Facebook og Google ble oppfordret til åpenhet om falske nyheter. Forslaget ble nedstemt av Oljefondets forvaltere.

Norges Bank har plassert over 50 milliarder kroner i Facebook og Google. Nylig stemte banken «nei» til å tvinge selskapene til å lage rapporter om omfanget av falske nyheter.

7. desember 2016: Bevæpnet med et halvautomatisk våpen går 28-åringen Edgar Maddison Welch inn døren til pizzarestauranten Comet Ping Pong i Washington, DC.

Han avfyrer tre skudd. Ingen blir skadet, men saken blir raskt en internasjonal nyhet.

Welch sa nemlig at han ville «etterforske» påstanden om at stedet ble brukt av en pedofiliring der blant andre Hillary Clinton og andre ledende demokrater var involvert.

Saken om pedofiliringen, kjent som «Pizzagate», var oppspinn – falske nyheter.

Likevel mente nesten halvparten av Donald Trumps tilhengere at de ikke kunne avvise at det var noe sant i saken, ifølge en meningsmåling fra organisasjonen PPP like etter skyteepisoden.

• Er du bekymret for falske nyheter? Her er en kjapp bruksanvisning for hvordan du kan unngå å la det lure.

Fikk øyekontakt med Zuckerberg

1. juni 2017: Natasha Lamb kunne skimte ryggen til Facebook-sjef Mark Zuckerberg idet hun reiste seg opp fra stolen sin i et konferanserom i Menlo Park, like sør for San Francisco.

Noen hundre aksjonærer var samlet til Facebooks generalforsamling. Lamb, en av partnerne i investeringsselskapet Arjuna Capital, hadde noe hun ville si.

– Dere har et problem med falske nyheter. Dere er nødt til å gjøre noe med det, sa hun.

Mark Zuckerberg snudde seg raskt for å ta en titt på Lamb. Etter å ha fått øyekontakt, snudde han seg tilbake.

Spørsmålet om falske nyheter var det aller største temaet på Facebooks generalforsamling.

– Vi brukte to tredjedeler av tiden til å snakke om det, anslår Lamb overfor Aftenposten.

Arjuna Capital hadde fremmet et forslag om at Facebook skulle lage en rapport om hvor stort problemet er og hvilke tiltak selskapet gjennomfører for å få bukt med det.

Norge stemte «nei» hos Facebook ...

Flere andre aksjonærer, deriblant finansdepartementet i delstaten Illinois, støttet forslaget. Men Zuckerberg og resten av styret anbefalte en nei-stemme, noe som også ble resultatet.

– Vi har et spesielt fokus på å redusere omfanget av falske nyheter i systemet, og det er mange forskjellige måter vi skal gjøre det på, sa Zuckerberg til aksjonærene i salen.

Norges Bank var også blant dem som avla stemme på denne generalforsamlingen. Ved årsskiftet hadde banken investert 16,2 milliarder kroner av Oljefondet i Facebook, noe som tilsvarer 0,57 prosent av aksjene i selskapet.

Oljefondet skal være «aktive eiere», heter det på nettsidene til Norges Bank.

– Vi har tydelige forventninger til selskapene på områder som selskapsstyring, aksjonærrettigheter og miljømessige og samfunnsmessige forhold, skriver selskapet.

Da spørsmålet om falske nyheter kom til avstemming, valgte de norske eierne å følge styrets anbefaling, og stemte «nei» til forslaget om å granske og redegjøre for problemet gjennom en rapport.

... og hos Googles eierselskap

En uke senere fremmet Lamb og andre aktivistinvestorer et nærmest identisk forslag på generalforsamlingen til Alphabet, som er Googles eierselskap. Norges Bank forvaltet ved årsskiftet aksjer til en verdi av hele 36,6 milliarder kroner i dette selskapet.

De norske eierne stemte «nei» også her.

Hvorfor? Det ville i utgangspunktet ikke Norges Bank svare på.

Etter tredje forespørsel fra Aftenposten svarer kommunikasjonsrådgiver Aleksander Lee Olsen:

– Stemmegivning er et av de viktigste virkemidlene vi har for å utøve våre eierrettigheter. Vi har offentlige stemmeretningslinjer som blant annet omhandler ansvarlig forretningsdrift. Dette danner det prinsipielle grunnlaget for vår stemmegivning. For våre største beholdninger gjennomgås stemmegivningen av eierskapsavdelingen og porteføljeforvalteren for selskapet for å ha et best mulig beslutningsgrunnlag før stemmene avgis. Det ble også gjort i dette tilfellet.

• – Jeg tror president Donald Trump sitter i Det hvite hus på grunn av meg, sa Paul Horner, en av de største produsentene av falske nyheter i USA. Nylig ble 38-åringen funnet død.

Erna Solberg vil «bekjempe falske nyheter»

Norges Bank har trosset styrene i disse selskapene mange ganger tidligere – i fjor gjorde de det seks ganger i Facebook og åtte ganger i Alphabet.

– Det er klart det er skuffende at det norske pensjonsfondet ikke støttet forslaget vårt. Falske nyheter er en trussel mot demokratiet. Vi så hvilken rolle det spilte i det amerikanske presidentvalget. Som investorer er vi opptatt av at selskapet viser åpenhet og forteller oss hvor stort problemet faktisk er, ikke minst fordi det sier noe om selskapets stabilitet på lang sikt, sier Lamb.

Finansdepartementet, som har det politiske ansvaret for Oljefondet, påpeker at departementet ikke legger seg opp i bankens håndtering av enkeltselskaper.

– Det er en klar arbeidsdeling mellom Finansdepartementet og Norges Bank i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Finansdepartementet fastsetter mandat for forvaltningen av fondet, mens Norges Bank står for den operative gjennomføringen, skriver statssekretær Tore Vamraak (H) i en e-post.

Statsminister Erna Solberg (H) har tidligere snakket om falske nyheter som «et problem som må tas på alvor i ethvert demokratisk samfunn».

– Vi må alle være med på å bekjempe falske nyheter, sa hun i et skriftlig svar til Truls Wickholm (Ap) i februar.

Den amerikanske kommentatoren Matt Bruenig, som leder tankesmien Public Policy Project, sier at han gjerne skulle visst hva den norske banken tenkte på Facebook-generalforsamlingen.

– Facebook er blitt en viktig plattform for å spre nyheter, og eierne, inkludert den norske stat, burde ta det ansvaret på alvor. Dersom fondet stemte nei fordi det mente at forslaget ikke var en effektiv måte å løse problemet på, er det til å forstå. Dersom fondet stemte nei fordi det mener at Facebook ikke trenger å bry seg med problemet rundt falske nyheter, er det umulig å forsvare, sier han.

Skuffet over Oljefondet

55 prosent av nordmenn sier at de ukentlig leser nyheter som de oppfatter som delvis eller helt usanne, ifølge en undersøkelse fra Medietilsynet.

Halve Norges befolkning mener at regjeringen har et ansvar i å redusere omfanget av problemet, ifølge den samme undersøkelsen.

I USA ble fjorårets største bløffnyhetssaker delt flere millioner ganger på Facebook.

Falske nyheter – ikke minst på Facebook – er blitt en viktig del av etterforskningen av Russlands innblanding i presidentvalget. Facebook innrømmet nylig at over 3000 annonser i valgkampen var kjøpt av russiske aktører, og selskapets ledelse er nå, sammen med Twitter og Google, invitert til høring i Senatet om saken.

En rapport fra NYU og Stanford-universitetet viser at de falske nyhetene hadde en klar slagside til fordel for Donald Trump. Falske nyhetshistorier i favør av Trump ble delt 30 millioner ganger, mens falske saker i favør av Hillary Clinton ble delt 7,6 millioner ganger.

– Falske nyheter er et kjempestort problem for samfunnet vårt. Det blir bare mer og mer informasjon, og det blir stadig vanskeligere å skille mellom hva som er sant og usant, sier SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg, som spesialiserer seg på sosiale medier.

Også han er skuffet over Norges Banks stemmeavgivning hos teknologigigantene.

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk redaktørforening stusser over stemmeavgivningen.

– Med det forbeholdet at jeg ikke kjenner saken utover det som fremgår her, så synes jeg umiddelbart det er litt underlig at fondets representanter skulle gå mot et forslag om en utredning, særlig når vi vet hvilken utfordring falske nyheter representerer. Jeg synes også det er rart dersom ikke fondet kan redegjøre for hvorfor man har stemt slik man har stemt, sier han.