Taliban lovet at tenåringsjenter skulle få komme tilbake på skolen i dag. Så ombestemte de seg i siste liten.
ISTANBUL (Aftenposten): Skuffede elever brøt sammen i gråt da de ble bedt om å pakke tingene sine.
Onsdag markerte begynnelsen på det nye skoleåret i Afghanistan.
Mange hadde store forventninger. Siden Taliban tok makten i august i fjor, har ikke tenåringsjenter fått lov til å gå på skole.
Da Taliban var i Oslo i januar, var kravet fra vestlige myndigheter klart: Dersom verden skal samarbeide med islamistene, må jenter over 12 år også få komme tilbake på skolen.
Etter Oslo-møtet lovet Taliban at det ville skje i mars, etter den afghanske nyttårsfeiringen. Løftet ble senere gjentatt i offentlige uttalelser.
Onsdag morgen meldte nyhetsbyrået AFP at afghanske jenter var møtt opp til skolestart flere steder i landet.
Men bare noen timer senere kom motbeskjeden:
Jentene over femte trinn skulle sendes hjem igjen.
– Virket flaue
Det rådet stor forvirring rundt beslutningen onsdag, forteller Terje Watterdal. Han er landdirektør i Afghanistankomiteen.
Watterdal var til stede på møtet der utsettelsen ble annonsert.
– Forklaringen fra myndighetene er at man ennå ikke er i stand til å gjennomføre utdanningen av jenter på ungdomsskoletrinnet i henhold til sharia, sier Watterdal.
Han sier beslutningen kom i tolvte time og tok alle på sengen.
– Vi fikk inntrykk av at det var stor frustrasjon blant folk langt oppe i utdanningsdepartementet over denne avgjørelsen, sier Watterdal, og legger til:
– De virket rett og slett flaue.
Må skje i tråd med islam
Sist gang Taliban styrte Afghanistan, fra 1996 til 2001, ble jenter og kvinner nektet all form for utdanning.
Denne gangen har Taliban lovet å respektere kvinners rettigheter. Jenter over 12 år skal få begynne på skolen igjen, har de sagt. Men først må de få på plass et system som sikrer at dette skjer i tråd med islamske prinsipper.
Det innebærer blant annet at jenter i kjønnsmoden alder kun skal undervises av kvinner.
Watterdal forklarer at en utfordring for Taliban har vært å sikre nok kvinnelige faglærere for ungdomstrinnet.
– Det er blant annet fordi menn har vært redde for å sende konene og døtrene sine på jobb, ettersom Taliban har strammet inn på kvinners bevegelsesfrihet, sier han.
Samtidig er det ikke klart hvordan lokale myndigheter vil forholde seg til utsettelsen. Onsdag deltok Watterdal på åpningen av to nye jenteskoler på landsbygda som Afghanistankomiteen samarbeider med.
Han forteller at de har fått tillatelse til å fortsette som planlagt med prosjektene, så lenge lokale myndigheter er positive til det.
– Vi er veldig spente på hva som vil skje de neste dagene, sier han.
Brøt sammen i gråt
Onsdag var skuffelsen stor blant afghanske tenåringsjenter.
På jenteskolen Zarghona i Kabul, som Aftenposten besøkte i september, ble første skoletime avbrutt da en lærer kom inn og ga den tunge beskjeden.
Elevene pakket tingene sine med tårer i øynene, melder AFP, som var til stede.
I et intervju med den afghanske TV-stasjonen Tolo brøt en ung kvinne sammen i gråt.
– Veldig skuffende
En annen som er skuffet, er utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).
Hun hadde på forhånd varslet at regjeringen vil følge nøye med på om Taliban holder løftet de ga etter samtalene i Oslo.
«Rapportene om at Talibans øverste ledelse har utsatt skoleåpning for jenter er veldig skuffende», skriver hun i en e-post til Aftenposten onsdag ettermiddag.
Hun understreker at dette er et brudd på jenters rettigheter og i strid med forsikringene Taliban har kommet med.
«Vi gir klar beskjed til Taliban om at vi forventer at de står ved sine løfter til det afghanske folket om jenters tilgang til utdanning», skriver Huitfeldt.
Dyp krise
Dersom Taliban fortsetter å nekte jenter skolegang, vil det trolig komplisere arbeidet med å få den afghanske sentralbanken og banksektoren til å fungere igjen.
Da islamistene tok makten i fjor, ble flere milliarder dollar i internasjonale midler frosset. Snart begynte landet å gå tom for kontanter.
Nå er Afghanistan i dyp økonomisk krise. 24 millioner mennesker sulter, ifølge FN.