Ukrainere flykter fra Kyiv: – Vi er forberedt på det verste
KYIV, UKRAINA (Aftenposten): Hovedveiene ut av Kyiv er fulle av biler. Folk strømmer til tog- og busstasjoner.
Flere hundre mennesker strømmet til Kyivs hovedtogstasjon Kyiv-Pasazjirskij torsdag formiddag. De hadde ett mål:
Å komme seg så langt vekk som mulig. Så fort som mulig.
Få timer tidligere bråvåknet byens nesten tre millioner innbyggere til sjokknyheten: Russland har invadert Ukraina. Russiske stridsvogner ruller inn over grensen mellom de to nabolandene. En rekke store byer er truffet av luftangrep.
Kyiv var intet unntak. Flere steder i byen våknet folk til kraftige eksplosjoner og vinduer som ristet.
Her er det vi vet og ikke vet om krigen
Enorm usikkerhet
Likevel er innbyggerne utenfor togstasjonen forholdsvis rolige nå på formiddagen. Folk snakker intenst i mobiltelefon mens de forsøker å få tak i billetter til de få avgangene som ikke er kansellert.
Suset i folkemengden stilner brått. Et jagerfly skjærer gjennom luften. Menneskene rundt oss ser nervøst opp. Lyden av flyet blir sterkere.
Da begynner panikken å bre seg.
En mor griper tak i de fire barna sine og løper mot inngangsdøren til togstasjonen. Flere følger etter. Men de kommer ikke inn. Kun de som har en togbillett, får adgang.
Lyden fra flyet passerer, og folkemengden roer seg igjen. Slik er stemningen her i Kyiv nå: Avventende. Anspent. Og fortsatt preget av enorm usikkerhet.
Hva skal de som blir igjen, gjøre?
Alene med flagget
Inne på togstasjonen er køene til billettluken lange. I nærheten av perrongen står en eldre mann og gråter, to damer klemmer og trøster ham. Ved siden av dem sitter en ung gutt, 18 år gamle Dmytro Sobka. Han er helt alene. Øynene hans er lukket. Rundt kroppen knuger han et ukrainsk flagg.
– Jeg måtte ta det med. Det er et symbol på friheten min.
Vanligvis studerer han i hovedstaden. Torsdag morgen våknet han i hybelen av at faren, som bor sør i landet, ringte klokken 06.20.
– Han sa han hadde hørt eksplosjoner, forteller 18-åringen.
– Jeg prøvde ikke å få panikk.
Nå har han kommet seg til togstasjonen og forsøker å holde seg rolig. Han er blant de heldige som har fått en billett.
– Jeg er ikke bekymret for meg selv. Jeg er bekymret for familien min.
Han er langt fra den eneste.
Stort russisk angrep mot Ukraina
Broren sitter fast i øst
De fleste på togstasjonen prøver å dra vestover, ut av landet. 26 år gamle Jaafar Al-Saedi vil motsatt vei.
Han kom til Kyiv onsdag for å rekke en legetime. Egentlig studerer han i Kharkiv, landets nest største by. Den ligger en knapp times kjøretur fra den russiske grensen.
Torsdag morgen kom meldinger om at storbyen har falt. Russiske stridsvogner skal være på plass i Kharkiv.
Likevel prøver 26-åringen å skaffe seg en billett tilbake.
– Broren min er der. Jeg vil bare være med ham, forteller han.
En søster i Moskva
Nedenfor togstasjonen ligger det en bussterminal. Også der har det begynt å samle seg store folkemengder.
Utenfor flere busser er det tilløp til trengsel. Folk veiver med pass og pengesedler. Noen roper navnet på den polske hovedstaden:
– Vi vil til Warszawa!
Julia (28) og Anastasia (27) står lengst fremme i en tett folkemengde som forsøker å komme seg på en hvit minibuss. Den skal egentlig vestover til byen Kropyvnitskyj, sør for Kyiv. Men den lille bussen er allerede stappfull av mennesker.
– Vi har reservert billetter, men som dere ser, er det umulig å komme på, sier 28-åringen til Aftenposten.
De to jobber på en restaurant i Kyiv. Nå vil de bare hjem.
– De hjemme bare gråter og håper at vi kommer oss ut av Kyiv, så vi kan være sammen.
– Vi våknet klokken 7 og så all informasjonen om det som har skjedd. Vi ble veldig redde. Nå er vi forberedt på det verste, men håper på det beste.
Søsteren til Anastasia bor i Moskva, forteller de. Nå vet de ikke når de vil se hverandre igjen.
– Hun er veldig opprørt. Hun ringer hvert femte minutt. Hun vil bare at det skal være fred, og at familien vår kan være sammen, forteller de.
– Nå skjer det
Litt bortenfor står yogalæreren Konstantin (38) og venter på en annen buss. På magen har han en ryggsekk formet som et romskip, med Nasa-logoen klistret på. I vinduet på det lille romskipet sitter katten Owl og titter ut.
– Hun sprer litt glede, sier Konstantin.
– Det er godt å kunne få folk til å smile nå.
Han forteller at han våknet tidlig i morges til lyden av flere eksplosjoner. Nå skjer det, tenkte han. Kjente frykten bre seg i kroppen.
– Det er en skummel situasjon. Men jeg er ikke overrasket, sier 38-åringen.
Ingen her vet hva som vil skje videre.
– Alle er veldig usikre og nervøse. Jeg håper bare dette avsluttes så fort som mulig. Og at verden vil hjelpe ukrainerne, sier Konstantin.
Søker tilflukt i metroen
Senere på ettermiddagen, klokken 16.14, så Aftenposten et jagerfly suse over Kyiv sentrum. Kjærsteparet Anton (27) og Viktoriia (26) hørte det samme.
De ble redde for at et tredje missilangrep for dagen var i anmrasj. Derfor løp de ned til metrostasjonen Zoloti Vorota, knappe fem minutter unna hjemmet deres.
Hovedstadens metroer er over 100 meter dype, og brukes som bomberom hvis det trengs.
– Metroene våre tåler atomangrep. Jeg kan vi er trygge her fra noen små bomber, forteller Anton, samtidig som han ser nervøst til siden idet en hund bjeffer i nærheten.
Bomberom ble brått nødvendige på skjebnedagen 24. februar. To missilangrep har allerede truffet Kyiv. Kjærsteparet frykter at flere vil komme. Nå vurderer de å sove her i natt, avhengig av hvilke nyheter de får utover kvelden.
– Jeg er sint og trist. Men mest sint. Det er umulig å tro at dette kan skje her, i sentrum av Ukraina.
Nadine (30) og moren Viktoria bor fem minutter unna . Da de hørte drønnene fra jagerfly som kom susende over nabolaget deres, bestemte de seg for å flykte ned under bakken.
– Vi har bare sittet her i 10-15 minutter, sier Nadine, mens hun stryker forsiktig på hunden Leonardo.
– Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre nå.
