Verden

Fikk livet i gave i 1945

Helvetes forgård lå bak dem. Livet lå foran dem. 60 år senere gjenopplevde de norske fangene frigjøringen fra konsentrasjonsleirene våren 1945.

  • Forf>
  • ><forf>trygve Monsen <
  • Aftenpostens Korrespondent <br

— Jeg glemmer aldri ordene "God morgon". Bare jeg lukker øynene hører jeg de vidunderlige ordene da vi ble hentet fra Ravensbrück i De hvite bussene, forteller Magnhild Bråthen (81) fra Råde. Hun var eneste kvinne blant de 33 norske gjenlevende fangene som i mars og april 1945 ble reddet av Bernadotte-aksjonen og De hvite bussene.

Svenskenes innsats.

Nå fikk hun og alle de andre igjen møte Axel Molin, en av de 308 svenske soldatene som var med på denne halsbrekkende aksjonen. 60 år etter de dramatiske vårdagene møter de også sønnen til grev Folke Bernadotte. Han var totalt uvitende om farens dramatiske forhandlinger med den beryktede SS-sjefen Heinrich Himmler. Og 74 år gamle Folke Bernadotte har fått sitt første møte med konsentrasjonsleirene. Smil og tårer sitter løst i denne gjengen hvor yngstemann snart fyller 79 år. Dagens "Hvite busser" organiserte turen på ny. Bussene har klimaanlegg og behagelige stoler. Men utenfor er landskapet akkurat det samme som for 60 år siden.

Ravensbrück.

Sachsenhausen. Falkensee. Neuengamme. Natzweiler. Navnene bringer frem dystre minner fra en mørk tid. Bernt H. Lund (80) klarte så vidt å holde tårene tilbake i redselsleiren Neuengamme utenfor Hamburg da han mintes den dramatiske ankomsten fra Sachsenhausen i 1945.

Noen ble ofret.

— Noen måtte flytte ut av leiren da vi ankom. Det glemmer jeg aldri. Vi er her i dag på bekostning av dem, fortalte han beveget. Etter krigen fikk Lund vite at alle som ble tvunget ut av leiren, senere omkom da skipet de var i ble bombet av allierte fly. Da var nordmennene for lengst i sikkerhet i Sverige. 60-årsmarkeringen av befrielsen fra konsentrasjonsleirene er den siste store markeringen hvor tidsvitnene er med. Det satte preg på minnestunden i Sachsenhausen 17. april hvor tidligere fanger fra blant annet Polen, Russland og Frankrike møtte tallrike opp. 18. april la nordmennene ut på hjemveien. Ikke helt i hjulsporene fra 1945. Og ikke akkurat på dagen for 60 år siden. Mens dagens ferd gikk i 100 på tyske motorveier, ble det en ikke ufarlig hjemreise med De hvite bussene på overfylte landeveier i krigens siste uker.

Sjåførens beretning.

Det kunne i alle fall svenske Axel Molin levende fortelle alt om. Utstyrt med originalkartene fra den gang, kom skildringene av fem dramatiske turer til blant annet Dachau ved München og Theresienstadt i Tsjekkoslovakia. - Jeg var helt uforberedt på det vi fikk se. Vi trodde vi skulle hente krigsfanger. Det kom som et sjokk på oss da vi så hvordan forholdene var i leirene. Dette var ingen søndagsskole, forteller Molin, den gang løytnant i den svenske hæren. - Da alle var om bord i bussen min, tok det ikke lang tid før "Du gamla, du fria" lød, smiler Molin i dag. Én etter én sto veteranene frem. Grep mikrofonen og fortalte sin historie. Slik de har fortalt den hundrevis av ganger. Til familie og venner. Og til norske skoleelever som har hatt dem med som tidsvitner på reise med dagens "Hvite busser".

Veggelus og vold.

Per Saxegaards beretning om volden er ikke enestående. Han hadde tatt knekken på noen veggelus på cellen i tukthuset Fuhlbüttel i Hamburg. Det ble noen blodflekker på celleveggen. Det likte ikke Wachtmeister Rüpke. - "Nå skal jeg telle blodflekker", skrek Rüpke, og slo ett slag for hver flekk. Heldigvis var det ikke mange blodflekker, forteller Saxegaard (84). Like over grensen mellom Tyskland og Danmark er smilene på plass igjen. Det sørger Odd Hansten Due for. - Jeg feiret 28-årsdagen min i Frøslev 28. april. Gaven var storartet. To gulrøtter og en skive brød! gliser han.

Bernadottes sønn.

I baksetet på buss nr. 2 har det svenske ekteparet Christina og Folke Bernadotte i nesten seks dager lyttet til beretningene. Den pensjonerte legen fra Uppsala var 17 år da faren ble drept av jødiske terrorister i Palestina i 1948. Nå fortalte Elling Kvamme (86) om den gangen han måtte dra greven bort fra vinduet da han ville se bombeangrepet litt bedre. - Bernadotte utstrålte en naturlig autoritet. Vi visste at det ville gå bra, sier Kvamme. Sønnen lyttet til de karakteristikkene. Han har akkurat avsluttet sin første rundreise til helvetes forgård. I livets forgård på Frøslev noen hundre meter fra grensen, går han ut i den friske aprilluften. Dannebrog smeller i vinden.

Kastet klærne.

Noen timer senere var bussene i Helsingør. Bare fergeturen gjensto, som for 60 år siden. I 1945 kastet noen de lusbefengte klærne i Øresund. I Ramlösa Brunns-park 4 kilometer utenfor sentrum av Helsingborg er nesten alt som for 60 år siden. Der sto også en av de hvite bussene. Per Saxegaard ble igjen da de andre dro til Norge i mai 1945. Saxegaard hadde tuberkulose. 5. desember var han hjemme. Om noen uker feirer også han 60-årsdagen for frigjøringen av Norge. Snart skal han være med på siste møte i Oslo-avdelingen. - Vi er ikke mange igjen, sukker 84-åringen.

Her i Frøslevleiren noen hundre meter nord for den dansk-tyske grensen var tryggheten i 1945. &lt;br/&gt;Stig Vanberg stopper opp og konstaterer at Steff Kinge (t.v.) og Eskild Jensen også er på vei.
Svenske Axel Molin var sjåfør under Bernadotte-aksjonen med de hvite bussene for 60 år siden.
- Her gikk ferden gjennom Tyskland, viser svenske Axel Molin. Folke Bernadotte, sønnen til grev Folke Bernadotte, og hans hustru Christina Bernadotte, følger interessert med.