Verden

Derfor kan presidentdrømmen være over med et dårlig valg i Iowa

Av de fremste demokratiske presidentkandidatene er det kanskje Minnesota-senatoren Amy Klobuchar som er mest sårbar i forbindelse med Iowa. Hun har slitt på meningsmålingene og kan være avhengig av å gjøre det godt i Iowa.

Nominasjonsvalget i Iowa minner om et kvalifiseringsvalg som bidrar til å avgjøre hvilke presidentkandidater som får være med videre. Her kan du lese om veien til Det hvite hus.

  • NTB
  • Steinar Dyrnes

Et dårlig valg i delstaten Iowa i Midtvesten, som siden 1972 har vært først ut med å avholde nominasjonsvalg, kan lede til et fall i pengedonasjonene som er så viktig i amerikansk politikk. Mindre penger kan fort lede til oppsigelser i valgkampstaben og redusert evne til å kjøpe avgjørende TV-reklame. Taperstempel fører også ofte til mindre omtale i mediene.

Med andre ord kan en svak Iowa-prestasjon føre kandidater inn i en negativ spiral det er vanskelig å komme ut av. Derfor bruker presidentkandidater uforholdsmessig mye penger og tid på å gjøre det skarpt i Iowa for å komme godt ut av startblokkene. Ifølge Reuters har kandidatene brukt over 800 millioner dollar har på det drøye året valgkampen har pågått i Iowa.

The Big Mo kan sende vinner til Det hvite hus

Et godt resultat i Iowa kan i likhet med en dårlig plassering ha en kraftig selvforsterkende effekt. Det kalles momentum. Eller som George H. W. Bush kalte det da han vant Iowa i 1980: «The big mo».

– Fremover vil vi ha The Big Mo på vår side, som de sier i sport, sa Bush og la til:

– Mo, mo, momentum.

Republikaneren tapte til slutt nominasjonskampen til Ronald Reagan, men ble hans visepresident i åtte år og vant deretter presidentvalget i 1988.

Hør podkasten Forklart om hvorfor så mye makt i presidentvalget er plassert i Iowa:

11 demokratiske kandidater

Selv om årets presidentvalg i USA, hvor republikaneren Donald Trump stiller til gjenvalg, først er 3. november 2020, startet valgkampsesongen på mange måter i Iowa. Det er ingen tegn til at Trump ikke blir nominert av republikanerne. Samtidig kjemper elleve personer om å bli demokratenes kandidat.

Partienes presidentkandidater velges ved hjelp av en grundig nominasjonsprosess der det velges valgmenn og delegater til landsmøtene i juli (demokratene) og i august (republikanerne). Nominasjonsvalgene i de enkelte delstatene skjer på flere ulike måter:

  • Primærvalg, som enten er åpne for alle velgere eller kun for dem som er registrert som partiets velgere. Det finnes også mellomvarianter.
  • Nominasjonsmøter, også kalt caucus. Dette er politiske allmøter der velgerne må møte opp og bli til avstemningen er ferdig.
  • I noen delstater holder både demokratene og republikanere møter samme dag. Andre ganger er det kun det ene partiet som holder møte (listen nedenfor er ikke utfyllende).

Februar:

  • 3. februar: Iowa. Dette er starten på nominasjonsprosessen og en viktig temperaturmåler.
  • 11. februar: New Hampshire
  • 22. februar: Nevada
  • 29. februar: Sør-Carolina

Supertirsdag 3. mars

Mars:

  • 3. mars, supertirsdag: Alabama, Arkansas, California, Colorado, Massachusetts, Maine, Minnesota, Nord-Carolina, Oklahoma, Tennessee, Texas, Utah, Vermont og Virginia. Nesten 40 prosent av delegatene velges denne dagen.
  • 10. mars: Idaho, Michigan, Mississippi, Missouri, Washington, Hawaii og Nord-Dakota.
  • 17. mars: Arizona, Florida, Illinois, Ohio.
  • 24. mars: Georgia

April:

  • 4. april: Alaska og Hawaii
  • 7. april: Wisconsin

28. april: New York, Connecticut, Delaware, Maryland, Pennsylvania og Rhode Island.

Mai:

  • 2. mai: Kansas
  • 5. mai: Indiana
  • 12. mai: Nebraska, Vest-Virginia
  • 19. mai: Oregon, Kentucky

Juni:

  • 2. juni: Montana, New Jersey, New Mexico, Sør-Dakota

Landsmøter:

13.–16. juli: Demokratene møtes i Milwaukee i Wisconsin. Her skal 3.979 valgmenn og delegater velge partiets presidentkandidat. I tillegg kommer et antall såkalte «superdelegater». Det er partitopper og -veteraner som selv bestemmer hvilken kandidat de vil stemme på. I år har de imidlertid ikke stemmerett i første valgomgang. De blir dermed bare relevante hvis det før landsmøtet ikke er avklart hvem kandidaten blir.

24.–27. august: Republikanerne møtes i Charlotte i Nord-Carolina

Kilder: Election Central, Wikipedia