Journalistene avslørte hull i Estonia-vraket. I dag ble de frikjent.
Svenske journalister dykket ned til Estonia-skroget og fikk stor oppmerksomhet for nye funn. Nå er de frikjent etter å ha blitt straffeforfulgt.
Da fergen MS «Estonia» sank i Østersjøen i 1994, mistet 852 personer livet. Det er fortsatt ubesvarte spørsmål om hva som egentlig skjedde.
I fjor dykket journalister ned til vraket med en fjernstyrt miniubåt. De fant et stort og tidligere ukjent hull i skipet. Funnet var oppsiktsvekkende, og nå vil svenske myndigheter granske skipstragedien på nytt.
Journalisten Henrik Evertsson fikk den svenske journalistprisen for innsatsen. Men sammen med vrakeksperten Linus Andersson ble han også tiltalt for å ha brutt gravfreden som forbyr dykking i området. Mandag avga Göteborgs tingrett dom i saken.
Aktor la ned påstand om at de to dømmes til dagbøter. Evertsson og Anderrson ba om å bli frifunnet. De fikk ønsket innvilget.
Göteborgs tingrett konkluderer med at de to ikke kan straffes fordi de seilte fra Tyskland i en tysk båt og opererte i internasjonalt farvann.
– Det var en ubehagelig følelse å være tiltalt for lovbrudd. Men i dag er man glad, og jeg håper at dette er slutten på denne prosessen, sier vrakeksperten Linus Andersson til SVT rett etter at dommen falt mandag formiddag.
Også Evertsson er lettet. Han håper på bedre tider for gravejournalistikken.
– Jeg håper dette fører til at gravejournalistikk i framtiden vil bli diskutert så bredt som det er gjort nå, sier han
Europas verste skipskatastrofe
Estonia-ulykken er Europas verste skipskatastrofe i fredstid. Det gikk en knapp time fra skipet begynte å ta inn vann til hele fergen forsvant ned i havet.
Både påtroppende statsminister Ingvar Carlsson og avtroppende statsminister Carl Bildt slo fast at de skulle gjøre alt de kunne for å berge de omkomne etter forliset. Det skjedde allerede dagen etter ulykken.
Men i månedene etter endret tonen seg. Det var ikke så sikkert at det var forsvarlig å hente opp de døde, mente myndighetene.
Svensk minister utelukker ikke nye dykk ved Estonia. Straffeforfølgelse av regissør får voldsom kritikk.
I dag ligger det fortsatt rundt 750 døde på i vraket på rundt 60 meters dyp i Østersjøen. Mange av de etterlatte har fortsatt ikke fått fred.
Det har vært mange spørsmål om hva som egentlig skjedde den septembernatten. Men mange er blitt stående ubesvart siden katastrofen. Området rundt Estonia ble erklært et gravsted. Det betyr at det ikke er lovlig å gjøre undersøkelser der. Det er altså dette de svenske journalistene har vært tiltalt for.
Skadeområdet på skroget har ligget skjult ned mot leirebunnen. Det er en mulig årsak til at skaden på skroget ikke er oppdaget tidligere. Ifølge dokumentarserien kan vraket ha vridd seg noe i den myke leiren.
De mange ubesvarte spørsmålene etter katastrofen, skapte en grobunn for konspirasjonsteorier. Det kan du lese mer om i Aftenpostens Estonia-spesial fra 2014.
Hva betyr journalistenes funn?
Dokumentarserien «Estonia – funnet som endrer alt» kom i fjor høst 26 år etter forliset. Den er produsert av Monster og lagt ut på strømmetjenesten Dplay.
Dokumentarserien om Estonia har fått mye internasjonal oppmerksomhet. Årsaken er at funnet av hullet åpner for nye teorier rundt hendelsesforløpet.
– Det kan tenkes flere årsaker, spesielt to. Skipet kan ha støtt på hardere punkter da det sank. Det kan ha forårsaket et hardt trykk på ett sted, sa professor Jørgen Amdahl ved Institutt for marin teknikk ved NTNU til Aftenposten da dokumentarserien kom.
Löfven: Sverige lyver ikke om Estonia-katastrofen
Amdahl har gjennomført en analyse av skaden. Han konkluderer med at en har oppstått som følge av møte med en «ekstern kraft».
– Den andre muligheten, som ikke kan utelukkes, er at skipet ble truffet av et objekt, sa Amdahl.
Et slikt hull i skroget har lenge vært én av teoriene rundt hvorfor Estonia sank. Men det er blitt konsekvent avvist av svenske myndigheter.
Svenske myndigheter bestemte seg også for å ikke hente opp alle de omkomne. De mente at det ville være traumatiserende for bergingspersonell og etisk betenkelig å hente opp alle.
I dokumentarserien forteller det Stavanger-baserte selskapet Rockwater at det var mulig å berge fartøyet og hente opp de omkomne. Men myndighetene ga dem ikke lov til å gjøre det.