Verden

Donald Trump lovet å redde kullindustrien. Det er et løfte han trolig ikke kan holde.

GILLETTE, WYOMING / Aftenposten: I USAs kullhovedstad stemte nesten alle på Donald Trump. I fjor var det krisestemning her. Nå håper folk at Trump skal redde dem ut av uføret.

Kullet i Wyoming er ikke av veldig høy kvalitet, men det har lavt svovelinnhold og ligger rett under overflaten. Det er derfor billig å hente ut og gjør mindre skade på miljøet enn kull fra andre deler av landet. Foto: Stein Bjørge

  • Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

– Trump? Alle jeg kjenner stemte på ham! Vi hadde en stor fest da han vant presidentvalget, sier Dusti Poppleton (24) idet hun tar ut ørepluggene.

Vi treffer henne på skytebanen mens kjæresten Ryan Anderson (34), en tidligere spesialsoldat, prøver å lære henne hvordan hun skal bruke pistolen hun fikk av ham til valentinsdagen.

Ti meter foran dem, midt i et øde landskap som bølger seg mellom kullgruver, bisonrancher og et flunkende nytt kullkraftverk, har to målskiver sluppet relativt uskadet unna 24-åringens kuler.

Poppleton er født og oppvokst her i Gillette, en by som er bygget på kull – både i bokstavelig og billedlig forstand.

Dusti Poppleton fikk en pistol av kjæresten Ryan Anderson på valentinsdagen. Dette er andre gang hun prøver våpenet på skytebanen utenfor Gillette. Foto: Stein Bjørge

– Faren min var kullarbeider. De fleste av oss her i Gillette har en eller annen forbindelse til kullindustrien, sier hun mens hun myser mot den lave ettermiddagssolen.

Selv jobber 24-åringen som lærer for barn med behov for spesialundervisning. Den jobben står akkurat nå i fare på grunn av krefter som Poppleton ikke kan kontrollere. Mer om det litt senere.

Hver amerikaner bruker ni kilo kull om dagen

I løpet av 24-åringens levetid har Gillette vært i kontinuerlig og kraftig vekst. Siden 1990 har innbyggertallet doblet seg til dagens 30.000 mennesker. Årsaken er svartfarget, ble dannet for rundt 50 millioner år siden og finnes i enorme mengder like under overflaten.

Kullet er denne byens livsgrunnlag.

– Det har skjedd utrolig mye her de siste tiårene. Jeg ser det bare på skolen der jeg jobber. Som lærer har jeg tilgang til verktøy som jeg bare kunne drømme om da jeg selv gikk der som elev, sier Poppleton.

Det nordøstlige hjørnet av Wyoming, der Gillette er det viktigste samlingspunktet, står nå for hele 40 prosent av USAs kullproduksjon. Fordi kullet ligger så nære overflaten, er det ikke nødvendig å grave tunneler eller underjordiske ganger.

Kullet graves ut ovenfra og ned før det sendes direkte med tog til over 30 delstater rundt om i landet, der det brukes til å produsere strøm.

En tredjedel av elektrisiteten her i landet kommer fra kull. Hver amerikaner i gjennomsnitt forbruker ni kilo kull om dagen, ifølge tall fra Wyomings gruveindustri.

Obamas «krig mot kull»

Men klokkene ringer for kull i USA. Lavere priser på konkurrerende energiformer, spesielt naturgass, har gjort det mindre attraktivt å kjøpe kullkraft. Automatisering har i tillegg bidratt til at stadig flere oppgaver kan utføres av maskiner.

For 30 år siden jobbet 150.000 mennesker i kullgruvene. Nå er tallet en tredjedel.

På toppen av det hele sørget president Obama for å innføre en rekke forskrifter som skulle fremme fornybar energi og beskytte miljøet. I kullrike områder som her i Gillette ble det tolket som en «krig mot kull» som mange regnet med at Hillary Clinton ville forlenge.

– Det var en av de viktigste grunnene til at de fleste her stemte på Donald Trump, sier Nate Hardy (52), som vokste opp i Gillette og som har jobbet i kullgruvene i hele sitt liv.

  • Tirsdag ble det klart at president Trump skal signere en ny presidentordre som skal verne kullindustrien. Den slår en strek over flere av Barack Obamas tiltak mot global oppvarming.

Nate Hardy har jobbet som kullarbeider i 27 år. I fjor opplevde han for første gang at industrien ble rammet av oppsigelser. Her går han forbi en gravemaskinskuffe som er blitt brukt i en av de åpne gruvene. Foto: Stein Bjørge

Flere ganger i valgkampen lovet Trump at han skulle «hente tilbake jobbene» som var forsvunnet i kullindustrien. Den sterke støtten til kullindustrien ga gjenklang i kullrike områder som West Virginia, deler av Pennsylvania og her i Wyoming.

I Campbell kommune, som Gillette er en del av, var det bare 7,3 prosent som stemte på Hillary Clinton ved presidentvalget i november.

Tirsdag viste Trump at han mente alvor da det ble kjent at han snart skal signere en presidentordre som river ned mange av Obamas miljøforordninger, blant annet Clean Power Plan.

Spørsmålet er om det kommer til å bety flere arbeidsplasser i kullindustrien på sikt.

Nesten 500 mistet jobben på én dag

Hardy har en fridag fra jobben og viser oss med glede og entusiasme rundt i området. Ved Eagle Butte-gruven, som har etablert et utkikkspunkt ved kanten av det enorme krateret, peker han og forklarer hvordan industrien er pålagt å gjøre så lite skade som mulig på miljøet.

– Ser du den bilen der nede? Den vanner veien inn og ut av gruven slik at det kommer minst mulig støv opp fra området. Og haugen der borte? Det er jorden som ble skrapt vekk da de begynte å grave her. Så fort de har hentet ut kullet, fyller de opp hullet igjen og begynner å plante. Det tar ikke lang tid før det er umulig å se at det har vært en kullgruve her, sier Hardy.

Den sindige syvbarnsfaren har hatt en god og trygg karrière i kullindustrien, der han nå jobber som inspektør. Men fjoråret var tøft. Selskapet hans, Peabody, erklærte seg selv konkurs – i likhet med de to andre store kullselskapene i området.

– På én dag i mars i fjor ble nesten 500 kullarbeidere sagt opp i Gillette. I løpet av mine 27 år i denne bransjen var det første gang jeg opplevde oppsigelser. Det sendte en sjokkbølge gjennom hele byen, sier Hardy.

«Se ut av vinduet, se så blå himmelen er!»

Mye av skylden ble lagt på Obamas forskrifter og generelle holdning til fossil energi. Jubelen var derfor stor da Donald Trump vant presidentvalget.

– Det var som å skru på en bryter, sier borgermester Louise Carter-King idet vi treffer henne på kontoret i byens rådhus.

Hun fortsetter:

– Vi var forberedt på en Clinton-seier, og det var noe vi gruet oss til fordi hun ikke ble ansett som en venn av kullindustrien. Derfor ble vi veldig lettet og overrasket da hun ikke vant likevel.

Louise Carter-King ble Gillettes første kvinnelige borgermester da hun vant valget for to år siden. Hun håper å finne nye bruksområder for kull. Foto: Stein Bjørge

Men kan Trump redde kullindustrien? Nei, konstaterer Harvard-professoren Robert Stavins, som er en ekspert på energi- og klimapolitikk.

– Endringene i markedet skjer utenfor Det hvite hus. Mange kommer til å bli skuffet når de innser at Trump ikke kan stanse utviklingen for kull. Det blir ett av mange eksempler på hvordan retorikken hans i valgkampen ikke tåler et møte med økonomisk virkelighet, sier Stavins på telefon til Aftenposten.

Men borgermester Carter-King, som selv er gift med en kullarbeider, sier at hun ikke har noen illusjoner om at Trumps seier i presidentvalget alene vil redde byen fra krisen den er midt inne i.

– Men Trump skapte optimisme fordi han ikke ønsker å ødelegge kullproduksjonen slik Clinton ville gjøre det. Det ga hele samfunnet her en ny giv, sier hun og legger til at de nå jobber for å finne mer miljøvennlige måter å bruke kull på.

– Vi ønsker også, som alle andre, å ha ren luft for oss selv og for barna våre. Se ut av vinduet, se så blå himmelen er! Det er slik vi liker å ha det, sier hun.

Driver mikrobryggeri på fritiden

Blant tiltakene hun fester sin lit til, er en avtale med forskningsselskapet Clean Coal Technologies, som har utviklet en måte å forbrenne kull på som nærmest ikke skaper noen giftige biprodukter.

I tillegg skal deltagere ved den globale Xprize-konkurransen benytte seg av Dry Forks-kraftverket her for å finne nye bruksområder for kull. Vinneren får 20 millioner dollar til å lage produktet.

– Vi har 600 års reserver under føttene våre, det ville vært dumt ikke å finne en god måte å bruke det på, sier borgermesteren.

Folk som Nate Hardy, vår guide i gruveland, er helt avhengig av at optimismen vedvarer. Ikke bare for at han skal få beholde jobben sin, men også for at det skal gjøre at andre får beholde sine slik at de har råd til å gå ut på puben hans på kveldstid.

Nate Hardy er nemlig Gillettes eneste mikrobrygger. I en by der Bud Lite er konge har 62-åringen våget å satse på at smaksløkene kan utvikles også her.

– Det startet som en hobby, og så ballet det på seg. Vi får se hvor lenge det varer, sier han med en tørr latter.

Kull-nedtur gir trøbbel for skolebudsjettet

Ved et av bordene introduserer han oss for de republikanske lokalpolitikerne Michael Von Flatern (62) og Eric Barlow (50), som begge har sittet i en årrekke i Wyomings delstatskongress.

For tiden jobber de hardt med å forhandle frem årets budsjett, en jobb som er blitt vanskeligere på grunn av nedgangstidene i kullindustrien.

Det er ikke bare-bare å åpne et mikrobryggeri i en by der folk er vant til å drikke Bud Light. Men syvbarnsfaren Nate Hardy, som driver bryggeriet og den tilhørende baren på fritiden, konstaterer at stadig flere av byens borgere har fattet interesse for IPA, stout og de åtte andre ølsortene han lager. Foto: Stein Bjørge

Kuttene kan gå ut over ansatte i skoleverket, inkludert 24-åringen Dusti Poppleton, som vi traff på skytebanen.

– Du nevnte en jente her som jobber som spesiallærer? Vel, slike jobber står i fare nå. Betydelige deler av skolebudsjettet er finansiert med en bonusordning hver gang et selskap inngår en avtale om å leie offentlig landjord til gruvedrift, sier Von Flatern, som legger til at skolebudsjettene i Wyoming har fått inn 1,6 milliarder dollar på denne måten de siste 12 årene.

Begge politikerne er enige med borgermesteren om at Donald Trump, til tross for at de stemte på ham, ikke vil bli kullindustriens redningsmann.

– Men han har gjort at vi har kunnet kjøpe oss litt tid, sier Barlow.

Han er heller ikke så opptatt av hvilke forordninger som kommer eller går. Hovedårsaken til Gillettes velstand, påpeker han, er tross alt miljøforordningen «Clean Air Act», som ble innført i 1963 for å fjerne sur nedbør. En konsekvens av dette var at kraftverkene gikk fra det svovelrike kullet lenger sørøst i landet til kullet av dårligere kvalitet – men med mindre svovel – som finnes her i Wyoming.

– Det er ikke statlige forordninger, men den lave prisen på naturgass som er hovedårsaken til at kullproduksjonen synker. Og vi produserer jo også masse naturgass her i Wyoming. Vi er vår egen største konkurrent, sier Von Flatern.

Lokalpolitikerne Eric Barlow (t.h.) og Michael Von Flatern sliter med å få budsjettet i mål nå som kullinntektene skrumper inn. Pubeier Nate Hardy til venstre. Foto: Stein Bjørge

Les mer om

  1. Donald Trump
  2. Kull
  3. Hillary Clinton
  4. Fornybar energi
  5. Miljø
  6. Energi
  7. Konkurs

Relevante artikler

  1. VERDEN

    I Idaho stemte flertallet på Trump. Men fra rådhuset i hovedstaden jobber Haley Falconer for å trosse klimapolitikk

  2. VERDEN

    Forsterkede avhørsmetoder i retur, en svinedyr mur, børsbonanza og noe av det andre vi har hørt om Trump denne uken

  3. VERDEN

    – Den pengehaugen ble vendepunktet for meg. Vi kan ikke ha slike politikere.

  4. VERDEN

    Dette mener amerikanere om spioner, Trump, Putin, valgintriger og anklager om avlytting

  5. VERDEN

    Pokerspillet om ny helsereform fortsetter. Trump er i trøbbel og avstemningen er utsatt.

  6. VERDEN

    I tre timer i dag er det én ting alle i Det hvite hus følger med på