Verden

Nye demonstrasjoner – er Hongkong en del av Kina nå?

Kinas lovgivende forsamling vedtok et forslag om ny sikkerhetslov for Hongkong. Befolkningen er rasende.

  • Therese Sollien
    Kommentator

Kort forklart

  • Kina har vedtatt å innføre en ny sikkerhetslov for befolkningen i Hongkong.
  • Forslaget ble lagt frem under åpningen av den årlige folkekongressen, det årlige, ti dager lange møtet i Kinas høyeste statsorgan og eneste lovgivende hus.
  • Loven vil forby forræderi, oppvigleri og løsrivelsesaktivitet.
  • Politiet tok i bruk tåregass mot hundrevis av demonstranter som forrige helg samlet seg til protest.

Hvorfor kom dette lovforslaget nå?

Demonstrasjonene i Hongkong med krav om demokrati og selvstyre har økt i styrke det siste året. Det har gjort myndighetene i Beijing urolige.

På det meste gikk nærmere to av byens syv millioner innbyggere i protesttog i sentrumsgatene, noe Beijing tolket som en kraftig provokasjon.

Lovforslaget gjør det mulig for de kinesiske myndighetene å gripe direkte inn mot demonstranter.

Politiet brukte vannkanoner mot demonstrantene i Hongkong i fjor. TYRONE SIU / X02605

Hva er bakgrunnen for denne utviklingen?

Siden 2014 har demonstranter tatt til gatene og protestert mot at Kina tar stadig hardere grep om Hongkongs styre. Det året bestemte Beijing at bare forhåndsgodkjente kandidater fikk stille til valg som regjeringssjef.

Det ble begynnelsen på den såkalte paraplybevegelsen, som besto av demonstranter som tok med seg en paraply ut i gatene som en symbolsk protest mot politiets bruk av pepperspray. Massedemonstrasjoner med skoleungdom og studenter i spissen blokkerte både politiske og finansielle hovedseter og krevde ekte demokrati. Bevegelsen nådde ikke frem.

I fjor kom det et lovforslag som ville åpne for å utlevere Hongkongs borgere til rettsforfølgelse i Kina. Det utløste de største demonstrasjonene hittil.

Både politi og demonstranter brukte tåregass i fjorårets protester. Tyrone Siu / X02605

Hvorfor protesterer hongkongerne?

I 1997 ble Hongkong returnert til Kina fra Storbritannia. Forutsetningen var at halvøya skulle få beholde sitt eget demokratiske og åpne system i minst 50 år, altså frem til 2047 eller lenger.

Denne ordningen er kjent som «ett land, to systemer». Hongkong har egne domstoler og lover som skal sikre blant annet forsamlings- og ytringsfrihet.

Beijing har ikke holdt seg til avtalen. Foruten å kreve forhåndsgodkjenning av kandidatene som stiller til valg som regjeringssjef, har hongkongerne de siste årene opplevd at de lever i stadig større ufrihet fra myndighetene i Beijing. I 2016 ble for eksempel flere bokhandlere bortført etter å ha solgt bøker som gjorde narr av kinesiske ledere.

Bøker som kritiserer eller latterliggjør lederne i Beijing, er forbudt i Kina. Nettopp derfor er bokhandlere i Hongkong populære blant fastlandskinesere på besøk i Hongkong: Der kan de fritt kjøpe bøker som er forbudt hjemme. Dette har kinesiske myndigheter altså prøvd å sette en stopper for.

Enda mer alvorlig er forsøkene på direkte inngripen i Hongkongs selvstyre. Når sikkerhetsloven blir vedtatt neste uke, mener mange i Hongkong at det er slutten på «ett land, to systemer»-ordningen.

Hvordan ser saken ut fra Kinas hold?

Da BBC News hadde et innslag om lovendringen i forrige uke, gikk TV-skjermene i Kina i svart.

Kina har sin egen versjon. I statlige medier er demonstrasjonene i Hongkong blitt fremstilt som en sikkerhetsrisiko.

Beijing insisterer på at ordningen med «ett land, to systemer» lever i beste velgående, og at den er en stor suksess slik den fungerer i dag. Men demonstrantene truer ordningen, hevder Beijing. Derfor er det nødvendig med en ny sikkerhetslov for å opprettholde lov og orden.

Ifølge kinesiske myndigheter er lovendringen ment å trygge Hongkongs nasjonale sikkerhet, både mot intern og ekstern innblanding.

Demokratiaktivist Joshua Wong holdt appell i Hongkong i fjor. JORGE SILVA / X90026

Hvem feilberegnet i 1997?

Da Storbritannia gikk med på å tilbakeføre Hongkong til Kina i 1997, antok britene at Kina ville komme til å bevege seg i mer demokratisk retning i årene som kom. Murens fall preget tidsånden.

Men Beijing kan også ha feilberegnet utviklingen. Antagelsen var at den tidligere britiske kolonien etter hvert ville begynne å oppfatte seg som fastlandskinesere når Hongkong igjen ble en del av Kinas territorium.

De siste 20 årene har det imidlertid utviklet seg en lokal identitet i Hongkong. Den yngre befolkningen oppfatter seg ikke først og fremst som kinesere; de ser på seg selv som hongkongere.

Hvem støtter Hongkong?

USA har reagert sterkt på lovforslaget. President Donald Trump var raskt ute med å si at USA kommer til å «reagere kraftig» dersom Beijing-myndighetene vedtar loven.

Hva reaksjonen eventuelt innebærer, er foreløpig uvisst, men amerikanske myndigheter har lenge truet med å fjerne de gunstige handelsvilkårene landet har innført overfor Hongkong.

Det vil i så fall ramme Kina hardt økonomisk. Hongkong er et viktig finanssentrum for myndighetene i Beijing.

EUs utenrikssjef Josep Borrell sier at Kinas innsats for å stramme grepet om Hongkong, utgjør en trussel mot den regelstyrte internasjonale ordenen.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kinas sikkerhetslov i Hongkong
  2. Aftenposten Lørdag
  3. Forklart-lørdag
  4. Hongkong
  5. Kina

Kinas sikkerhetslov i Hongkong

  1. VERDEN

    Hongkong-aktivist slår seg ned i Storbritannia

  2. DEBATT

    Vi må gi asyl til demokratiforkjempere fra Hongkong

  3. VERDEN

    Kina planlegger nettsensur i Hongkong

  4. VERDEN

    «Jeg prøvde å overtale dem, men ingenting hjalp. De tvang meg til å gjennomføre operasjonen.»

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Kina øker undertrykkelsen

  6. VERDEN

    Loven skulle skape ro og orden. Første dag var Hongkong preget av tåregass, vannkanoner og massearrestasjoner.