Europas mektigste land har stemt. Dette må du vite om valget.

Hvem skal etterfølge Angela Merkel? Sosialdemokratene vant valget. Men å få i stand en ny regjering kan bli trått.

Da de første prognosene kom kl. 18 søndag, lå de to store partiene likt. Nesten 12 timer senere var det endelige valgresultatet klart: Sosialdemokratene ble største parti i Tyskland for første gang siden 2002.

Vinneren

Sosialdemokratenes (SPD) Olaf Scholz er valgets klare seierherre. Til alles store overraskelse er partiet hans tilbake som sterkeste kraft i tysk politikk. Scholz var med stor margin den mest populære kanslerkandidaten. Mot slutten av valgkampen klarte han også å trekke velgere til partiet. SPD fikk 25,7 prosent. Valget i 2017 var historisk dårlig. Da måtte de nøye seg med 20,5 prosent.

Men om dette valgresultatet også fører til at Scholz blir landets neste kansler, er foreløpig i det blå. Han vil selvsagt prøve å danne regjering. Men skal man tro andre partilederes utsagn valgnatten er han ikke alene om det.

Taperen

Armin Laschet er valgets store taper. Han er partileder for kristeligdemokratene CDU. Som kanslerkandidat for CDU og søsterpartiet CSU håpet han å kunne arve Angela Merkels posisjon.

Resultatet på 24,1 prosent er en katastrofe for partiet. Med stor margin er dette det dårligste resultatet i kristeligdemokratenes historie. I forrige valg endte CDU/CSU på 32,9 prosent.

Likevel kan det hende Laschet overtar kanslertronen. I Tyskland går de for flertallsregjeringer. For første gang trengs tre partier for å styre landet. Kanskje greier Laschet tross nederlaget å få med seg de liberale FDP og De grønne i regjering. Han har i alle fall sagt at han vil prøve.

Hvem skal styre Tyskland?

Den pussige situasjon nå er at to mindre partier kan bestemme hvem de vil regjere med. De grønne fikk et resultat på 14,8 prosent. Det er langt under hva meningsmålinger viste før sommeren, men likevel det klart beste resultatet noensinne.

De liberale fridemokratene FDP fikk 11,5 prosent av stemmene.

Nå må de to store partiene CDU/CSU og SPD by på store fristelser for å få disse to i regjering.

FDP ligger nærmest kristeligdemokratene, mens De grønne har fremstått som tettere på SPD. Men i delstaten der De grønne har hatt aller størst suksess, Baden-Württemberg, har De grønne regjert sammen med CDU siden 2016.

Leder for FDP, Christian Lindner, foreslo under valgkveldens partilederdebatt at sonderingene burde starte med at De grønne og FDP snakker sammen. Sammen kan de to partiene bestemme hvem de ønsker som kansler, Scholz eller Laschet.

Slik gikk det med fløypartiene

Venstrepartiet Die Linke gjorde et elendig valg og havnet under sperregrensen på fem prosent. Men fordi de vant tre direktemandater får de likevel 32 plasser i Forbundsdagen.

I valgkampen ble muligheten for en rød-rød-grønn regjering diskutert, altså et samarbeid mellom SPD, De grønne og Die Linke. Denne koalisjonen har nå ikke flertall bak seg.

Ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) fikk 10.3 prosent av stemmene. Det er nedgang fra forrige valg, da de oppnådde 12,7 prosent. Uansett vil ingen andre partier samarbeide med AfD, så de har ingen betydning for regjeringsdannelse.

Hva skjer videre?

Innen en måned må den nye Forbundsdagen ha konstituert seg.

Bortsett fra det finnes ingen faste datoer eller frister. Mandag 27. september har alle partiene egne møter. Deretter følger møter i de ulike nye partifraksjonene i Forbundsdagen.

Når en partigruppe er fornøyd med sonderingene, starter de koalisjonsforhandlinger. Partiene snakker sammen til de har funnet løsninger. Deretter velges kansleren av Forbundsdagen.

Når får Tyskland ny regjering?

Sonderinger og forhandlinger er ventet å ta måneder.

Mest sannsynlig blir det enten en «Ampel»-koalisjon, trafikklys-koalisjon, under Scholz: sosialdemokrater, De grønne og FDP, oppkalt etter partifargene rød, grønn og gul.

Alternativt en «Jamaica»-koalisjon under Laschet: med CDU, FDP og De grønne. Her tilsvarer partifargene det jamaicanske flagget: svart, gult og grønt.

Skulle ingen av disse lykkes, er en annen flertallsmulighet storkoalisjon, altså at både CDU og SPD fortsetter i regjering. Alternativt sammen med et tredje parti.

Etter valget i 2017 tok det et halvt år før ny regjering var klar.

Hva betyr valgresultatet for Norge?

Forholdet mellom Tyskland og Norge er stort sett problemfritt. Det gode forholdet vil nok fortsette uansett hvem som blir kansler. Men på ett område venter utfordringer. Fordi De grønne er blitt såpass store, kan energifeltet bli mer komplisert.

De grønne kommer høyst sannsynlig til å sitte i regjering. De vil antagelig få ansvar for miljø- og energipolitikken. Partiet er motstandere av karbonfangst- og lagring (CCS), en teknologi Norge forsøker å selge til Tyskland. De grønne ønsker også å kutte CO2-utslippene raskere enn andre partier. Det kan få konsekvenser for Norges salg av gass, om enn i et lengre perspektiv.

Berlin får sin første kvinnelige borgermester

Parallelt med valget til Forbundsdagen var det også valg i to delstater: Berlin og Mecklenburg-Vorpommern. Begge steder ble sosialdemokratene største parti. I Mecklenburg-Vorpommern oppnådde SPD nesten 40 prosents oppslutning. AfD kom på andre plass med 16,7 prosent.

I Berlin endte SPD med 21,4 prosent av stemmene. De grønne kom på andre plass med 18,9 prosent.

Dermed får den tyske hovedstaden sannsynligvis sin første kvinnelige borgermester: Franziska Giffey (SPD). Tidligere var Giffey familieminister i Angela Merkels regjering, men måtte gå av i mai fordi hun hadde plagiert i doktorgradsarbeidet sitt.

I Berlin ble det dessuten avholdt folkeavstemning om hvorvidt byen skal ekspropriere leiligheter fra private selskaper. Maksgrensen for eierskap skal gå ved 3000 leiligheter. Målet er å hindre at husleiene fortsetter å øke.

Forslaget fikk flertall. Prislappen er beregnet til minst 300 milliarder kroner. Saken er ventet å havne i rettssystemet.