Maduro vant, men få stemte i Venezuela

Partiet til president Nicolás Maduro og deres allierte har vunnet en overlegen valgseier i Venezuela, ifølge offisielle tall. Men valgdeltakelsen var svært lav.

Da over 80 prosent av stemmene var talt opp, hadde regjeringspartiet og deres støttespillere nesten 68 prosents oppslutning, ifølge valgmyndighetene.

– Vi har gjenvunnet Nasjonalforsamlingen med flertallet av stemmene til det venezuelanske folk, sa Maduro i en TV-sendt tale.

– Dette er utvilsomt en stor seier for demokratiet, la han til.

Anklaget for valgfusk

Opposisjonen i sterkt polariserte Venezuela er neppe enige i denne tolkningen. Opposisjonsleder Juan Guaidó har anklaget regjeringen for forsøk på valgfusk og oppfordret til boikott av søndagens valg på ny nasjonalforsamling.

Dette bidro høyst sannsynlig til å øke Sosialistpartiets andel av stemmene. Samtidig ble valgdeltakelsen svært lav. Bare 31 prosent av de stemmeberettigede deltok i valget, ifølge valgkomiteens leder Indira Alfonzo.

Anerkjent som president

Tross den lave deltakelsen vil Sosialistpartiet og dets støttespillere nå få kontroll over nasjonalforsamlingen – den eneste viktige institusjonen i Venezuela som inntil nå ikke har vært kontrollert av Maduro.

Opposisjonen vant parlamentsvalget i 2015, og Guaidó ble valgt til nasjonalforsamlingens leder noen år senere. Dette dannet grunnlag for hans påstand i fjor om at han er Venezuelas rettmessige fungerende president.

Selv om Maduro har makten i landet, har USA og en lang rekke andre land anerkjent Guaidó som Venezuelas midlertidige president.

Maduro har på sin side overkjørt nasjonalforsamlingen ved hjelp av en såkalt grunnlovsgivende forsamling som kan vedta lover.

Les også

Landet står på kanten av stupet. Nå beskyldes presidenten for å ha beordret drap og tortur av egne landsmenn.

Vanstyre, økonomisk kollaps og tortur

Maduro har vært president i Venezuela siden 2013. Under hans styre har landets økonomi kollapset på grunn av vanstyre og korrupsjon. Aftenposten omtalte i september hvordan en av tre innbyggere mangler mat, samtidig som finansfolk og myndigher har tappet landet for offentlige midler med hjelp fra storbanker.

Inflasjonen har nå passert 4.000 prosent, og én dollar er nå verdt mer enn én million venezuelanske bolivarer. Landet har vært rammet av mangel på viktige varer, og selv om Venezuela har verdens største oljereserver, er det også mangel på bensin og drivstoff.

I tillegg er Venezuela hardt rammet av koronapandemien, og Det internasjonale pengefondet (IMF) venter at landets økonomi i år vil krympe hele 25 prosent.

Tidligere i år ga en FN-rapport Madurus innerste krets ansvaret for forbrytelser mot menneskeheten. Drap, bortføringer, systematisk bruk av tortur og seksualisert vold er bare noe av det som pekes på i rapporten, som tre uavhengige eksperter har laget for FNs menneskerettighetsråd.

I senere år har over 5 millioner mennesker forlatt Venezuela på grunn av krisen. De utgjør den største strømmen av migranter i verden med unntak av dem som har flyktet fra krigsherjede Syria.

Sanksjoner og siktelse

Krisen er blitt forsterket av økonomiske sanksjoner som USA har innført i et forsøk på å fjerne Maduro fra makten. I tillegg har USA siktet Maduro for «narkoterrorisme» og utlovet 15 millioner dollar i dusør til den som kan sørge for at han pågripes.

Samtidig som Donald Trump nekter å godta valgresultatet i USA, har den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo kommet med krass kritikk av Maduro og valget i Venezuela.

– Det som skjer i dag, er en svindel og et bedrag, ikke et valg, skrev Pompeo på Twitter søndag.

Avviste anklager

USA har lenge opprettholdt et knallhardt press mot Maduro, og den venezuelanske presidenten rettet pekefingeren mot USA etter det som tilsynelatende var et mislykket kuppforsøk eller væpnet angrep mot Maduro i vår.

Pompeo avviste anklagene og sa at forsøket hadde endt annerledes dersom USA hadde vært involvert.

I likhet med Trump har også USAs påtroppende president Joe Biden stemplet Maduro som en diktator. Hva slags Venezuela-politikk Biden vil føre, er foreløpig uklart.

I etterkant av parlamentsvalget i Venezuela planlegger Guaidó og opposisjonen å holde en egen folkeavstemning. Her vil folk bli spurt om de vil ha slutt på Maduros styre. Hvorvidt avstemningen får noen reelle politiske konsekvenser, er usikkert.