Verden

Russiske fredsbevarende soldater på plass i Nagorno-Karabakh

Det russiske forsvarsdepartementet har offentliggjort dette bildet av russiske militærfly med fredsbevarende soldater som landet i Armenia med kurs for Nagorno-Karabakh tirsdag.

Et militært svekket Armenia har inngått en våpenhvile med Aserbajdsjan. Det kan føre til fred, men kan koste armenerne dyrt.

  • NTB

1.900 russiske soldater og 90 pansrede kjøretøyer ble tirsdag sendt til utbryterrepublikken Nagorno-Karabakh for å begynne et fem år langt fredsbevarende oppdrag. Også Tyrkia skal bidra i den fredsbevarende operasjonen, og Russland og Tyrkia skal sammen overvåke at fredsavtalen overholdes, ifølge Aserbajdsjans president Ilham Alijev. Det er imidlertid uklart om tyrkerne skal sende inn soldater.

– Utplasseringen av tyrkiske soldater i Nagorno-Karabakh er det ikke enighet om, opplyser den russiske presidentens talsmann Dmitrij Peskov til det statlige nyhetsbyrået TASS.

Aserbajdsjanere feiret i hovedstaden Baku tirsdag. Landet kommer fordelaktig ut av avtalen om våpenhvile.

Armensk raseri

Russerne er sendt inn etter at Moskva bidro i forhandlingsprosessen som ledet til avtalen om en full våpenhvile. Men armenerne raser mot sin statsminister Nikol Pasjinian.

Avtalen er ment å gjøre slutt på flere uker med kamper, der minst 1.200 er blitt drept – trolig mange flere.

Armenias statsminister, Aserbajdsjans president og Russlands president Vladimir Putin kunngjorde natt til tirsdag at avtalen var underskrevet. Det skjedde etter flere militære gjennombrudd for Aserbajdsjan i konflikten om enklaven.

Fordelaktig for Aserbajdsjan

«Kjære landsmenn, brødre og søstre. Jeg tok en veldig vanskelig avgjørelse for meg og oss alle. Jeg har undertegnet en avtale med presidentene i Russland og Aserbajdsjan om å avslutte konflikten i Nagorno-Karabakh, », skrev Pasjinian om avtalen.

President Alijev sier den i realiteten er en kapitulasjon og viser til at Aserbajdsjan får holde på kontrollen over områder de har tilegnet seg de siste ukene, inkludert den strategisk viktige byen Sjusja.

Byen har utsikt til Nagorno-Karabakhs hovedsete Stepanakert og ligger langs den viktigste veien til Armenia. Den armenske statsministeren sa seg også enig i en tidsramme for tilbaketrekking fra store deler av Nagorno-Karabakh.

Armenias statsminister Nikol Pasjinian kunngjorde våpenhvilen i en video offentliggjort på Facebook. Våpenhvilen ser ut til å være svært upopulær blant folket.

Helomvending

Pasjinian har gjentatte ganger i løpet av konflikten talt oppildnet til nasjonen. Han oppfordret armenere til å «forene seg og knekke fiendens ryggrad», og sa at det ikke kan bli noen diplomatisk løsning.

Men etter flere nederlag, blant dem tapet av Sjusja, gikk en resignert Pasjinian med på avtalen om våpenhvile.

Kunngjøringen førte til jubelscener i Aserbajdsjan og raseri i Armenia, der folk flokket ut i gatene. Illsinte armenere tok seg inn i nasjonalforsamlingen og regjeringskontorene. De fordømmer landets ledelse for tap av territorium i konflikten, og mange ber Pasjinian gå av.

Den armenske analytikeren Artjom Tonojan tvitrer at han ikke ser hvordan Pasjinian kan bli sittende.

Illsinte armenere tok seg inn i nasjonalforsamlingen i Jerevan etter våpenhvilen med Aserbajdsjan ble kjent. Aserbajdsjan beholder flere områder de har tatt kontroll over i Nagorno-Karabakh.

Tyrkisk glede

Aserbajdsjan har forsøkt å involvere Tyrkia i arbeidet med en våpenhvile, og avtalen kom til etter at Putin snakket med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan på lørdag.

– Vårt kjære Aserbajdsjan gjorde store framskritt på slagmarken og ved forhandlingsbordet. Jeg gratulerer dem helhjertet med suksessen, tvitret Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu tirsdag.

Les mer om

  1. Armenia
  2. Aserbajdsjan
  3. Russland