Verden

På tokt med USAs fiender: – Vi kommer til å rive dem i filler

DIYALA I IRAK (Aftenposten): Iran står bak flere sjiamuslimske væpnede grupper i Irak. En dødelig trussel, ifølge USA. Vi ble med dem ut i felten.

Soldater fra den Iran-støttede Badr-gruppen utgjør en betydelig andel av Folkets mobiliseringsstyrke (PMF). Her bemanner de en vaktpost like ved et område der man mistenker at restene av IS skjuler seg.
  • Tor Arne Andreassen
    Journalist
  • Afshin Ismaeli
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

En patrulje med seks væpnede menn kjører gjennom Hamrinfjellene åtte mil nord for den irakiske hovedstaden Bagdad. Målet er å finne og drepe de gjenværende medlemmene av Den islamske staten (IS).

Men denne gangen er det de selv som blir overrumplet og tatt i bakhold. Før angrepet er over, er to av de seks mennene blitt drept.

Dette skjedde i januar i år, forteller Suhud Al-Anbagi, som var med på patruljen. Vi treffer ham i det han står vakt ved en veisperring rett på sørsiden av Hamrinfjellene.

Suhud Al-Anbagi har vært soldat i Badr-gruppen og PMF siden mobiliseringen mot IS i 2014.

Chic soldat på post

Anbagi bærer på en AK 47 automatrifle og har en diger vest med ammunisjon og annet militært utstyr, men han ser ikke helt ut som soldatene i den irakiske hæren. Han har ikke på seg kamuflasjeklær og den elegante solhatten hadde passet bedre på en kafé i Bagdad enn ved en militær kontrollpost.

28-åringen er en av 150.000 krigere i Folkets mobiliseringsstyrke (PMF), på arabisk omtalt som Hashd al-Shaabi eller bare Hashd. De fleste av krigerne i PMF tilhører militser med nær tilknytning til Iran, USAs erkefiende i Midtøsten.

PMF har kommet i fokus for verdens oppmerksomhet etter at amerikanerne i midten av mai gjorde det klart at de oppfatter dem som en trussel. Spenningen økte ytterligere da fire tankskip ble angrepet utenfor De forente arabiske emirater og en rakett slo ned i et tomt varehus bare 500 meter fra USAs ambassade i Bagdad. USA har lagt skylden for begge angrepene på Iran og deres «stedfortredere».

Militssoldatene ser bort mot høydedraget som kalles Hamrinfjellene. Der tror man restene av IS skjuler seg.

Klare bånd til Iran – men lønnen får de fra Irak

Stedfortrederne amerikanerne sikter til, er sjiamuslimske militser i Irak som blir trent av soldater fra Irans revolusjonsgarde.

Revolusjonsgarden ble stemplet som en terrorgruppe av USA i april i år. Å sette det samme terrorstempelet på de Iran-støttede militsene i Irak er ikke like enkelt. Gruppene er under paraplyen PMF nemlig blitt gitt status som en av Iraks offisielle sikkerhetsstyrker. Soldatene får lønn av den irakiske staten og er formelt underlagt statsminister Adil Abdul-Mahdi.

Gruppene har dessuten sine politiske fløyer. De kontrollerer 48 av de 329 plassene i den irakiske nasjonalforsamlingen og er representert i regjeringen.

Les også

Donald Trump kalte svigersønnens Midtøsten-plan for «århundrets avtale». Nå er han ikke så sikker lenger.

Abu Ali Saeedy er kommandant for 700–1000 soldater som er med i Badr og i Folkets mobiliseringsstyrker (PMF).

– Aner ikke hvor nærmeste amerikaner er

Den mektigste av gruppene er Badr, der vaktsoldaten Anbagi er medlem. Det er en gruppe som oppsto i Iran for nesten 40 år siden og som fremdeles har nære bånd til Iran.

I en nærliggende militærleir snakker vi med kommandanten Abu Ali Saeedy, som er sjefen til Anbagi og mellom 700 og 1000 andre soldater i 23. brigade i PMF, alle medlemmer i Badr.

På spørsmål fra Aftenposten om hvorvidt han og hans menn utgjør en trussel mot USA, hevder han at det overhodet ikke er tilfelle.

– Jeg aner ikke hvor nærmeste amerikaner er, og vi har ingen planer om å angripe amerikanerne, sier han.

I løpet av samtalen kommer det imidlertid frem at kommandanten har et blandet inntrykk av amerikanerne. Han oppfattet amerikanerne som greie å forholde seg til da han jobbet som politimann i Bagdad for 15 år siden, men antyder at amerikanerne med vilje lot bomber som var ment for IS, regne ned over hashd-styrkene.

Han benekter at de lar seg styre av Iran, men sier de «respekterer naboer og vil forsvare en nabo som er i fare». Like etter at intervjuet er over sier han til tolken vår at han forsøkte å være diplomatisk.

– Hvis USA angriper Iran, kommer vi til å rive dem i filler, sier kommandanten.

Militssoldatene passer på at det ikke kommer medlemmer av IS forbi en kontrollpost ved Hamrinfjellene.

De mest radikale gruppene kan få ordre om å angripe

Det er imidlertid ikke sannsynlig av Iran vil bruke Badr dersom de skulle ønske å ramme USA i Irak, tror forskningsassistent Henriette Ullavik Erstad ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Hun har forsket på de sjiamuslimske militsene i Irak.

– Det er ikke noen overhengende krigsfare nå, men dersom Iran ønsker å ramme USA i Irak, er det mer sannsynlig at angrepet vil bli utført av mindre og mer ytterliggående grupper, slik som Kata’ib Hizbollah og Asa'ib Ahl al-Haq, sier Erstad.

Hun tror Iran siden 2003 har hjulpet Badr med å ta et strategisk valg i retning av økt legitimitet blant befolkningen, for eksempel ved å tilby velferdstjenester og stille til valg.

– En del av Irans militsstrategi er at større grupper som Badr skal utvikle seg fra å være væpnede grupper til å bli politiske aktører med reell innflytelse i beslutningsprosesser, mener hun.

Badr leder nå den nest største blokken i det irakiske parlamentet. Et annet eksempel på dette er Hizbollah i Libanon.

Maeen Al-Kadhimi er politiker for Badr-gruppen i Bagdad. Han har tidligere vært soldat for gruppen og kjempet for Iran mot Saddam-styrte Irak på 80-tallet.

– Militsene destabiliserer landet og er lojale til utlendinger

Men til tross for at militsene har beveget seg inn på den politiske arena, så er de i realiteten kontrollert av Iran og er en ulykke for Irak, mener den sunnimuslimske tidligere parlamentarikeren Hamid Al-Mutlaq. Han anklager militsene for å tjene store penger på smugling og narkotikatrafikk.

– De er mer lojale til Iran enn til Irak og svekker Irak på alle mulige måter, er hans knallharde dom.

Han mener Iran vil ha militsene i Irak for å kunne bruke Irak som en slagmark i konflikten med USA. Amerikanerne skal få erfare at det koster dem noe å legge strenge sanksjoner på Iran. Irak blir destabilisert og amerikanere i Irak risikerer å bli angrepet.

Selv om hun mener det ikke er noen overhengende krigsfare i Irak nå, så er Henriette Ullavik Erstad enig i at Irak kan bli en slagmark for konflikten mellom USA og Iran.

– Både USA og Iran er til stede i Irak og begge ser på Irak som strategisk viktig. Hvis konflikten eskalerer, er Irak den mest sannsynlige slagmarken, sier hun.

Den sunnimuslimske tidligere parlamentarikeren Hamid Al-Mutlaq anklager de sjiamuslimske militsene for å være mer lojale til Iran enn til Irak. Han hevder også at de tjene store penger på smugling og narkotikatrafikk.

Kjempet mot Saddam Hussein og for Iran

Den sterke tilknytningen sjiamilitsene har til Iran blir nærmere forklart av Badr-politikeren Maeen Al-Kadhimi, som er medlem av byrådet i Bagdad.

Som ung mann ble han rekruttert til Badr i Iran. Han deltok i Iran-Irak-krigen på 80-tallet, på Irans side.

Kadhimi forklarer det hele med at det ikke var noe rom for å drive fredelig opposisjonspolitikk i Irak under Saddam Husseins regime. De som forsøkte å opponere, ble drept.

– To av mine brødre ble arrestert, og vi så dem aldri igjen, forteller han.

Mohanned Al-Okaby er talsmann for Folkets mobiliseringsstyrker (PMF), som på arabisk kalles Hashd Al-Shaabi.

En del av Irans mektige grep om Midtøsten

Da amerikanerne faktisk invaderte Irak i 2003, gikk de sjiamuslimske militsene som hadde oppholdt seg i Iran, inn i Irak. De bidro til opprøret mot den amerikanske okkupasjonen og til den sjiamuslimske maktovertagelsen i Irak.

De regnes nå som en del av Irans nettverk av «stedfortredere», sammen med houthiene i Jemen, diverse militser som har støttet Bashar al-Assad i Syria og Hizbollah i Libanon.

Iran-støttede Kata’ib Hizbollah uttalte i februar at de når som helst kunne komme til å konfrontere amerikanske styrker som forble i Irak. Talsmenn for Folkets mobiliseringsstyrke hevder imidlertid at de følger ordre fra den irakiske statsministeren og ikke fra Iran.

– Vi er imot at amerikanerne skal være her, men vi lar Iraks myndigheter få avgjøre, sier PMF-talsmann Mohanned Al-Okaby.

I hvilken grad militsene følger Irans ordre, varierer, mener den dansk-iranske forskeren Ali Alfoneh, tilknyttet Arab Gulf States Institute i Washington D.C.

– Militsene under PMF-paraplyen er en del av den irakiske stat og er finansiert av regjeringen i Bagdad. Imidlertid har PMF ennå ikke utviklet en strømlinjet kommandostruktur. Mens noen av militsene under PMF-paraplyen rapporterer direkte til generalmajor Suleimani, er andre mer irakisk-innstilte, sier Alfoneh.

USA kan ha overdrevet trusselen som militsene utgjør, tror Erstad.

– De har nok overdrevet noe for å sette militsene og Iran i et dårlig lys, nettopp fordi de vil redusere innflytelsen deres i Irak, sier hun.

Les mer om

  1. Den islamske staten (IS)
  2. USA
  3. Irak
  4. Bagdad
  5. Hizbollah