Ukraina har gjenerobret 3000 kvadratkilometer på få dager: – Russerne har åpenbart ikke vært forberedt
Ukraina rykker frem på stadig flere fronter. Stort behov for humanitær hjelp i Izium, melder byens ordfører.
Natt til søndag kom meldingene om at byen Izium i Kharkiv-regionen nordøst i Ukraina er befridd. Byens ordfører, Valerij Marsjenko, sier til New York Times at rundt 12.000 innbyggere er igjen inne i byen. Han forteller at de har desperat behov for humanitær hjelp.
– Det er ikke en eneste bygning i byen som ikke er skadet. Oppvarming er det største problemet. Jeg tviler på om vi klarer å bygge opp igjen dette før vinteren, sier han.
Byen Izium ligger rett ved et vassdrag, som gjør det logistisk krevende å komme seg ut av området. Den ligger også ved jernbanen, noe som gjør den til en viktig strategisk by.
Russlands forsvarsdepartement hevdet fredag de omgrupperte sine styrker, men lørdag innrømmet de å ha trukket seg ut av byen. De påstår dette er et planlagt trekk for å støtte styrkene i øst.
Natt til søndag sendte presidenten i Ukraina Volodymyr Zelenskyj også ut en melding på Telegram om at de mindre byene Vasilenko og Artemvika i Kharkiv-regionen også er under ukrainsk kontroll. Disse byene ligger nord for det området hvor ukrainske styrker rykket frem de fire siste dagene.
Den voldsomme ukrainske offensiven nordøst i Ukraina begynte overraskende for de fleste 6. September. I løpet av helgen melder flere kilder at ukrainske tropper har gått inn i byene Kupjansk, Lyman og Izium.
Motangrepene beskrives som det verste tilbakeslaget for Moskva på seks måneder. Nærmest hver time tikker ubekreftede meldinger inn om nye områder som er gjenerobret.
Deler av Putins hær kollapser i Ukraina. Nå snakkes det om nederlag.
I en tale lørdag kveld sa Zelenskyj at nå «den russiske hæren viser seg fra sin beste side – med ryggen til. Det riktige valget for dem er å rømme».
Tusenvis av russiske soldater har måttet gjøre retrett. Vitner beskriver trafikkork med biler fulle av mennesker på vei ut av områdene, melder Reuters.
Ukrainerne har nå tatt tilbake rundt 3000 kvadratkilometer siden offensiven startet, melder tankesmien Institute for the Study of War (ISW).
– Det viktigste her er byen Kupjansk, som er et stort knutepunkt for jernbanen med forbindelse fra fire kanter. Russisk militærlogistikk er i stor grad basert på bruk av jernbanen, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen til Aftenposten.
Frontlinje på 2000 kilometer
Rundt 10.000 russiske soldater kan være omringet rundt Izium, anslår Karlsen.
– Russerne har i praksis bare en bro for å komme ut. Fremrykningen har vært rask fra Ukrainas side, og russerne har åpenbart ikke vært forberedt, sier han.
Samtidig som kampene raser nordøst i Kharkiv-regionen, pågår det en varslet ukrainsk motoffensiv i Kherson, sør i landet. Disse angrepene ble annonsert fra ukrainsk side, noe Karlsen anser som en bevisst strategi. I flere uker har russerne tatt styrker fra øst og flyttet dem lenger sør. Dermed er de blitt mer sårbare i nordøst.
– Vi sa allerede for to-tre uker siden at dette kunne være en avledningsmanøver. Normalt er det ikke mulig å bemanne en frontlinje på 2000 kilometer i en dynamisk konflikt, sier Karlsen.
– Dette er et overraskende stort gjennombrudd, men det er klart mye som gjenstår. Alt tyder på at vi fortsatt står ovenfor en langvarig konflikt, sier han.
Risikerer flere hundre kilometer omvei
De russiske styrkene har få lastebiler og mulighet til å forflytte seg langs veinettet i Ukraina. Avhengigheten til jernbanen gjør at de, dersom ukrainerne lykkes med å få kontroll over Kupjansk, må via Luhansk i sør.
– Hovedbasen for de russiske operasjonene ligger i Belgorod i Russland. Dersom jernbanen kuttes, risikerer de en omvei på et par hundre kilometer, sier Karlsen.
Han mener de siste dagene viser at de ukrainske styrkene utøver svært godt militært håndverk.
– Denne type angrepssituasjoner krever trening, og de ukrainske styrkene har mest erfaring fra forsvar. Nå viser de godt samarbeid med flystøtte, stridsvogner, infanteri og artilleri. Samtidig har de russiske styrkene vist store samarbeidsproblemer, sier Karlsen.
Dette mener Karlsen er spesielt viktig at to hovedgrunner:
- Det vil styrke moralen blant de ukrainske troppene og i befolkningen.
- Ukraina viser vesten at de lykkes med de våpenforsyningene de får. Vestlige land har politiske utfordringer med å prioritere støtte til Ukraina, når Europa og USA nå møter sosiale problemer med høye strømpriser og rekordhøy inflasjon.
Under press flere steder
Ifølge tankesmien Institute of the study of war (ISW) er det desperasjon å spore i de russiske militærbloggene. De gir et unikt innblikk i hva som rører seg i russiske forsvarsmiljøer. Der rettes det sterk kritikk mot de russiske styrkenes evne til å holde posisjoner i Kharkiv.
– Hva, om noe, kan Putin gjøre for å bedre hærens operative evne?
– Ingenting på kort sikt. Russland har prøvd å rekruttere nye soldater i flere måneder, med magre resultater. Det russiske forsvaret preges av flere tiår med korrupsjon og forfall, og selv reformene etter 2008 har man i liten grad klart å gjøre noe med det, sier oberstløytnant Palle Ydstebø til NTB.
Professor Tormod Heier ved Stabsskolen påpeker at det er mangel på lagarbeid, samordning og intern kommunikasjon som er del av et dypere kulturproblem i den russiske hæren. En fryktbasert ledelsesfilosofi fører til det, sier han til NTB.
– Den eneste måten å kompensere dette på er å øke antall soldater og materiell til et nivå som over tid kan slite ned motstanderen.
«For Putin er det viktig å fremstille det som at han aldri vil gi seg. Han kan krige i det uendelige, og Russland tåler all verdens sanksjoner, er hans budskap», skriver Per Kristian Aale i sin nyhetsanalyse om utviklingen.
