Verden

FN: Kraftig økning av vold i latinamerikanske hjem etter nedstengningen

Latin-Amerika er hardt rammet av koronapandemien. Siden pandemien startet, har flere land opplevd en kraftig økning av vold i hjemmene, ifølge FN.

Her fra bydelen San Juan de Lurigancho i Perus hovedstad Lima. Det bor rundt én million mennesker i den tettbygde bydelen. Martin Mejia / AP / NTB scanpix

  • NTB-Fredrik Moen Gabrielsen

I Chile, som er blant landene i verden med flest registrerte smittetilfeller, er det registrert 60 prosent økning av vold i hjemmet siden mars.

I Mexico ble det registrert 80 prosent økning av henvendelser på krisetelefonene i løpet av den første måneden etter utbruddet. Colombia opplevde 51 prosent økning i tilfeller av vold mot kvinner, mens det i Peru ble registrert minst tolv kjønnsmotiverte drap på kvinner i løpet av de første åtte ukene av nedstengningen.

– Disse tallene er bekymringsfulle. Og det har blitt en prioritet for oss å håndtere dette problemet. Nedstengningen har virkelig hatt en effekt på friheten og tryggheten til kvinner, og den har til og med blitt en trussel mot livene deres, sier Luis Felipe López-Calva, som er regiondirektør for FN i Latin-Amerika og Karibia.

Det nye episenteret

En rekke land i Latin-Amerika stengte helt ned i kjølvannet av koronautbruddet. Latin-Amerika har etter hvert blitt det nye episenteret for pandemien. Spesielt Brasil er hardt rammet, med over 50.000 koronarelaterte dødsfall.

I tillegg meldes det om stadig mer smittespredning over hele Sør- og Mellom-Amerika og Mexico. Særlig Chile, Mexico og Peru strever med å holde sykdommen under kontroll, samtidig som helsevesen sliter under den økte belastningen.

Peru og Chile er i verdenstoppen når det gjelder registrerte smittetilfeller – begge med rundt 250.000 tilfeller. De to landene har også registrert henholdsvis om lag 8.000 og 4.500 koronarelaterte dødsfall. I Mexico er det til nå meldt om over 21.000 koronadødsfall.

Millioner risikerer fattigdom

FN anslår at opp mot 23 millioner mennesker står i fare for å bli kastet ut i fattigdom i løpet av 2020 som følge av koronakrisen.

De økonomiske konsekvensene i regionen er enorme, og den økonomiske veksten til Latin-Amerika og Karibia beregnes til å rykke tilbake 7,2 prosent i løpet av året.

– Vi forsøker å begrense de økonomiske konsekvensene av denne situasjonen, men vår hovedprioritet er først og fremst å håndtere helsekrisen, sier FNs regiondirektør López-Calva.

En annen kamp som FN kjemper, er mot falske nyheter og desinformasjon om koronaviruset.

– Et fundamentalt element i løsningen på dette problemet er å sørge for at folk mottar korrekt informasjon, sier López-Calva.

FN har derfor sammen med blant annet UNESCO satt i gang en kampanje for verifisert informasjon. Informasjonen har et FN-stempel, som viser at informasjonen man leser, er validert av eksperter.

– Vi har også opprettet onlinekurs for journalister, hvor tusenvis allerede har deltatt. Der får de hjelp til å presentere nyhetene og deler info så godt som mulig, sier regionsdirektøren.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. FN

Koronaviruset

  1. NORGE

    Da enda en pasient med karantene hadde løyet, satt legen seg ned og skrev om sin fortvilelse

  2. NORGE

    Forbud mot alle sosiale sammenkomster: – Ukontrollerbar smittespredning i Indre Østfold

  3. NORGE

    5300 ringte koronatelefonen i går. 360 fikk svar.

  4. NORGE

    FHI vil stille klare krav til hjemmesydde munnbind

  5. NORGE

    Direkteblogg om korona

  6. KRONIKK

    Slik ligger vi an: Dette er utfordringene med koronavaksinene