Putin sier han vil «denazifisere» Ukraina. Virkeligheten er helt motsatt, sier professor.
I Ukraina fortsetter Putin der Hitler og Stalin slapp, mener leder for jødiske studier.
Det er aldri godt nytt når telefonen ringer om natten eller tidlig om morgenen. Det har Anatolij Podolskij med seg fra barndommen.
Og det var i en telefonsamtale klokken fem om morgenen torsdag 24. februar at han fikk vite at krigen hadde startet. Naboen fortalte at Russland hadde bombet Ukraina.
Podolskij bor og jobber i Kyiv. Han er professor i jødiske studier og leder blant annet Det ukrainske senteret for holocauststudier. Selv om hovedstaden kom under angrep, valgte han å bli hjemme sammen med kona og svigermoren.
Nå har det roet seg i Kyiv-området. Men i øst fortsetter bombingen og kampene. Hva er målet? «Denazifisering» og «demilitarisering», hevder Russlands president Vladimir Putin.
– Jeg er jøde, ukrainer og historiker, sier Podolskij.
– Putin er ikke interessert i å denazifisere Ukraina. Putin forsøker å ødelegge Ukraina som et eget land, mener han.
«Putin-propaganda»
Ukraina er styrt av nazister og nasjonalister. De begår overgrep mot ukrainere som snakker russisk, og mot minoriteter. Dette har Putin gjentatt siden lenge før krigen. Og han sa det på nytt i talen han holdt på TV kun timer før invasjonen.
«Målet er å beskytte menneskene som er blitt utsatt for mishandling og folkemord av regimet i Kyiv i åtte år», sa Putin.
Presidenten har selv brukt retorikken i åtte år. Helt siden protester i Kyiv førte til at den Russland-vennlige presidenten Viktor Janukovitsj gikk av.
Maidan-protestene satte også en stopper for tettere økonomisk samarbeid med Russland. Putin reagerte med å invadere Krim-halvøya. I Øst-Ukraina støttet han separatister som tok makten i deler av Donbas.
Podolskij mener Putin lyver når presidenten sier han vil beskytte folk i Ukraina mot overgrep.
– Dette er typisk Putin-propaganda, sier han.
Historikeren peker på krigens herjinger. Byer ligger i ruiner. Massegraver og bilder av lik i gatene i Butsja og Irpin sjokkerer verden. Russiske styrker anklages for massedrap, tortur og voldtekt av sivile.
De østukrainske byene Mariupol og Kharkiv er blitt særlig hardt rammet. Dette er byer der de fleste snakker russisk.
– Det er ukrainske borgere, men de snakker russisk. Og de døde av russiske bomber, sier Podolskij.
– De dreper ikke nasjonalister eller nazister. De dreper barn, kvinner og gamle: folk som snakker ukrainsk, og folk som snakker russisk. Folk som ikke er politisk aktive i det hele tatt.
Problemer med Putins forklaring
Podolskij mener det er flere problemer med Putins forklaring:
- Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er selv jødisk. Det er også Volodymyr Hrojsman. Han var statsminister fra 2016 til 2019.
- Høyreekstreme bevegelser er ikke større i Ukraina enn i andre land i Europa. I valget i 2019 fikk høyreradikale partier 2 prosent av stemmene.
- Krigen ødelegger minnesmerker etter jødeforfølgelsen under andre verdenskrig. Drobytskij Jar i Kharkiv og Babij Jar i Kyiv er begge blitt rammet.
Minnesmerkene er oppført etter Sovjetunionens kollaps i 1991. Før det var det ikke rom for å snakke om jødeforfølgelsen og holocaust.
– Jeg er 54 år gammel, og jeg husker sovjettiden godt. I min familie var folk redde for å snakke om holocaust, sier Podolskij.
– Hitler drepte jøder. Stalin drepte minnene om jøder. Og Putin fortsetter nå Hitlers og Stalins politikk. Soldatene hans, folkene hans og våpnene hans ødelegger minnesmerkene våre, understreker Podolskij.
Vitne til folkemord
Ødeleggelsen av kulturminner er ikke tilfeldig, tror Podolskij. Putin vil utslette den ukrainske nasjonen og legge landet under seg. For å klare dette angriper soldatene historiske bygninger og kultursteder.
– Dette er forbrytelser ikke bare mot mennesker, men mot historien og kulturen. Det er dette vi kjemper mot i Ukraina i dag, sier Podolskij.
En kronikk i russiske RIA Novosti i helgen underbygger det han sier. I teksten «Hva burde Russland gjøre med Ukraina?» kommer samfunnskommentator Timofei Sergejtsev med flere påstander:
- Denazifisering vil bety «deukrainafisering».
- Befolkningen i Ukraina har skylden for overgrep begått av myndighetene.
- Ukraina må underlegges langvarig russisk militærokkupasjon.
- Russland må tvinge gjennom nye samfunnsstrukturer i Ukraina. Befolkningen må gjennom omskolering.
Artikkelen har vakt oppmerksomhet. RIA Novosti er et statlig russisk nyhetsbyrå. Teksten ville ikke vært publisert hvis den ikke reflekterte det russiske myndigheter mener. Det sier professor og holocaustforsker Eugene Finkel ved Johns Hopkins-universitetet.
Finkel mener at kronikken, sammen med massedrapene på sivile, viser at Russlands ikke bare er skyldig i krigsforbrytelser. Vi er vitne til folkemord.
Hva vil «denazifisering» bety? Massehenrettelser. Slavearbeid. Total kontroll.
Finkel viser til FNs Folkemordkonvensjon fra 1948. Den definerer folkemord som drap eller voldelige handlinger «begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan».
– Det vi ser, passer denne beskrivelsen, sier Finkel til Aftenposten.
Han mener massedrapene i Ukraina er koordinert. Det dreier seg ikke kun om enkelte offiserer eller soldater som begår krigsforbrytelser.
– Det er et forsettlig angrep på en nasjonal gruppe.
En kraftfull legende
Hvorfor spiller definisjonen en rolle? Som begrep veier folkemord tungt. Det er brukt på noen av de verste hendelsene i historien. Dette inkluderer:
- Jødeutryddelsen under andre verdenskrig.
- Folkemordet i Kambodsja på 1970-tallet.
- Folkemordet i Rwanda på 1990-tallet.
– Folkemord er et politisk, moralsk og sosialt ladet begrep, sier Finkel.
– Det vil også få konsekvenser for hvordan vi forholder oss til ansvar på lengre sikt, og hva vi gjør med gjerningspersonene, legger han til.
Aftenposten har bedt den russiske ambassaden i Oslo om en kommentar til anklagene. Ambassaden har ikke svart på spørsmålene. I stedet viser de til en pressemelding som Russlands forsvarsdepartement postet på meldingstjenesten Telegram, og en pressekonferanse med Russlands FN-ambassadør Vasilij Nebenzia.
Der hevdes det at det ukrainske regimet selv sto bak drapene i Butsja og Irpin. Planen er å legge skylden på de russiske invasjonsstyrkene. Det blir også gjentatt at det ukrainske regimet er høyreekstremt.
Finkel vet ikke om det er så mange som egentlig tror på Russlands påstander. I hvert fall ikke utenfor Russland. Trolig er dette retorikk rettet mot egen befolkning.
– Russland må mobilisere folk og rettferdiggjøre handlingene sine. Og når det gjelder internasjonal legitimitet, så er legenden om andre verdenskrig det eneste de har igjen. Det er kraftfullt, og det gir resonans, sier Finkel.
I likhet med Anatolij Podolskij mener han at Russlands anklager om høyreekstremisme i Ukraina ikke har røtter i virkeligheten.
– De sier hva enn de vil. Og de bryr seg ikke om at det ikke reflekterer virkeligheten. Det viktigste er at folk i Russland tror på det, understreker han.
Det viktigste om: Krigen i Ukraina
I vårt nyhetsbrev får du jevnlige oppsummeringer av det viktigste som skjer når det er store internasjonale nyhetshendelser. Temaet vil endres avhengig av hvilke store hendelser som pågår. Tema akkurat nå: Krigen i Ukraina. Meld deg på her
