Verden

Kraftig tilspissing mellom Tyrkia og PKK

Minst 100 PKK-krigere deltok i det dødeligste angrepet på tyrkiske soldater siden 1993. Situasjonen mellom Tyrkia og den kurdiske geriljaen tilspisses kraftig.

Tyrkias president Abdullah Gül og offiserer fra landets regjeringshær skuer ut over områder i Hakkari-provinsen sørøst i landet, der den kurdiske PKK-geriljaen fører kamp til støtte for kravet om en egen stat. Tyrkiske regjeringsstyrker gikk onsdag inn i Nord-Irak på jakt etter PKK-folk. Innmarsjen skjedd etter at geriljaen hadde gjennomført en serie angrep sørøst i Tyrkia. Foto: REUTERS / Murat Cetinmuhurdar / SCANPIX Foto: HO

  • Emma Tollersrud
  • Ntb

Minst 24 regjeringssoldater ble drept i onsdagens angrep.

Ifølge BBC er det det største kurdiske angrepet, målt i antall soldater som ble drept, siden 1993.

Tyrkia svarte med å sende krigsfly på tokt over Nord-Irak og hundrevis av soldater 7-8 kilometer inn i nabolandet, ifølge det kurdiske nyhetsbyrået Firat News.

Minst 15 opprørere skal være drept i bakkeoffensiven.

Liten sjanse for forsoning

Tyrkias nasjonalforsamling endret loven den 5. oktober, og med det bevilget seg selv myndighet til å gjennomføre grensekryssende angrep mot kurdiske rebeller i Nord-Irak.

Det knyttes imidlertid stor usikkerhet til hvor lenge Iraks regjering og den kurdiske autonome myndigheten i Nord-Irak vil tolerere slike angrep, ettersom også sivile er blitt meldt drept i det siste. Blant annet ble syv sivile rapportert drept i Sulaimaniyah 21. august, ifølge det kurdiske nyhetsnettstedet ekurd.net og Reuters.

Med Tyrkias massive svar på angrepene blir muligheten for fredelig, politisk forsoningsprosess dessuten betraktelig innskrenket. At spenningene og volden eskalerer er nærmest uunngåelig, rapporterer BBCs korrespondent.

50 drept siden juli

Opprørere fra den kurdiske PKK-geriljaen tok onsdag ettermiddag på seg ansvaret for aksjonen mot regjeringssoldater i Cukurca i provinsen Hakkari nær Tyrkias grense til Irak natten i forveien.

Konflikten i de kurdiske områdene i Tyrkia har tilspisset seg de siste månedene.

Mer enn 50 tyrkiske soldater og politifolk er drept siden juli.

Tyrkia har til gjengjeld gjennomført flere luftangrep mot mål i Nord-Irak, der PKK-geriljaen har søkt tilflukt.

Umiddelbar stans

PKK-lederen Abdullah Öcalan, som sitter i fengsel i Tyrkia, mener det er opp til tyrkiske myndigheter å få i gang forhandlinger om en fredsløsning.

Det kurdiske freds— og demokratipartiet, BDP, oppfordret til umiddelbar stopp i krigføringen.

— Vi ber både regjeringen og PKK om å umiddelbart stanse krigen uten å nøle et sekund. Det Tyrkia trenger aller mest, er fred, heter det i en uttalelse fra partiet.

Tyrkias statsminister sier tyrkiske soldater nå forfølger opprørere i grenseområdene mellom Tyrkia og Irak. Foto: REUTERS / Umit Bektas / SCANPIX Foto: UMIT BEKTAS

– Lar oss ikke kue

Etter angrepet i Hakkari-provinsen på tyrkisk side av grensen mot Irak, gikk regjeringshæren til motangrep. Og fra politisk hold var budskapet klart:

– Tyrkia lar seg ikke kue av terror, og vi vil gjøre alt vi kan for å få slutt på disse angrepene, sa den tyrkiske presidenten Abdullah Gül.

Erdogan har avlyst et besøk i Kasakhstan som følge av de nye kampene.

– For øyeblikket pågår omfattende og vedvarende operasjoner, blant annet forfølgelse av opprørere, i denne regionen innenfor rammene av folkeretten, sa han på en pressekonferanse.

100 ble arrestert

Erdogan understreket at Tyrkia forventer å få internasjonal støtte i sitt arbeid mot terrorisme. Kampen kan bli lang, men andre land har greid det tidligere, uttrykte han.

— Vi vil knuse de som enten hemmelig eller åpenlyst støtter terrorisme, sa han.

Holdningen til PKK viste seg ekstra tydelig for to uker siden, da tyrkisk politi arresterte mer enn 100 personer mistenkt for å være koblet til PKK-opprørere.

Fra diskriminering til økt toleranse

Kurdere er den største etniske minoriteten i Tyrkia og utgjør over 20 millioner. De har i flere tiår vært ofre for diskriminering og assimilering. Offisielt ble de ofte omtalt som 'fjelltyrkere'.

Det var først for få uker siden at det ble tillatt å snakke kurdisk på enkelte radio- og fjernsynsstasjoner.

Men i sin periode som statsminister har Recep Tayyip Erdogan vedtatt politiske og kulturelle reformer som skal være fordelaktige for kurderne, og som har som mål å få slutt på voldsbruken. Regjeringen brøt også et tabu da den innledet hemmelige samtaler med PKK-leder Abdullah Öcalan.

Han tillot også opprettelsen av en kurdisk TV-kanal i 2009.

Forventninger ikke innfridd

Men fortsatt er ikke kurderne anerkjent som en minoritet i konstitusjonell forstand, og undervisning på kurdisk er fortsatt forbudt.

Politikere som representerer den kurdiske minoriteten mener forventningene til økt toleranse ikke er blitt innfridd.

Og den siste tiden har regjeringen altså lagt seg på en langt hardere linje både retorisk og militært.

USA fordømmer på det sterkeste

NATO fordømmer onsdagens angrep på soldatene i medlemslandet Tyrkia.

USAs utenriksminister Hillary Clinton ga også PKK skylden for volden.

— USA fordømmer på det sterkeste PKKs angrep. Vi vil fortsette vårt samarbeid med Tyrkia for å bekjempe alle former for voldelig ekstremisme og for å sikre tryggheten til fredselskende mennesker over alt, sier hun i en uttalelse, ifølge CNN.

President Barack Obama stemte i:

— Et uhyrlig angrep på en av våre sterkeste og næreste allierte. Det tyrkiske folk fortjener, i likhet med alle andre folk, å få leve i fred, sikkerhet og med verdighet.

— Ingen politiske mål og ingen religion kan rettferdiggjøre terrorisme, sa Francis Ricciardone, USAs ambassadør til Tyrkia, ifølge BBC.

– Terrorgruppe

PKK har siden 1984 ført en væpnet kamp for et selvstendig Kurdistan. Tyrkiske myndigheter mener gruppen så sent som tirsdag utplasserte en landmine i Bitlis-provinsen sørøst i Tyrkia. Fem politifolk og tre sivilpersoner, blant dem en to år gammel jente, ble drept i angrepet.

Totalt er mer enn 40.000 mennesker drept i konflikten, og Tyrkia, USA og EU har stemplet PKK som en terrororganisasjon.

Iraks utenriksminister Hoshyar Zebari, som selv er kurder, har sagt at PKKs nærvær på irakisk område ikke kan godtas.

Men Zebari kom under et besøk i den tyrkiske hovedstaden Ankara ikke med konkrete forslag til hvordan konflikten kan løses.

Tyrkias president Abdullah Gül snakker med offiserer i landets regjeringshær om de nye kampene mellom den tyrkiske regjeringshæren og den kurdiske geriljaen PKK. Natt til onsdag ble minst 24 tyrkiske soldater drept i en serie PKK-angrep, og tyrkerne svarte med luftangrep og en bakkeoffensiv mot kurdiske mål nord i Irak. Gül sier at tyrkerne «ikke lar seg kue av terror». Foto: REUTERS / Murat Cetinmuhurdar / SCANPIX Foto: HO

Relevante artikler

  1. VERDEN

    I dette NATO-landet er 1000 soldater drept på drøyt to år

  2. VERDEN

    Nå slipper også Tyrkia bomber over Syria. Minst 35 skal være drept siste døgn.

  3. VERDEN

    Tyrkisk diplomat drept på restaurant i Irak – kan være hevn fra PKK

  4. VERDEN

    Ni tyrkiske soldater drept i kamper mot kurdiske styrker

  5. VERDEN

    Trump distanserer seg fra Syria-krigen – Tyrkia fortsetter angrepene

  6. VERDEN

    I dette NATO-landet raser en krig. På to år er 2844 drept.