Hun bor i dag i en fattig forstad til Cape Town i Sør-Afrika sammen med sine to barn, der hun mottar livsviktige medisiner av organisasjonen Leger uten grenser. Kroppen hennes viser motstand mot medisinene hun mottar. Nå må hun over på nye, dyrere medisiner fordi de billige alternativene ennå ikke er kommet på markedet.

–Jeg er veldig bekymret for jeg ikke vet hva som vil skje med meg. Dersom jeg ikke får medisinene, vet jeg at jeg vil dø. Hvem skal da ta seg av barna mine?

Hele 80 prosent av de 130000 AIDS-pasientene som blir behandlet av Leger uten grenser hvert år, blir gitt billige, indiskproduserte medisiner som har samme effekt som de dyrere medisinene produsert av vestlige legemiddelfirmaer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Søksmål.

Men dette kan ta slutt. Det sveitsiske legemiddelfirmaet Novartis er midt i en langvarig juridisk strid med India for å få slutt på produksjonen av de billige alternativene.

Ifølge Leger Uten Grenser vil det være «en katastrofe» om Novartis får medhold, fordi dette vil føre til at produksjonen av generiske kopimedisiner blir begrenset. –Sagt med andre ord: Folk som trenger medisin for å overleve, vil ikke få den, presiserer Birger Emanuelsen i organisasjonen.

Han har Regjeringen på sin side. Erik Solheim sendte i 2007 et brev til Novartis der han ba selskapet trekke søksmålet. Og tidligere i år trakk Norge seg fra EFTA-forhandlingene om patentrettigheter i India på grunn av ulike meninger om dette spørsmålet.

Likevel har Oljefondet aksjer i Novartis til en verdi av 10,3 milliarder kroner.

Kommunikasjonssjef Niklas Rosendal i Novartis mener at Leger uten grenser har misforstått søksmålet.

–Å anerkjenne innovasjon ved å gi et patent har ingen sammenheng med tilgang på medisiner, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vestbredden.

Aftenposten har de siste ukene satt søkelys på Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet. Eksemplet med Novartis føyer seg inn i rekken der fondet er tungt inne med norske penger i selskaper som ofte beveger seg i en annen retning enn hva Regjeringen tar til orde for.

Et annet eksempel er Vestbredden. Tidligere i år trakk Oljefondet seg ut av det israelske selskapet Elbit, fordi det produserer overvåkingssystemer som brukes på barrièren som bygges mellom israelere og palestinere. De israelske bosettingene på Vestbredden er i strid med Folkeretten, men Oljefondet er likevel inne i 31 selskaper som ifølge organisasjonen whoprofits.org involverer seg direkte eller indirekte i disse bosettingene.

–Hvis det å bygge barrièren er ulovlig, så må det også være ulovlig å bygge bosettingene, veiene og fabrikkene som tjener okkupasjonen. Det norske folk er aktive partnere i den israelske utbyggingen av Vestbredden, sier Amira Hass, journalist i den israelske avisen Haaretz.

–Nordmenn må fortelle sine myndigheter at de ikke ønsker å bli dratt inn som medansvarlige i dette, legger hun til.

Artikkelen fortsetter under bildet.

–Ingen etiske verdier.

Daniel Heradstveit, professor og seniorforsker ved NUPI, reagerer kraftig på investeringene i disse selskapene.

–Dette går på tvers av norsk utenrikspolitikk. Dette oljefondet oppfører seg som kapitalister uten etiske verdier. Man kan ikke lenger snakke om at Oljefondet følger etiske prinsipper, sier han.

Og legger til:

–Det er noe fundamentalt galt i måten Oljefondet drives på. Fondets virksomhet undergraver det vanlige norske oljeselskaper står for i utlandet, nemlig at vi skal holde oss til etiske prinsipper som handler om menneskerettigheter, fagforeninger, at det skal komme land og folk til gode i de landene som har ressurser.

Etikken til side har Oljefondet gjort svært god butikk på selskapene som omfattes av de fire temaene Aftenposten omtaler i dag. Den gjennomsnittlige avkastningen siden nyttår har vært på hele 37,8 prosent. I tall: 3,1 milliarder kroner i verdistigning.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Burma og regnskog.

I tillegg til de to nevnte eksemplene, presenterer vi i dag ytterligere to: Burma og regnskogen.

Fondet har investert store pengesummer i selskaper som utvinner naturressurser på en måte som går hardt ut over lokalbefolkningene. I Burma investerer fondet i oljeselskapene Total og Chevron, som henter ut gass fra Yadana-feltet utenfor landets vestkyst. Ifølge rapporter fra organisasjonen EarthRights, er det store brudd på menneskerettighetene knyttet til dette prosjektet. I tillegg, hevder organisasjonen, går 99 prosent av inntektene fra gassfeltet til singaporske banker.

Oljefondet er inne i både oljeselskapene og de singaporske bankene med tilsammen 16,6 milliarder kroner.

–Her bidrar Norge til grov korrupsjon, sier Åse Sand i Burmakomiteen.

I tillegg investerer Oljefondet i store selskaper som hugger ned regnskog i Asia, Latin-Amerika og Afrika. I Ecuador, for eksempel, beskyldes Chevron for å ha dumpet 20 millioner liter oljeavfall rett ut i naturen.

–Selskaper som Occidental og Chevron har stått for helt enorme miljøødeleggelser i regnskogen, deres virksomhet har ført til dødsfall og sykdommer hos urbefolkningen i områdene de har operert. Selv om de har trukket seg ut av disse områdene, har de ignorert ansvaret de har for å rydde opp etter seg, sier Vemund Olsen i Regnskogfondet.