Verden

Nazi-anklager i fleng i verdenspolitikkens elitedivisjon

USAs president, Tyrkias president og britenes utenriksminister er blant dem som har gjort det: Satset på nazi-sammenligninger.

Aftenposten-tegner Inge Grødums karikatur sto på trykk i papiravisen onsdag 15. mars. Foto: Inge Grødum

  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen

– Det er helt håpløst og historieløst, sier forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo om tendensen til å sammenligne sine motstandere med nazistene.

Godwins lov

I kommentarfelter og debatter på sosiale medier har sammenligninger med nazisme og Hitler lenge sittet løst. Fenomenet har til og med sitt eget ordtak. Den såkalte Godwins lov fra 1990 lyder omtrent slik: Etterhvert som lengden på en nettdebatt vokser, vil sannsynligheten for en sammenligning med Hitler eller nazisme nærme seg 100 prosent.

– Trivialiserer nazismen

Nå er det den siste tiden imidlertid en rekke eksempler på at også statsledere og fremtredende politikere maner frem nazispøkelset i hissige meningsutvekslinger.

Ervin Kohn mener nazi-sammenligninger er misforstått demagogi uten substans.

Ervin Kohn er forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. Han mener det er håpløst og historieløst med nazi-sammenligninger. Foto: Rolf Øhman

– Det er noe som avsporer enhver debatt om innhold. Sammenligningene faller på sin egen urimelighet. De bidrar bare til å trivialisere nazismen, sier forstanderen.

– Hvorfor tror du folk bruker slike sammenligninger?

– Det er nok rett og slett det verste de kan komme på, sier Kohn.

Erdogan om Nederland og Tyskland

Forrige helg var det Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan som slo til. Nederland drev «nazi-praksis» når de nektet tyrkiske politikere å holde valgmøter i landet. Tyskland hadde da allerede fått høre dette: – Jeg trodde nazismens tid var ute i Tyskland, men det viser seg at den fortsatt er der, sa Erdogan.

Har trukket frem nazi-sammenligninger: F.v.: Filippinenes president Rodrigo Duterte, Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, USAs president Donald Trump og Storbritannias utenriksminister Boris Johnson. Foto: Reuters/AP/NTB scanpix

Tror han forutså reaksjonene

Han ble kraftig irettesatt av Tysklands forbundskansler Angela Merkel, men fortsatte denne uken med sammenligningene.

Kohn tror at Tyrkia kanskje ikke har den samme følsomhet for nazi-sammenligninger som andre europeiske land siden landet sto utenfor den annen verdenskrig. Han tror likevel Tyrkias president Erdogan meget godt visste hvordan reaksjonene ville bli.

Johnson og Trump

Erdogan er ikke alene på toppen av verdenspolitikken med sine nazi-anklager.

  • Kort tid før fjorårets brexitavstemning lød en tittel i engelske Telegraph: Boris Johnson: «EU ønsker seg en superstat, akkurat som Hitler gjorde». Den fremstående torypolitikeren er nå britenes utenriksminister.
  • USAs president Donald Trump var i januar midt i sin verste krangel med landets etterretningsorganer da han tvitret: «Bor vi i Nazi-Tyskland?». Senere samme dag sto han ved denne sammenligningen på en pressekonferanse.
Intelligence agencies should never have allowed this fake news to "leak" into the public. One last shot at me.Are we living in Nazi Germany?
  • Trump har også fått sin dose av nazi-beskyldninger rettet mot seg, ikke minst i kommentarfeltene. Det ble likevel lagt merke til da den styrtrike republikanske pengedonoren Charles Koch i fjor sammenlignet Trumps bebudede muslimforbud med Hitlers politikk. – Det minner om Nazi-Tyskland, sa han.
  • I Sverige avslørte Svenska Dagbladet i fjor at daværende boligminister Mehmet Kaplan tidligere hadde sammenlignet Israels opptreden overfor palestinere med Nazi-Tysklands behandling av jødene.
  • Filippinenes president Rodrigo Duterte sto i fjor høst for en spesiell variant av fenomenet – han hitlet seg selv: – Tyskland hadde Hitler, Filippinene har meg, sa han om sin krig mot narkoselgere og narkomane. En talsmann sa i ettertid at presidenten ikke ønsket å bagatellisere drapene på seks millioner jøder under Den annen verdenskrig.

– Må sjekke våre holdninger

Selv om sammenligninger med nazismen er urimelige, mener Ervik Kohn likevel man ikke skal overse enkelte faresignaler i samfunnsutviklingen. Han er blant annet bekymret for EU-domstolens aksept av forbud mot religiøse hodeplagg og en økende hets mot muslimer.

– Nazi-tiden var et sivilisasjonskollaps. Og det skjedde i Tyskland, et land som var en høyborg for kultur og vitenskap. Det er altså ikke nok med kunnskap. Vi må ta en sjekk av våre holdninger også, sier han.

PS: Det finnes også et begrep på såkalt hundelatin om å stemple motstandere som Hitler: Reductio ad Hitlerum.

Interessert i historie? Ta en titt på disse artiklene fra arkivet:

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Nazisme
  2. Recep Tayyip Erdogan
  3. Donald Trump
  4. Boris Johnson
  5. Rodrigo Duterte