Europa forbereder seg på ny bølge av flyktninger. Forsker tror den blir helt annerledes enn kaoset i 2015.

Flere av Ukrainas naboland stengte grensene under den forrige flyktningkrisen i Europa. Nå har de sendt ut motsatt signaler.

Disse ukrainerne krysset grensen til Ungarn til fots fredag.

To av Europas største land er i krig. Russiske styrker trenger stadig dypere inn i Ukraina. FN advarer om at de menneskelige konsekvensene kan bli grusomme i landet med over 40 millioner innbyggere.

FNs høykommisær for flyktninger meldte fredag at minst 50.000 ukrainere hadde flyktet fra landet. Lørdag melder nabolandet Polen at de alene har tatt imot rundt 100.000 ukrainere siden invasjonen startet.

Nabolandene forbereder seg nå på å hjelpe dem som blir drevet på flukt.

Jakub M. Godzimirski er forsker ved NUPI og ekspert på russisk sikkerhetspolitikk. Han mener tre forhold vil avgjøre hvordan flyktningsituasjonen blir:

  • Hvor lenge vil den mest intense fasen av krigen pågå?
  • Hvor omfattende blir angrepene?
  • Og hvor stor geografisk utbredelse vil den få?

Hvis russerne nøyer seg med å ta deler av landet, kan flere velge å flykte internt i Ukraina, tror Godzimirski. FN anslår at 100.000 mennesker allerede har forlatt hjemmene sine den siste uken.

Les også

Kamper i Kyiv og flere andre byer. Ukraina sparker godt fra seg flere steder, fastslår norske eksperter

Politiske motsetninger lagt til side

Flere av Ukrainas naboland var blant de mest restriktive da flyktning- og migrantkrisen rammet Europa i 2015. Flere av dem stengte grensene.

Nå er responsen en annen.

– Polen er et trygt land for våre innbyggere. Det er også et trygt land for våre naboer, sa landets innenriksminister, Mariusz Kaminski ifølge BBC.

De forbereder seg på «en bølge av flyktninger». 9000 ukrainere krysset grensen til Polen bare natt til lørdag, sier assisterende innenriksminister Pawel Szefernaker til Reuters.

Slovakia og Ungarn har sendt soldater til grensen mot Ukraina. De skal ikke stoppe, men hjelpe dem som kommer. Romania og Moldova grenser også til Ukraina.

– Det er full enighet i disse landene om at man skal ta imot flyktningene, sier Godzimirski.

Han peker på at dette også gjelder Ungarn. De og Ukraina har hatt et noe trøblete forhold de siste årene.

– De uoverensstemmelsene er nå skjøvet til side, sier han.

Ved en grenseovergang i Slovakia forbereder de seg med mat, drikke og sengetøy til ukrainere på flukt.

Nå er det naboer som flykter

Det er altså en helt annen holdning til en strøm av flyktninger nå enn for syv år siden. Hvorfor det?

Godzimirski peker på flere årsaker.

I 2015 sådde mange tvil om motivasjonen til flyktningene og migrantene. Mange mente de var mer motivert av økonomi enn av sikkerhet.

– Nå ser folk på TV-skjermene hva som skjer i Ukraina. Det er ingen som sår tvil om at det er en reell krig sentralt i Europa, sier han.

En annen årsak er det kulturelle. I 2015 kom de fleste fra en annen kulturkrets og med en annen religiøs bakgrunn.

Les også

Dette betyr Ukraina-krigen for resten av Europa

– Mange mente nok da at det vil bli vanskeligere å integrere dem, sier Godzimirski. Det tror han ikke blir et problem nå.

– I tillegg har nok mange i Europa en følelse av skyld for at man ikke var i stand til å gjøre mer for Ukraina. Det diplomatiet man stolte så på, var ikke nok til å stoppe Putin.

I 2015 var det i mange land en holdning om at man måtte hjelpe. Etter hvert snudde vinden, og strømmen av flyktninger ble en politisk krise i en rekke land.

Det vil ikke skje nå, ifølge forskeren. Han begrunner det med at Putins valg om å invadere naboen allerede har ført til en enorm politisk krise.

Ingen tvil hvem som er trusselen

En annen måte å si det på, er at i 2015 så mange europeere etter hvert dem som kom som selve trusselen. Nå kommer trusselen fra den aggressive fremferden til et land med et stort arsenal atomvåpen.

Flyktninger til nabolandene er den første bølgen. Den neste kan bli at disse etter hvert drar videre vest- og nordover i Europa. Noen har familie eller venner i andre land.

Mennesker på flukt til fots ved grenseovergangen til Ungarn fredag.

Noen ser på mulighetene for jobb og en god fremtid som bedre der.

– Under krigen i Tsjetsjenia fant flere tusen flyktninger veien til Norge, selv om Norge ikke har en grense dit, minner Godzimirski om.

Millioner av ukrainere har migrert

Godzimirski sier at mange millioner ukrainere har flyttet vestover i tiårene etter Sovjetunionens fall. Han kaller det en av de største migrasjonsbølgene i denne perioden.

En rekke land, som for eksempel Portugal, Spania, Italia, Frankrike og Storbritannia, har store, ukrainske diasporaer.

Dette gjelder også Ukrainas naboland. Godzimirski sier at Polen allerede har et stort innslag av ukrainske innvandrere. Det er estimert at mellom én og to millioner ukrainere allerede bor der.

Mange av dem dro for å jobbe. Arbeidsplasser ble ledige da mange polakker flytter vestover for å ta arbeid.

Det er ikke bare nabolandene som er innstilt på å stille opp.

– Vi håper at det blir så få flyktninger som mulig. Men vi er forberedt, og de er velkomne, sier Europakommisjonens president Ursula von der Leyen.

Den norske regjeringen vil også bidra.

– Norge vil ta sin andel ut fra en rimelig fordeling mellom europeiske land, sier statsminister Jonas Gahr Støre.