Verden

Han pisket opp stemningen på valgmøte. Nå slår domstolen fast at han fornærmet en folkegruppe.

Domstolen slår fast at han fornærmet en hel folkegruppe. Men den omstridte nederlandske politikeren frifinnes for diskriminering og slipper straff.

Geert Wilders venter på dommen fredag, etter 25 dager i retten.
  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist

Seks og et halvt år etter at han pisket opp stemningen på en valgvake, slik at tilhengerne hans taktfast ropte at de ville ha færre marokkanere i Nederland, ble partileder Geert Wilders dømt for uttalelsene sine.

Wilders er leder for Partiet for frihet (PVV) og en av Europas ledende innvandringsmotstandere.

Dommerne vil slå fast at slike ytringer ikke kan tillates. Men de kan ikke se at Wilders skal straffes.

Han var tiltalt for å fornærme en folkegruppe samt oppfordre til hat og diskriminering. Retten fant ham skyldig i det første tiltalepunktet, men ikke de to siste.

Han slipper straff, selv om han er funnet skyldig på ett punkt. Dommerne peker på at han allerede lever med livvakter døgnet rundt på grunn av sine islamfiendtlige utspill.

– Setter en hel folkegruppe i dårlig lys

Med en stadig mer konfronterende tone i innvandringsdebatten over hele Europa var dommen imøtesett med spenning. Flere steder i Europa foregår det debatter om hvor grensene for ytringsfriheten går.

De tre dommerne i Haag brukte lang tid på å lese opp dommen før de kom til konklusjonen.

I seg selv er det ikke straffbart å si at man ønsker færre marokkanere i Nederland, mener de. Dommerne mener at uttalelsene må vurderes opp mot sammenhengen hvor de falt.

«Det er snakk om å sette en hel folkegruppe i et dårlig lys», står det i dommen.

Videre står det at politikere har rett til å såre og sjokkere, men at «en politiker har også et spesielt ansvar, og ytringsfriheten har grenser».

Fikk inn over 6000 anmeldelser

Det har gått seks år og seks måneder, eller 2361 dager, siden partileder Geert Wilders var på en valgvake og lovet tilhengerne sine at det skulle bli «færre marokkanere» i Nederland.

Et videoopptak av talen hans 19. mars 2014 fikk enorm spredning på internett. Med bakgrunnsmusikk fra filmen Rocky III ropte han ut i et barlokale: «Vil dere ha flere eller færre marokkanere?»

Mengden ropte taktfast «færre, færre, færre».

«Det skal vi ordne», avsluttet Wilders.

I Nederland er marokkanere en av de største innvandrergruppene.

I ettertid leverte 6474 personer inn en anmeldelse. De krevde at han ble etterforsket for å ha fornærmet en folkegruppe samt spredt hat og oppfordret til diskriminering.

Aktivister spredte ferdig utfylte anmeldelser i moskeer og halalbutikker, ifølge avisen De Telegraaf.

Wilders var også tiltalt for uttalelser som kom i et intervju noen dager før ropingen i baren. Da sa han at befolkningen i Haag og nabobyene «stemmer for en tryggere og mer sosial by med mindre plager og om det er mulig færre marokkanere».

Dette kom dommerne til at er innenfor ytringsfrihetens grenser.

Mente dommerne var fordomsfulle

Wilders ble funnet skyldig på alle tiltalepunktene i en lavere domstol. Denne gangen ble han frifunnet på to punkter, men funnet skyldig i ett.

Da ankesaken kom opp i fjor mente Wilders at det var et politisk sirkus og en skinnprosess. Han hevdet at dommerne var «spik spenna gærne PVV-hatere» som ledet en «falsk domstol» og kalte aktoratet «avskum».

Under rettssaken fikk han god hjelp av medieoppslag om tidligere justisminister Ivo Opstelten. Opstelten skal ha vært frustrert etter at Wilders ble frikjent for rasismeanklager i 2011 og presset på for at påtalemyndigheten skulle få ham dømt.

Wilders fikk gjennomslag for at dommerne ikke behandlet ham rettferdig, og at saken måtte opp på ny, med nye dommere.

Den nye ankesaken har krevd 25 dager i retten. De tre dommerne har sittet med pokeransikt gjennom hele rettssaken, livredde for å vise hva de tenker om mannen på tiltalebenken og det han står for.

«De gjorde alt de kunne for at ikke tiltalte nok en gang skulle kreve at saken ble forkastet på grunn av forutinntatthet», skriver NRC Handelsblad.

Da han ankom rettssalen fredag, sendte Wilders ut en melding på Twitter om at han måtte dit, «mens marokkanere som setter fyr på byene våre, stort sett slipper unna og aldri ser innsiden av en rettssal».

Geert Wilders har lenge vært en lederfigur på den innvandringsfiendtlige høyresiden, her med sin franske meningsfelle Marine Le Pen.

Politisk betent sak

Wilders har hele tiden hevdet at det hele er en politisk prosess og har henvist til det påståtte presset fra den tidligere justisministeren.

Fredag brukte dommerne mye tid på å avvise at saken var et resultat av politisk press. Samtidig mener de at det helt klart er en politisk side ved saken. Wilders’ uttalelsene falt i forbindelse med et valg.

De sa også at en politiker må ha rett til å komme med uttalelser som oppfattes som krenkende eller sjokkerende.

At en justisminister ville prøve grensene for ytringsfriheten, mener dommerne at er innenfor hva en statsråd kan gjøre.

Les også

  1. Frykten for å ytre seg henger fortsatt igjen etter Charlie Hebdo-angrepene. Nå begynner rettssaken.

  2. Vitne hevder at justisministeren ba om straffesak mot Geert Wilders

  3. Wilders frikjent for diskriminering

  4. Geert Wilders vil forby koranen, stenge alle moskeer og stoppe innvandringen fra muslimske land. Nå er han Nederlands mest populære politiker.

Les mer om

  1. Geert Wilders
  2. Nederland