Verden

EU innfører sanksjoner mot Kina for første gang på over 30 år

EU har for første gang siden 1989 vedtatt sanksjoner mot Kina. Straks etter svarte Kina med en svarteliste rettet mot europeiske politikere og forskere.

EUs utenrikssjef Josep Borrell mener det er uakseptabelt at Kina svarer med samme mynt. Foto: Johanna Geron / AP / NTB

  • NTB-DPA-AFP

Årsaken til EUs sanksjoner er behandlingen av uigurene i Xinjiang vest i Kina.

Ministrene i de 27 medlemslandene ga sin tilslutning til sanksjoner mot fire personer og et statlig selskap i Kina som EU mener har vært involvert i menneskerettsbrudd overfor den muslimske minoriteten.

De fire er ledende myndighetspersoner i Xinjiang-regionen, og sanksjonene innebærer blant annet at de blir nektet innreise til EU.

Sist gang EU innførte sanksjoner mot Kina var etter Kinas brutale reaksjon på studentdemonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989. Da var det snakk om en våpenboikott, og den gjelder ennå.

Flere hundre - enkelte kilder mener flere tusen - mennesker ble drept da kinesiske myndigheter i 1989 sendt militæret for å slå ned demonstrasjoner som krevde ytringsfrihet og menneskerettigheter for landets innbyggere. Foto: AP

Svensk forsker på svarteliste

Mandagens melding ble etterfulgt at et svært kjapt svar fra Beijing: Ti europeere blir ilagt kinesiske sanksjoner. Blant dem er Reinhard Bukhofer, leder for EU-parlamentets Kina-delegasjon, og den tyske forskeren Adrian Zenz, som har skrevet rapporter om Kinas behandling av uigurene.

Det samme gjelder den svenske forskeren Björn Jerdén ved Utrikespolitiska Institutet, ifølge nyhetsbyrået TT.

Kina har internert et stort antall mennesker i fangeleire som denne i Xinjiang-provinsen. EU har nå vedtatt sanksjoner mot enkeltpersoner i Kina, noe en lovendring vil åpne for at også Norge kan gjøre. Foto: THOMAS PETER / X90176

Flere selskaper har også havnet på svartelisten, blant annet organisasjonen til Natos tidligere generalsekretær Anders Fogh Rasmussen, Alliance of Democracies Foundation.

– Vi bøyer også ikke for bøllemetoder fra autoritære stater. Vårt arbeid for å spre frihet, demokrati og menneskerettigheter verden over fortsetter, skriver Fogh Rasmussen på Twitter, ifølge Ritzau.

– Uakseptabel gjengjeldelse

Brussel reagerte med sinne på Kinas gjengjeldelse.

– I stedet for å endre sin politikk og gjøre noe med våre legitime bekymringer, har Kina igjen lukket øynene. Disse tiltakene er beklagelige og uakseptable, sa EUs utenrikssjef Josep Borrell.

Uigurer i Xinjiang-provinsen i Kina utsettes for systematisk overvåking, frihetsberøvelse uten lov og dom og tvangssterilisering. Foto: BEN BLANCHARD / X04523

Han insisterer på at Kinas reaksjon ikke vil endre på EUs vilje til å forsvare menneskerettighetene og reagere på alvorlige overgrep.

Les også

Anklager om folkemord, masseovervåking og sterilisering av uigurer: Nå har ungdomspartiene fått nok

Ifølge menneskerettsgrupper har Kina internert opptil én million uigurer i leirer. Kina beskriver leirene som utdanningsinstitusjoner som skal sikre uigurene opplæring og arbeid. Kritikerne mener de blir utsatt for tvangsarbeid og hjernevasking. USAs utenriksminister Anthony Blinken kaller det som skjer for et folkemord, noe hans forgjenger Mike Pompeo også gjorde.

Også Storbritannia varslet mandag at landet innfører sanksjoner mot fire kinesiske tjenestemenn og en statsdrevet sikkerhetsorganisasjon som følge av behandlingen av uigurene. Vedtaket ble kunngjort etter at USA og Canada offentliggjorde lignende tiltak.

Nye sanksjonsregler

EUs tiltak er hjemlet i unionens nye regelverk for sanksjoner knyttet til brudd på menneskerettighetene. De som føres opp på EUs sanksjonsliste, får innreiseforbud til EU, og verdier de måtte ha i unionen, sperres.

Ifølge EU-kilder vil unionen også bruke den nye mekanismen til å innføre sanksjoner mot personer og foretak i Nord-Korea, Russland, Libya, Eritrea og Sør-Sudan.

Kina ba på forhånd EU om å «tenke seg om to ganger».

Stortinget behandler mandag et forslag til ny sanksjonslov. Foto: Terje Pedersen

– Dersom noen insisterer på en konfrontasjon, vil vi ikke tre tilbake, sa Kinas EU-ambassadør Zhang Ming.

Norge har tidligere ikke hatt et regelverk som åpner for å ilegge sanksjoner mot enkeltpersoner, men en revidering av sanksjonsloven som vil gjøre dette mulig skal nå behandles i Stortinget. Det er ventet at endringene vil få flertall.

Målrettet mot Myanmars militærjunta

Også Myanmar, der militæret 1. februar kuppet makten, ble mandag gjenstand for EU-sanksjoner. EU-ministrene ble enige om å ilegge sanksjoner mot elleve medlemmer av militærjuntaen for den brutale håndteringen av opposisjonen og demonstranter som har protestert mot kuppet.

Medlemmer av militærjuntaen i Myanmar, som 1. februar kuppet makten i landet, blir også ilagt EU-sanksjoner. Her patruljerte sikkerhetsstyrker i gatene i Myanmars største by Yangon natt til søndag. Foto: AP / NTB

– Antallet drap har nådd et uutholdelig nivå. Dette er grunnen til at vi ikke kan la være å innføre sanksjoner, sa Tysklands utenriksminister Heiko Maas.

På mandagens utenriksministermøte ble også forholdet til Tyrkia og Russland diskutert. Mens det anstrengte forholdet til Tyrkia ser ut til å ha blitt noe bedre den siste tiden, har forholdet til Russland utviklet seg i negativ retning.

Les også

  1. USA anklager Kina for å begå folkemord mot uigurene

  2. Kineserne fikk plutselig en smak av ytringsfrihet. Da satte myndighetene foten ned for den populære nye appen.

  3. Bidens folk bruker F-ordet mot Kina. Det setter Norge i en vanskelig skvis.

Foto: JEFF WIDENER / TT NYHETSBYRÅN

Les mer om

  1. Menneskerettigheter
  2. EU
  3. Kina
  4. Utenrikspolitikk
  5. Overgrep