EU innfører sanksjoner mot Kina for første gang på over 30 år
EU har for første gang siden 1989 vedtatt sanksjoner mot Kina. Straks etter svarte Kina med en svarteliste rettet mot europeiske politikere og forskere.
Årsaken til EUs sanksjoner er behandlingen av uigurene i Xinjiang vest i Kina.
Ministrene i de 27 medlemslandene ga sin tilslutning til sanksjoner mot fire personer og et statlig selskap i Kina som EU mener har vært involvert i menneskerettsbrudd overfor den muslimske minoriteten.
De fire er ledende myndighetspersoner i Xinjiang-regionen, og sanksjonene innebærer blant annet at de blir nektet innreise til EU.
Sist gang EU innførte sanksjoner mot Kina var etter Kinas brutale reaksjon på studentdemonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989. Da var det snakk om en våpenboikott, og den gjelder ennå.
Svensk forsker på svarteliste
Mandagens melding ble etterfulgt at et svært kjapt svar fra Beijing: Ti europeere blir ilagt kinesiske sanksjoner. Blant dem er Reinhard Bukhofer, leder for EU-parlamentets Kina-delegasjon, og den tyske forskeren Adrian Zenz, som har skrevet rapporter om Kinas behandling av uigurene.
Det samme gjelder den svenske forskeren Björn Jerdén ved Utrikespolitiska Institutet, ifølge nyhetsbyrået TT.
Flere selskaper har også havnet på svartelisten, blant annet organisasjonen til Natos tidligere generalsekretær Anders Fogh Rasmussen, Alliance of Democracies Foundation.
– Vi bøyer også ikke for bøllemetoder fra autoritære stater. Vårt arbeid for å spre frihet, demokrati og menneskerettigheter verden over fortsetter, skriver Fogh Rasmussen på Twitter, ifølge Ritzau.
– Uakseptabel gjengjeldelse
Brussel reagerte med sinne på Kinas gjengjeldelse.
– I stedet for å endre sin politikk og gjøre noe med våre legitime bekymringer, har Kina igjen lukket øynene. Disse tiltakene er beklagelige og uakseptable, sa EUs utenrikssjef Josep Borrell.
Han insisterer på at Kinas reaksjon ikke vil endre på EUs vilje til å forsvare menneskerettighetene og reagere på alvorlige overgrep.
Anklager om folkemord, masseovervåking og sterilisering av uigurer: Nå har ungdomspartiene fått nok
Ifølge menneskerettsgrupper har Kina internert opptil én million uigurer i leirer. Kina beskriver leirene som utdanningsinstitusjoner som skal sikre uigurene opplæring og arbeid. Kritikerne mener de blir utsatt for tvangsarbeid og hjernevasking. USAs utenriksminister Anthony Blinken kaller det som skjer for et folkemord, noe hans forgjenger Mike Pompeo også gjorde.
Også Storbritannia varslet mandag at landet innfører sanksjoner mot fire kinesiske tjenestemenn og en statsdrevet sikkerhetsorganisasjon som følge av behandlingen av uigurene. Vedtaket ble kunngjort etter at USA og Canada offentliggjorde lignende tiltak.
Nye sanksjonsregler
EUs tiltak er hjemlet i unionens nye regelverk for sanksjoner knyttet til brudd på menneskerettighetene. De som føres opp på EUs sanksjonsliste, får innreiseforbud til EU, og verdier de måtte ha i unionen, sperres.
Ifølge EU-kilder vil unionen også bruke den nye mekanismen til å innføre sanksjoner mot personer og foretak i Nord-Korea, Russland, Libya, Eritrea og Sør-Sudan.
Kina ba på forhånd EU om å «tenke seg om to ganger».
– Dersom noen insisterer på en konfrontasjon, vil vi ikke tre tilbake, sa Kinas EU-ambassadør Zhang Ming.
Norge har tidligere ikke hatt et regelverk som åpner for å ilegge sanksjoner mot enkeltpersoner, men en revidering av sanksjonsloven som vil gjøre dette mulig skal nå behandles i Stortinget. Det er ventet at endringene vil få flertall.
Målrettet mot Myanmars militærjunta
Også Myanmar, der militæret 1. februar kuppet makten, ble mandag gjenstand for EU-sanksjoner. EU-ministrene ble enige om å ilegge sanksjoner mot elleve medlemmer av militærjuntaen for den brutale håndteringen av opposisjonen og demonstranter som har protestert mot kuppet.
– Antallet drap har nådd et uutholdelig nivå. Dette er grunnen til at vi ikke kan la være å innføre sanksjoner, sa Tysklands utenriksminister Heiko Maas.
På mandagens utenriksministermøte ble også forholdet til Tyrkia og Russland diskutert. Mens det anstrengte forholdet til Tyrkia ser ut til å ha blitt noe bedre den siste tiden, har forholdet til Russland utviklet seg i negativ retning.
