Demokratene vant Representantenes hus

Demokratene vant de nødvendige mandatene, og overtar makten i Representantenes hus.

Nancy Pelosi blir USAs første kvinnelige leder i Representantenes hus.

Kongressvalget i USA ble en folkeavstemning over president George W. Bush og hans Irak-politikk, og velgerne ga klar beskjed: Frustrasjon over Bush og ønsket om maktskifte på Capitol Hill ga den nødvendige oppslutningen om demokratene.

Demokratene kan for første gang etter mellomvalget i 1994 ta kontroll over Representantenes hus, sette den politiske dagsorden og legge press på Bush og Det hvite hus.

Det blåste en klar demokratisk vind over store deler av USA ved dette mellomvalget. Demokratene har gjort innhogg også i klare republikanske bastioner, som delstaten Indiana der demokratene erobret tre nye plasser i Representantenes hus.

Flertallet for demokratene i annetkammeret er komfortabelt, og spenningen knytter seg nå utelukkende til senatsvalgene i de to delstatene Virginia og Montana. Men også i disse to tradisjonelt republikanske statene har demokratene hatt vind i seilene.

Alternativer

Den nye lederen i Representantenes hus, den liberale demokraten Nancy Pelosi fra San Francisco, vet at hun må legge fram klare alternativer til Bush-administrasjonen hvis hun skal klare å utnytte frustrasjonen over Irak-krigen til praktisk politikk. Men Pelosi har mange republikanere med seg når hun trekker fram frustrasjon og skuffelse over Bushs håndtering av Irak som viktig for valgseieren.

– Amerikanerne er frustrert over utviklingen i Irak, slår republikaneren John McCain fast. Han var ikke på valg i år, og har i stedet rettet blikket mot 2008 og presidentvalget.

McCain har fremstått som en samarbeidets mann og tatt flere initiativ til nærmere samarbeid i Senatet på tvers av partigrensene. Det har ikke vært Bushs linje, men Pelosi var inne på det samme under seiersrusen onsdag.

– Vi vil samarbeide med republikanerne for å finne de beste løsningene for det amerikanske folk, understreker Pelosi. Lignende toner er kommet fra Det hvite hus, men demokratene har smertelig erfart hva Bushs samarbeidslinje innebærer i praksis.

Irak dominerte

Selv om mange lokale spørsmål har spilt en viss rolle rundt om i de mange valgdistriktene, så er det Irak-krigen som har vært det overordnede nasjonale stridsspørsmålet. Her har demokratene trukket det lengste strået.

– Amerika har trukket den klare konklusjon at det er nødvendig med en ny kurs i Irak. Vi er nødt til å endre kursen, og president Bush må lytte, sier demokratenes senatsleder Harry Reid.

Og Pelosi stemmer i. – Vi kan ikke fortsette på denne katastrofale veien, men vil si til Bush i klartekst: President, vi trenger en ny kurs i Irak.

Men Pelosi får ingen lett jobb med å holde kustus på den nye demokratiske gruppen som rykker inn i januar.

Flere av de mer liberale demokratene vil holde fast ved kravet om at forsvarsminister Donald Rumsfeld må bort hvis kursen skal legges om i Irak. Men Bush vil vanskelig kvitte seg med sin nære rådgiver, og spørsmålet blir hvor langt Pelosi og kretsen rundt henne er innstilt på å gå for å finne kompromisser.

Presidentkandidater

Mellomvalget til Kongressen har ikke gitt noen avklaring om hvem som står sterkest til å vinne nominasjonsprosessene fram mot presidentvalget i 2008. Det eneste sikre er at den konservative republikanske senatoren George Allen er ute, og det samme er trolig hans demokratiske kollega John Kerry.

På republikansk side er John McCain en sterk sentrumskandidat, men både alder og helse taler mot at han stiller. Mange ønsker Hillary Clinton som demokratenes kandidat om to år, men ønsket er kanskje tydeligst blant republikanerne. Clinton vil uten tvil bidra til splittelse blant demokratene.

Demokratenes visepresidentkandidat fra 2004, John Edwards, lurer i kulissene, og det samme gjør den moralske vinneren av presidentvalget i 2000, Al Gore. Men ingen av dem har kommet med klare signaler om at de kaster seg inn i kampen om partiets nominasjon.

Blant republikanerne er eksguvernør Mitt Romney i Massachusetts en sterk kandidat. Selv om han er mormoner, mener mange eksperter at religion ikke betyr like mye i dag som tidligere. Religion var heller ingen hindring da John F. Kennedy ble den første katolikk som rykket inn i Det hvite hus.

(NTB)