Verden

Snart frigis de siste 3000 hemmelige papirene om Kennedy-drapet

I år vil USAs riksarkiv offentliggjøre de siste hemmeligholdte dokumentene om drapet på president John F. Kennedy.

Kortesjen med president John F. Kennedy i Dallas fotografert kort tid før attentatet 22. november 1963.
  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

Klokken halv ett på formiddagen 22. november 1963 svingte president John F. Kennedys bilkortesje til venstre ved Texas School Book Depository og over Dealey Plaza i Dallas. Sekunder senere var presidenten skutt.

Siden har konspirasjonsteoriene om drapet myldret. CIA, mafiaen, visepresident Lyndon B. Johnson, Secret Service, USAs sentralbank, Fidel Castro og KGB er blant dem som er blitt beskyldt for å stå bak.

Resultat av Oliver Stones film

Slike teorier fikk en voldsom oppdrift i 1991 da Oliver Stone kom ut med sin film JFK. Året etter vedtok USAs kongress en lov om det omfattende materialet fra Kennedy-etterforskningen. En komité som gjennomgikk papirene, stemplet Stones film som «i hovedsak fiksjon», men ga den delvis æren for loven om offentliggjøring.

President John F. Kennedy og visepresident Lyndon B. Johnson. Johnson er blant de mange som konspirasjonsteoretikere har utpekt som bakmenn for attentatet på Kennedy.

Les også

  1. «Jackie» måtte vaske vekk mannens blod fra hendene og ansiktet

  2. TV-serie: Er det fortsatt mulig å stoppe drapet på JFK?

Har 5 millioner sider

Det amerikanske riksarkivet har 268.116 dokumenter – tilsammen mer enn fem millioner papirsider – om saken. Disse befinner seg fysisk i arkivene rett nordøst for hovedstaden Washington.

Omtrent 88 prosent av dette er offentlig, og 11 prosent er delvis sladdet. Disse ble stort sett frigitt i 1998, men fortsatt gjenstår ca. 3000 dokumenter.

En rekke dokumenter er offentliggjort fra før. Blant annet gjelder det obduksjonsrapporten, som dette er en flik av.

Kan søke til Trump

26. oktober i år utløper fristen for å frigi både disse helt hemmelige papirene og for å fjerne sladdede opplysninger. Hvis noen av USAs hemmelige tjenester fortsatt vil ha unntatt enkeltdokumenter, må de sende søknad til president Donald Trump. Riksarkivet opplyste nylig i en kunngjøring at ingen ennå hadde gjort dette.

Lee Harvey Oswald i håndjern på attentatdagen.
Lee Harvey Oswald var i Mexico by høsten 1963 og søkte blant annet visum til Cuba.

CIA i Mexico

Ifølge arkivarene som gjennomgår materialet, vil mye av det nye stoffet antageligvis være lite relevant. Likevel vil papirene etter alt å dømme bli lest med stor interesse. Blant annet skal det være stoff fra CIAs stasjon i Mexico by. Den antatte skytteren, Lee Harvey Oswald, ble overvåket her av sine landsmenn da han besøkte både Cubas og Sovjetunionens ambassader noen uker før attentatet.

Watergate og CIA-legende

I dokumentene skal det også finnes papirer om E. Howard Hunt, en av nøkkelmennene bak Watergate-skandalen. To av hans sønner har hevdet at faren på dødsleiet i 2007 tilsto å ha vært med på et komplott for å myrde presidenten. De hittil unntatte papirene skal også inneholde hittil unntatte vitnemål fra CIAs legendariske muldvarpjeger James Jesus Angleton.

Les mer om

  1. John F. Kennedy