Ny studie: Amming eller morsmelkerstatning? Mener barnemat-industrien utnytter angst og bekymring hos foreldre

Mindre enn halvparten av verdens babyer får brystmelk. Det skyldes barnemat-produsentenes feilaktige fremstillinger, ifølge ny studie.

Er det unormalt at spedbarn gråter og sover dårlig? Det er i hvert fall det barnemat-industrien vil ha foreldre til å tro. Slik konkluderer det medisinske tidsskriftet The Lancet.

I artikkelserien «Breastfeeding 2023» skisserer forskerne hvordan typisk spedbarnatferd som gråt, uro og dårlig nattesøvn fremstilles av barnemat-industrien som unormalt og som en grunn til å introdusere morsmelkerstatning.

– Det er vanlig at babyer gråter mye, og det er vanlig at de er våkne om natten. Men undersøkelsene som er publisert i The Lancet, dokumenterer hvordan dette brukes bevisst i markedsføringen med slagord som «vi selger søvn».

Det sier Anne Bærug ved Folkehelsinstituttets enhet for amming.

Flere får morsmelkerstatning

Rapporten konkluderer med at industriens markedsføringsstrategier bryter med internasjonal lovgivning for markedsføring av morsmelkerstatning.

Industrien har 550 milliarder kroner i årlige inntekter, ifølge Lancet-artikkelen. Hvert år bruker de rundt 30 milliarder kroner på markedsføringsaktiviteter.

Bærug synes det er interessant at The Lancet og WHO nå setter markedsføring øverst på dagsordenen, og at de ser det som en viktig årsak til lav ammeforekomst.

Undersøkelsen viser at flere barn konsumerer morsmelkerstatning enn noen gang før. Mindre enn halvparten av verdens babyer får brystmelk, ifølge WHO.

– Det foregår helt åpenbart også digital markedsføring av dette i Norge, blant annet i form av krysspromotering, men vi har ikke god nok oversikt. Dette er noe vi absolutt bør se nærmere på, sier Bærug.

Hun understreker at amming kan være komplisert og at noen kvinner velger å ikke amme eller kan ikke amme.

– Kritikken mot industrien må ikke mistolkes som kritikk mot mødre som ikke ammer. Det er produsentenes pågående markedsføring som fører til et økende overforbruk, som er problemet, sier hun.

Anne Sigstad, daglig leder i Ammehjelpen, tror ikke morsmelkerstatningsindustrien er like sterk i Norge som i en del andre land.

– Men det er en del myter som har festet seg, til glede for dem som selger erstatning. Som at hvis man gir babyen morsmelkerstatning sover den bedre, eller at det hjelper å gi erstatning hvis den blir urolig etter amming, sier hun.

Sigstad mener det er for dårlig støtte og hjelp å få for dem som sliter med å få til ammingen, og at det ofte er faktorer utenfor mor selv som er årsaken. Likevel er det mange mødre som føler at det er deres skyld.

– Når folk er fortvilet, vil de jo prøve hva som helst. Hvis de fikk en forklaring på forhånd om hva de kan forvente, før de blir foreldre, så hadde de jo visst at «sånn er det».

Sigstad er klar på at markedsføring av morsmelkerstatning også foregår i Norge.

– Fagmøter for helsepersonell skal ikke sponses av barnematindustrien, men vi vet at dette skjer i Norge. Og når både helsepersonell og foreldre omtaler morsmelkerstatning som NAN, som er merkevaren til Nestlé, tyder det jo på at markedsføringen deres har fungert.

Har fått kritikk tidligere

I 1977 startet det som etter hvert ble en global boikott av produkter fra Nestlé, en av verdens største produsenter av morsmelkerstatning. Bakgrunnen var bekymring rundt markedsføringen deres av morsmelkerstatning, særlig i fattigere land.

Boikotten ble avsluttet etter at selskapet lovet å følge WHO-koden, men Nestlé har også i senere tid blitt boikottet og kritisert for markedsføringen sin.

I en rapport fra 2018 kritiserer Redd Barna det de kaller «aggressiv og ulovlig» markedsføring av morsmelkerstatning. De viser til tall om at 823.000 barnedødsfall kunne vært unngått hvert år i lav- og mellominntektsland dersom de hadde blitt ammet.

Nestlé: – Vi følger loven

Aftenposten har vært i kontakt med Nestlé i Norge.

– Nestlé gjør ingen markedsføring for morsmelkerstatning i aldersgruppen 0–12 md. i Norge, skriver deres kommunikasjonssjef Celin Huseby i en e-post.

Hun skriver videre at de følger WHO-koden, og Verdens helseforsamlings resolusjoner på området, som er tatt inn i norsk lov.

– Vi har i tillegg utarbeidet ytterligere retningslinjer for ansvarlig markedsføring av morsmelkerstatninger, skriver Huseby.

Ifølge kommunikasjonssjefen har de ikke reklamer der de «selger søvn» eller annen tvilsom markedsføring.

– Dette uttrykket med å «selge søvn» kjenner vi oss absolutt ikke igjen i, og det er ikke en del av vår praksis. Nestlé gjør ingen markedsføring til gravide eller nybakte foreldre.

– Vi støtter WHOs anbefaling om fullamming i de første seks månedene av en babys liv, etterfulgt av introduksjon av tilstrekkelig næringsrik tilleggskost i kombinasjon med amming opp til to års alder og over, skriver hun og fortsetter:

– I de tilfeller hvor amming ikke er mulig, har helsepersonell et ansvar for å gi faktainformasjon slik at foreldre kan ta et informativt valg. Kommunikasjon til helsepersonell gjøres i henhold til WHO-koden og informasjonen skal være fakta- og kunnskapsbasert.

At Nestlés merkevare NAN er blitt synonymt med morsmelkerstatning i Norge, mener kommunikasjonssjefen er et resultat av at NAN har vært på markedet siden 1960- tallet. Hun viser også til at de i alle år har hatt størst markedsandel i denne kategorien.

– Dessverre, når det gjelder de rapporterte dødsfallene er realiteten at mange babyer hverken blir ammet eller får morsmelkerstatning, men får mat som ikke er tilpasset en liten mage som kumelk og vann, sier Huseby. Hun avslutter med at Nestlé støtter vedtak av lover om markedsføring av morsmelkerstatning i alle land.