Verden

Folket ba om demokrati og bedre lønninger. Ti år senere har nesten halvparten av landets unge mistet sine kjære.

Toget til fred i Syria står klart, mener Midtøsten-ekspert. Men å gi det grønt lys, kan gjøre det vanskelig for Norge.

Mange barn er drevet på flukt som følge av konflikten. Denne unge jenta kaller nå et falleferdig hus for hjem. Foto: Afshin Ismaeli

  • Gina Grieg Riisnæs
    Journalist

22. februar 2011 reker 14 år gamle Mouawiya Syasneh og noen venner gatelangs med spraykanner. Den arabiske våren har spredd seg gjennom Syrias naboland i ukevis. Nå kommer den også hit. Folket har fulgt opptøyene på TV-skjermer landet rundt. Blant dem er guttegjengen i den sørlige byen Deraa.

De bestemmer seg for å tagge slagordene fra TV-en på skolen deres, fortalte Mouawiya Syasneh til Aljazeera i etterkant.

«Frihet», «Ned med regimet», skriver de. Det får byens sikkerhetsstyrker til å se rødt.

Guttene arresteres og forhøres. Bankes opp og får neglene dratt ut. Én etter én. Barna kommer fra byens mer velstående familier. I samlet tropp drar de til ordførerens hus og krever at de unge løslates. Familiene møtes med låste dører og skuddsalver. Barna sendes i fengsel.

Nyheten sprer seg som tennvæske gjennom landet, hvor misnøyen med landets regjering er allerede utbredt, men taus.

15. mars tar det fyr.

Fra borgerkrig til tofrontskrig

Da startet demonstrasjonene for fullt i landets hovedstad Damaskus. Flere jobber, bedre lønninger og rettferdige valg sto på ønskelisten deres. Det var for mye å forlange, mente president Bashar al-Assad.

Syrias president Bashar al-Assad. Foto: Marko Djurica, Reuters / NTB

Han svarte folket med tanks, skuddkuler og arrestasjoner.

Fem dager senere tok folket til motmæle. Det eskalerte i blodig borgerkrig.

Røyk stiger opp fra bygninger i byen Aleppo 2. oktober, 2012. Foto: Manu Brabo, AP / NTB

På den ene siden sto Assad. På den andre forskjellige motstandsgrupper. Disse hadde, og har fremdeles, svært motstridende mål. I 2013 kom terrorgruppen den Islamske Stat (IS) på banen. Året etter tok gruppen kontroll over store deler av Syria og Irak. Innrykket gjorde borgerkrigen til en tofrontskrig. Både for det syriske regimet og opprørsgruppene.

IS har kjørt en beinhard linje i landet. Det trakk vestlige lands blikk vekk fra Assad-regimet. USA og flere arabiske land har gjennomført luftangrep mot IS.

Stedfortrederkrig i lås

Gjennom årene har flere stormakter støttet forskjellige sider på bakken i Syria:

  • Assad-regimet støttes av Russland, Iran og den libanesiske Hizbollah-bevegelsen.
  • En USA-ledet koalisjon med over 60 land har bombet IS siden 2014. De støtter den kurdiske YPG-militsen nord i landet.
  • Tyrkia kriger mot både IS og kurdisk milits på bakken

– Det som er spesielt med Syria, er at det i dag er en frossen konflikt som har gått over i en slags kald krig, forklarer Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit. Hun har skrevet boken «Syria. En stor krig i en liten verden

I mars gikk Tyrkia, Russland og Qatar samlet inn for å fremme en politisk løsning på konflikten. Det er langt fra første gang.

I årevis har landene manet til forsoning mellom partene i landet.

– Russland og Tyrkia har jobbet konstruktivt de siste årene, selv om de står på hver sin side. Tyrkia har også fått mer tillit hos Biden. Det kan tyde på en endring. Hvis Biden-administrasjonen går fullt inn for å løse både Syria og Afghanistan og til dels Jemen, kan man se for seg at ting kan gå ganske raskt, forklarer hun.

– Toget til freden som trolig skal komme, står klart til å forlate stasjonen. Men når det får signalet, er uklart.

Så hva skal til for at toget får grønt lys? En enighet over hvem som skal ha tung innflytelse etter krigen, mener Hellestveit.

– Det er stor uenighet her blant syrerne. Men hvis de eksterne partene blir enige seg imellom, så vil syrerne bli presset til å følge dette.

Det var så kaldt at Aftenpostens reportere fra Norge brukte superundertøy, fleecegenser og boblejakke da vi besøkte Washokani-leiren vinteren 2019. Men tre år gamle Mariam stavret barbent rundt i kald gjørme. Foto: Afshin Ismaeli

Les også

Til og med suksessene har endt i fiasko tidligere. Dette må Biden gjøre for å lykkes i Midtøsten.

Skyhøy pris for landets unge

Landets befolkning har lidd hardt under et tiår med krigføring. Landets yngre garde er intet unntak. En av dem er Yousef.

13-åringen holder opp et par brune, slitte sko. Det slitte fottøyet er det eneste han har igjen fra storebroren.

For ni år siden ble postkontoret ved siden av huset til familien deres i Syria truffet under et luftangrep. Broren og faren døde. Moren lå hardt skadet. Hun ble fraktet til sykehuset med tvillingsøstrene hans. En av dem døde. Hun ble bare 25 dager gammel.

Nå bor Yousef i en flyktningleir nord i landet med moren og søsteren, hvor Redd Barna har intervjuet 13-åringen.

Hans skjebne er langt fra unik.

En skadet mann bruker krykker for å gå rundt i det falleferdige huset han bor i. Han flyktet fra konfliktsonen i Afrin. Foto: Afshin Ismaeli

Nesten halvparten av unge mennesker i Syria har mistet et nært familiemedlem i løpet av krigen. Det kommer frem i en ny undersøkelse fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC).

En kvinne sørger ved graven til mannen sin, som hun forteller døde fordi han ikke fikk tilgang på medisin. Bildet er tatt i Afrin. Foto: Afshin Ismaeli

Av dem har tusenvis flyktet til Europa og Libanon. Halvparten av barna som nå bor i sistnevnte og Tyskland har foreldre som enten døde eller ble hardt skadet i konflikten.

Syriske barn leker i utkanten av en flyktningleir i Bar Elias, Libanon. Bildet er tatt 12. mars, 2019. Foto: Bilal Hussein, TT Nyhetsbyrån / NTB

Mouna Shawat (33) bor fremdeles med familien sin i Aleppo i Syria. Der halter hun gatelangs med hjelp av krykke. Foten hennes måtte amputeres etter hun gikk forbi en eksplosiv for flere år siden.

Hennes to barn synes fremdeles hendelsen er vanskelig å snakke om.

– Til denne dag, hver gang det kommer opp, begynner de å gråte. Jeg prøver å trøste dem, forteller hun i et videointervju med ICRC.

Vil ikke tilbake

I løpet av krigens tiår har flere enn 6.6 millioner mennesker forlatt landet. Det er nesten en tredjedel av befolkningen. For dem som fremdeles bor i landet er situasjonen kritisk:

  • Prisen for en gjennomsnittlig kurv med mat gikk opp 230 prosent i 2020
  • Samtidig lider over en halv million barn under fem år av veksthemning som følge av underernæring

Et barn gråter mens moren venter på å få mat fra hjelpeorganisasjonen Kurdish Red Crescent i Tel Rifaat, Syria. Foto: Afshin Ismaeli

Av de unge som har dratt, ønsker de færreste å vende tilbake. Det kommer frem i en rapport fra den norske organisasjonen Flyktninghjelpen. Om ikke situasjonen blir bedre det neste tiåret kan ytterligere seks millioner mennesker bli drevet på flukt, ifølge deres anslag.

For disse menneskene kan livet bli enda verre. De vil ha færre muligheter til å skaffe hjelp. Både i Syria og resten av verden.

Et fåtall av innbyggere som har forlatt landet, sier de vil dra tilbake i nær fremtid. Men kun om politisk enighet kommer på plass. Eller om deres sikkerhet kan garanteres.

En russisk seier?

I dag er IS sin posisjon i Syria betydelige svakere enn for noen år tilbake.

Kampen mot terrorgruppen har også vært effektivt fra regimet sin side, mener Hellestveit.

Da IS forlot Raqqa, kunne 11 år gamle Rim dra tilbake på skolen igjen. Bildet er tatt i oktober 2017. Foto: Afshin Ismaeli

Her har Russlands rolle vært helt avgjørende:

– Russland har vunnet krigen mot opposisjonen på vegne av regimet. Så kan man spørre om virkemidlene de har brukt, er lovlige, sier hun.

Stormakten har begått krigsforbrytelser i sine forsøk på fred i Syria, ifølge en FN rapport fra 2019. Luftangrep har drept tusenvis av mennesker, og drevet enda flere fra hjemmene sine.

Det setter Norge i en krevende situasjon.

– Spørsmålet er om amerikanerne og europeerne vil samarbeide eller motarbeide det. Hvem blir med på det, og hvem blir ødeleggende? For Norge er det en litt krevende situasjon, sier hun, og avslutter:

– Plutselig kan det være Russland som leverer løsningen, mens amerikanerne forkludrer alt. Det vil bli en krevende situasjon for oss.

Les også

  1. Landet blir hyllet som en demokratisk suksesshistorie. Ikke alle ser det slik.

Les mer om

  1. Syria