Verden

Den britiske regjeringen skal avgjøre Assanges skjebne

En britisk domstol har besluttet å overlate beslutningen om utlevering av Wikileaks-grunnlegger Julian Assange til innenriksminister Priti Patel.

Støttespillere av Julian Assange mener Wikileaks-grunnleggeren er en varsler som har krav på beskyttelse. Dersom han blir utlevert til USA risikerer han opptil 175 års fengsel.
  • NTB-Nils-Inge Kruhaug
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

USA har tiltalt Assange for spionasje etter at Wikileaks i 2010 publiserte en halv million lekkede dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan og krever ham utlevert.

En britisk domstol avviste i januar 2021 begjæringen, men avgjørelsen ble senere omgjort av en høyere rettsinstans. I januar i år besluttet High Court i London at utleveringssaken kunne ankes, men også denne kjennelsen ble siden satt til side.

Kan få opptil 175 års fengsel

Onsdag ble det holdt et rettsmøte i Magistrate Court i London, som besluttet å oversende spørsmålet om utlevering til innenriksminister Priti Patel. Hun har nå to uker på seg til å fatte en avgjørelse, men saken vil ikke være over med det.

Dersom Patel beslutter at Assange skal utleveres til USA, har Assanges forsvarere frist til 18. mai med å anke til britisk høyesterett. Blir beslutningen opprettholdt der, vil de bringe saken inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (ECHR) i Strasbourg.

Dersom Wikileaks-grunnleggeren til slutt blir utlevert til USA, venter en omfattende tiltale om spionasje som kan gi opptil 175 års fengsel.

Maraton

Assanges maraton i det britiske rettsvesenet begynte etter et besøk i Sverige for tolv år siden. To svenske kvinner anmeldte ham for voldtekt og seksuelle overgrep, og svenske myndigheter etterlyste ham. I august 2010 ble han pågrepet i Storbritannia, men løslatt mot kausjon.

I 2012 besluttet en britisk domstol at han kunne utleveres til Sverige, men Assange fryktet at Sverige deretter ville utlevere ham til USA og søkte tilflukt i Ecuadors ambassade i London. Der ble han værende i sju år.

I april 2019 trakk Ecuador tilbake beskyttelsen, og Assange ble pågrepet av britisk politi og dømt til 50 ukers fengsel for brudd på kausjonsbetingelsene. Siden har han sittet fengslet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh utenfor London.

Svensk påtalemyndighet har siden henlagt saken mot Assange, som hele tiden har avvist anklagene om overgrep.

Støtte

Støttespillere av Assange mener at Wikileaks-grunnleggeren har krav på beskyttelse som varsler. De hevder USAs tiltale mot ham er et angrep på ytringsfriheten.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) har ikke villet kommentere Assanges sak, men svarte dette på et direkte spørsmål i Stortinget:

– På generelt grunnlag vil jeg understreke at beskyttelse av journalister, menneskerettighetsforsvarere og andre utsatte er høyt prioritert i norsk utenrikspolitikk.

Må på banen

– Nå blir det tydeligere enn noen gang at Assange-saken er en politisk sak på høyeste nivå. Den norske regjeringen kan ikke lenger si at dette er en domstolsbeslutning, sier lederen av Assange-utvalget i Norsk PEN, Rune Ottosen.

Skribent- og ytringsfrihetsorganisasjonen oppfordrer Huitfeldt til å komme på banen og bidra med en løsning som beskytter kildevern, ytringsfrihet og rettsvern i Assange-saken, for på den måten å hindre et stort tilbakeslag for fri journalistikk og retten til informasjon.

– Assange ble arrestert for å fortelle verden om krigsforbrytelser i Irak-krigen. Nå skjer utleveringen midt i krigsforbrytelser begått av vårt naboland. Vi er alle tjent med å se pressefrihet og krigen i et større perspektiv, sier Ottosen.

Les også

  1. Assange skal ha fått slag i fengselet

  2. Assange må slippes fri. Prosessen om utlevering til USA må stanses.

Les mer om

  1. Julian Assange
  2. WikiLeaks