Hvordan ble Canadas flagg et symbol for opprør?

Vanligvis er ishockeykamper det mest voldelige og støyende i Canada. Nå er flagget med lønneblad blitt samlingsmerke for demonstranter i mange land.

Kort forklart:

• I et par uker blokkerte lastebilsjåfører Canadas hovedstad Ottawa og grenseovergangen til USA. Grensen er nå gjenåpnet. Fredag ble flere demonstranter arrestert av politiet.
• I utgangspunktet var dette en protest mot pandemitiltak som gjorde sjåførenes hverdag vanskeligere.
• I takt med at protestene vokste, økte også mengden av paroler og krav.
• I løpet av kort tid spredte protestene og det canadiske flagget seg til Europa og New Zealand.

Hva dreier protestene seg om?

I utgangspunktet protesterte en gruppe trailersjåfører mot at de måtte være vaksinert for å frakte gods over grensen mot USA.

Kravlisten vokste til å gjelde flere inngripende tiltak mot pandemien. Inn i dette kom også en generell motvilje mot statlig overstyring. Konspirasjonsteorier og generell vaksinemotstand har også fått plass.

Hvem står bak?

På dette spørsmålet er det mange svar. Det er avhengig av hvem man spør.

Den britiske avisen The Guardian dokumenterte at høyreekstreme og konspirasjonsteoretikere blandet seg inn i demonstrasjonene veldig raskt.

Demonstrantenes motstandere peker på at hakekors, sørstatsflagg og symboler for QAnon er faste innslag i protestene.

Kritikerne legger også vekt på at canadiere flest er negative til blokadene. Ikke minst har lastebilnæringens organisasjoner tatt avstand fra dem.

Andre påpeker at de høyreekstreme og erklærte vaksinemotstanderne er i et klart mindretall. Journalisten Rupa Subramanya skriver at hun brukte mye tid med demonstrantene. I all hovedsak var det vanlige canadiere, mener hun og mange andre.

Demonstrantenes støttespillere fremhevet feststemningen. Det var rene karnevalet med dans, grilling og god stemning.

Hvorfor sprer demonstrasjonene seg?

Vanligvis oppfattes canadiere som svært rolige, disiplinerte og vennlige. Nå dukker det røde og hvite flagget opp i protester på den andre siden av både Atlanterhavet og Stillehavet.

I New Zealand, Frankrike, Østerrike, Nederland, Belgia og andre land blafrer det røde og hvite flagget.

Kravlistene varierer fra land til land. Det de har felles, er motstand mot omfattende pandemitiltak. I tillegg kommer misnøye med energipriser, inflasjon og politikere som ikke lytter til «folk flest».

Er det en sammenheng med andre bevegelser?

Det er naturlig å se demonstrasjonene i sammenheng med andre protestbevegelser de siste årene.

I 2017 aksjonerte franskmenn mot dieselavgifter og bompenger, iført gule vester. Demonstrasjonene vokste kraftig i omfang, og «uniformen» deres ble et slags eksportprodukt.

Året før sa britene nei til EU. Det skjedde til tross for at en nesten samlet «elite», med næringsorganisasjoner og akademikere, argumenterte mot Brexit.

Samme høst ble Donald Trump valgt i USA. Det er viktig å huske at han hadde svært lunken støtte fra ledelsen i eget parti og at næringslivet var skeptisk.

Det er en klar sammenheng mellom disse «opprørene», skriver John Evans. Han er forsker i Oxford og har lang erfaring fra europeisk fagbevegelse.

Som andre forskere peker han på økende ulikhet i samfunnet. Mens kapitaleierne har hatt stor glede av globaliseringen, sliter arbeiderne med dårlig lønnsutvikling. Utflagging av arbeidsplasser er blitt en trussel mot dem som krever høyere lønn.

Tidsskriftet Foreign Policy skrev nylig om hvordan populisme er blitt en sterk kraft i både Europa og USA. Tidligere tenkte man på slike bevegelser som et utslag av vanstyre i latinamerikanske land. Økende ulikhet gjør at denne typen bevegelser får grobunn i rikere land.

Lastebildemonstrasjonene kan tolkes som en forlengelse av dette misnøyeopprøret.

Har vi sett dette i Norge?

Nylig la Politiets sikkerhetstjeneste frem sin risikovurdering for 2022. Da introduserte de uttrykket «personer med antistatlige overbevisninger».

«Ideene som preger de antistatlige strømningene i Norge, påvirkes og sammenblandes med forhold i utlandet», skriver PST.

På spørsmål fra Aftenposten sa overvåkingssjef Hans Sverre Sjøvold at det som skjer i Canada, er noe av det han tenker på. Men så langt har det vært få tendenser til ulovligheter i norsk sammenheng.

Hva skjer videre?

Denne typen opprør har det med å roe seg etter en stund.

Det skal mye til å mobilisere til demonstrasjoner dag etter dag. Onsdag ryddet politiet den viktige grenseovergangen til USA så trafikken igjen flyter fritt. Men i Ottawa fortsetter demonstrasjonene. Fredag arresterte politiet flere demonstranter og oppfordret lastebilsjåførene til å holde seg rolige.

De canadiske protestene er knyttet opp mot koronapolitikk. De gule vestene startet med dieselavgift. Følelsen av å bli overstyrt fra Brussel ga Brexit vind i seilene. Donald Trump vant valget med slagord om å «gjenreise USA».

Et fellestrekk i disse bevegelsene er at de ble samlingspunkt for borgere som føler seg oversett og overkjørt av politikerne.

Motstandere av demonstrantene peker gjerne på at opprørerne også gir plass til ekstremister og konspirasjonsteoretikere.

Men de ytterliggående er neppe mange nok til å prege samfunnet slik demonstrasjonene gjør. Det store flertallet av demonstranter er sannsynligvis frustrerte representanter for «folk flest».

Dersom de ikke føler at noen lytter til dem, vil de fortsette å rope.