Verden

Krisen som tar livet av hvite kvinner på landsbygda i USA

I alle grupper av samfunnet lever den yngre generasjonen lenger enn den eldre. Men nå er trenden brutt for én gruppe: Hvite kvinner i 40- og 50-årene.

Bilde av en lykkelig familie for mange år siden ved siden av minneord for Anna Marrie Jones. Bonnie Jo Mount

  • Dan Keating
  • Joel Achenbach
  • The Washington Post
  • Eli Saslow

«Anna Marrie Jones: Født 1961 – død 2016»

54 år gammel. Oppvokst på fire mål på landsbygda. Utdannelse fra videregående. Mor til tre. Jobbet for Kmart, Walls lavprissenter og Dollar Store. Dette var de enkle fakta om hennes liv, slik de sto trykket i begravelsesprogrammet, og nå er de også blitt stikkord i en amerikansk krise med virkninger langt utenfor Oklahomas brunsvidde sletter.

Andelen hvite kvinner som dør unormalt tidlig har økt kraftig siden tusenårsskiftet. Et stort antall kvinner dør allerede i 30-, 40— og 50-årene i en krise som drives av svikende helse i småby-Amerika. Det viser en større analyse av amerikansk statistikk over helse og dødsfall utført av avisen Washington Post.

Mot normal utvikling

Blant afroamerikanere, latinamerikanere og den eldre garde hvite amerikanere har levealderen vokst jevnt og trutt. Men for hvite kvinner, som burde være midt i livet, har levealderen fått seg en kraftig knekk. I en av de hardest rammede gruppene, hvite kvinner i slutten av 40-årene som bor på landsbygda eller i småbyer, har antallet som dør unormalt tidlig økt med 30 prosent.

Davey Parish, Tiffany Edwards og hennes døtre hjemme hos henne. Davey bodde sammen med moren og tilbringer nå mye tid hos sin søster. Bonnie Jo Mount

I moderne tider oppstår synkende gjennomsnittlig levealder svært sjelden, og det rammer typisk samfunn som går i oppløsning, som Russland etter Sovjetunionens kollaps. I rike land nyter befolkningen generelt en økende forventet levealder, takket være forbedret helsetilbud, tryggere veier og mindre voldelig kriminalitet.Men for middelaldrende hvite amerikanere som gruppe har fremgangen stoppet fullstendig i mindre byer og på store deler av landsbygda. De faktorene som begrenser risikoen for død, overskygges nå av de faktorene som øker den: misbruk av opiater, alkoholisme, røyking og andre former for selvdestruktiv adferd.

Leter etter årsakene bak

Det som drepte Anna Jones, var skrumplever som følge av hard drikking. Nærmere bestemt vodka, uansett merke, skjenket opp i et halvlitersglass, drøyt to desiliter av gangen. Men da Annas familie var samlet til gravferden, lurte de mer på de egentlige årsakene, noe som var verre å diagnostisere og vanskeligere å løse.

— Livet gikk ikke alltid hennes vei. Hun reagerte på det med sorg, sier Candy Payne, som leder begravelseshøytiden.

— Hun forsøkte sitt beste. Hun elsket familien sin. Men hun druknet sorgene i vodka, og når det ble virkelig tøft, gjorde drikkingen det hele enda verre.

På kirkegården er det graver med navnene til Anna Jones’ venner og slektninger som har gått bort det siste tiåret, bare 37, 46 og 52 år gamle. Selv hadde hun begravd samboeren da han var 55 år gammel. Hun hadde holdt tale for sin beste venn, som døde 50 år gammel av skrumplever.

Like ved var det også satt av plass til barna hennes: Først sønnen Davey (38), som tok seg mest av henne og som kom seg gjennom hverdagen med litt av morens vodka. Så Maryann (33), den eldste datteren, som hadde haiket til begravelsen fordi hun ikke hadde råd til egen bil. Og endelig yngstejenta Tiffany (31), som hadde to barn selv, jobb i lavprisbutikken og nok oppsamlet stress til at hun følte seg «minst et tiår eller to eldre».

Håpet som er blitt borte

Alt de andre sto igjen med var et spørsmål, det samme som har stått i fokus under kongresshøringer, helsekonferanser og presidentdebatter: Hvorfor?

Hvorfor, etter 50 år med uavbrutt fremgang i levealder for hver tenkelig befolkningsgruppe blant amerikanerne – menn, kvinner, unge, rike, fattige, folk som dropper ut av videregående, folk med universitetseksamen, folk på landet, byboere, hvite, svarte, latinamerikanere eller asiater. Hadde noen demografisk gruppe det siste tiåret opplevd en vesentlig prosentvis økning i unormalt tidlig død? Hvorfor opplevde så mange hvite kvinner i sin beste alder stupbratte fall i sin egen helse, sin mentale tilstand, sitt fysiske velbehag og mobilitet? Hvorfor, bare i løpet av de siste åtte årene, hadde over 300.000 av disse kvinnene i realiteten valgt å forgifte seg selv?

— Det er håpet som er blitt borte, et tap av forventninger fra en generasjon til en annen, sier Angus Deaton, nobelprisvinneren i økonomi som har studert dataene.

— Det vi ser, er belastningen av ulikhet på middelklassen, sier president Obama.

— Sikkerhetsnettet som forsvinner, sier Hillary Clinton.

— Depresjon forårsaket av tilstanden landet vårt er i, sier Donald Trump.

— Isolerte samfunn på landsbygda, sier Bernie Sanders.

— Vanedannende smertestillende piller og narkotika, sier Marco Rubio.

Stemmer på Trump

Hvite amerikanske menn dør også midt i livet i altfor høy grad. Men den mest ekstreme endringen i dødelighet finner sted hos hvite kvinner, som i mye større grad enn sine bestemødre står i fare for å være en storrøyker, sykelig overvektig eller drikke seg til døde.

Hvite kvinner lever fortsatt lenger enn både hvite menn og afroamerikanere av begge kjønn. Men for kvinner som er født etter 1960, er denne tradisjonelle helsefordelen i ferd med å forsvinne. Denne endringen ser også ut til å være med på å bygge opp under det sinnet som er blitt en viktig faktor i årets amerikanske valgkamp. Washington Post har gått gjennom valgresultatene fra den såkalte Supertirsdag, der 14 stater avholdt nominasjonsvalg, og funnet at i 13 av disse statene hang økende dødelighet blant middelaldrende hvite sammen med oppslutning for Trump.

  • 17.000 personer delte sin aggresjon og frustrasjon med Donald Trump. Les USA-korrespondent Kristoffer Rønnebergs rapport fra et Trump-møte.

Akuttinnlagt syv ganger

I dagens USA er det mange veier til det begravelsesagentene kaller «for tidlig og unaturlig død», og én variant er det som skjedde med Anna Jones: Enda en natt med drikking som endte i akuttmottaket, hennes syvende innleggelse de siste fire årene. En diagnose som gikk ut på langt fremskreden leversvikt. En uke på pleiehjem. Stille død fulgt av begravelse fire dager senere.

Maryann Payne er den eldste datteren til Anna Marrie Jones. Hun måtte haike til morens begravelse fordi hun ikke hadde råd til egen bil. Bonnie Jo Mount

Og nå hadde familien hennes kjørt i kortesje fra kirkegården til et spleiselag som ble arrangert i et eldresenter i en del av landet der færre innbyggere blir eldre. Tallet på tidlige dødsfall har økt to ganger så raskt på landsbygda i Oklahoma som i resten av USA, og veggene i senteret er fulle av plakater som advarer mot overdoser av reseptpliktige medisiner – og nummeret til selvmordstelefonen.Candy Payne setter opp et bord til buffeten og har med seg hjemmebakte rundstykker. Andre slektninger kommer med makaronisalat, kålsalat og stekt kylling. De setter frem maten på et klaffebord ved siden av en samling bilder fra Annas liv. Her rir hun på en hest på sin tiende fødselsdag. Her står hun bak kassen i hamburgerbaren, 13 år gammel og stram i ny serveringsuniform.

— Så stolt, så tillitsfull, sier venninnen Kaitlyn Strayhorn mens hun ser på bildet.

— Hun måtte lyve og si hun var 16 for å få den jobben, sier broren Junior Sides. - Hun jobbet hardt og gjorde det bra der en stund.

Livet raknet

Anna ble født på vei til sykehuset i baksetet på farens bil. Hun var det niende av ti barn, og familien spøkte med at Anna hadde hatt det travelt med å komme inn i denne verden. På en tid da tilværelsen i middelklassens nedre sjikt bød på sikre muligheter, forlot hennes eldre søsken hjemmet for å jobbe i steinbruddet, i maskinforretningen og i det militære. Anna forlot selv hjemmet da hun bare var 17. Hun dro i all hast til Reno i Nevada for å gifte seg. Hun fikk jobb i snackbaren på et Kmart-supermarked i California og jobbet seg opp til å bli butikksjef. Hun var flink til å få folk til å trives, hun lyttet uten å dømme og tok kundens side. Hun klippet kuponger for de faste og ga gratis drikke til folk som ikke hadde råd til å betale. Da hun nådde midten av 20-årene, lærte Kmart henne opp til å bli distriktssjef. Hun hadde sin egen campingvogn i Ferndale i California, to barn og en pensjonssparekonto.

Men det ble aldri noe av forfremmelsen, og ekteskapet krevde sitt. Etterhvert ble hennes iver til rastløshet. Hun drakk mer. Hun prøvde stoff. Hun sluttet hos Kmart. Hun ble arrestert for drikking og for å unnlate å betale skatt. Ekteskapet raknet, og hun flyttet hjem til Oklahoma med ungene. Hun presset på Maryann og Tiffany så de fikk avsluttet videregående skole, og så snart alle barna flyttet hjemmefra, bodde hun en stund hos moren, så hos datteren, deretter hos kjæresten og til slutt hos sønnen i de siste årene hun levde.

— Det ligger et valg i hvordan du håndterer det, sier Candy. Det var det jeg pleide å fortelle henne: Du velger dette. Jeg er lei for å si det, men du gjør det.

— Alkohol er et kraftig medikament, sier Davey.

— Alle behøver litt av noe, sier Maryann.

Det er på landsbygda og i småbyer tendensen er klarest, der lever kvinnene kortere. Bonnie Jo Mount

De gjør seg ferdig med maten og tømmer tallerkenene. Davey går ut for å ta seg en røyk. Maryann finner veien til en tom bil og tar en blund. Etter en stund er bare Tiffany og noen andre igjen og rydder på eldresenteret. — Har du alt under kontroll? spør den siste slektningen som er der. Hun er allerede på vei mot døren, og Tiffany oppfatter det ikke som noe spørsmål. Hun har alltid hatt tingene under kontroll. Hun er den sterkeste av søsknene, den mest ansvarsfulle, den som studerte et år ved universitetet, hun har vært sjef for prisingen i en matbutikk, slankeren, den sjeldne kvinnen på landsbygda i Oklahoma som ingen så ut til å bekymre seg for. Og nå står hun alene ved oppvaskkummen, holder hardt i kanten og lukker øynene.- Når skal det bli lettere? spør hun.

En dram for mamma

Tiffany gjør seg ferdig med oppvasken og kjører hjem til campingvognen, der alle venter på henne og alle krever noe. Hennes fire år gamle datter vil ha middag. Hennes funksjonshemmede datter på ett år har en ny legetime i Oklahoma City. Ektemannen Chad trenger bilen for å gjøre noen ærender. Sjefen savner henne på jobben. Broren hennes trenger penger til husleien eller et sted å bo. Og så er det selve vognen deres, som de har kjøpt for 2000 dollar fra en fetter fordi han hadde tenkt å vrake den for å skaffe en ny til den fine tomten han har. Men nå er det gått to år, og Tiffany og familien bor fremdeles i den gamle vognen, med stadige strømbrudd, ødelagt dusj og et baderom uten dør.

— Et prosjekt under arbeid, kaller Tiffany det hele, og noen ganger tenker hun at det samme er tilfelle med så mange liv i denne delen av Oklahoma. Mål som er skjøvet ut i det fjerne, mens virkeligheten fortsetter dag etter dag inntil det bare er naturlig å ønske seg noe litt bortenfor deg selv. Kanskje bare litt tanketomt TV eller tid på Facebook. Kanskje en sovepille for å hjelpe deg gjennom natten. Kanskje noe smertestillende for å dempe den fysiske og psykologiske smerten, en tur til indianerkasinoet som du egentlig ikke har råd til eller litt marihuana eller metamfetamin - eller medisinen som begge sider i familien hennes har brukt gjennom tre generasjoner:

— En dram og en øl for mamma, sier hun og rekker drammeglasset til broren. Han rister på hodet. Hun drikker snapsen og setter seg ved siden av ham i stuen.

Antallet heroinoverdoser i USA har tredoblet seg siden 2010. Mye av det skyldes leger som villig vekk skriver ut resepter på avhengighetsdannende opiater.

Les også

«Å, shit, jeg er blitt avhengig. Hva gjør jeg nå?»

De hadde drukket seg fulle sammen med moren hennes flere titalls ganger, og det var nesten alltid moro. Hun var en lykkelig dranker som var godt selskap rundt bålet, fortalte morsomme historier og hadde en hjertelig latter. Etter at hun fikk diagnosen skrumplever i 2009, sa legene at prognosene var gode hvis hun sluttet å drikke. Leveren hennes hadde flere år igjen. Hun kunne få transplantasjon. Og hun greide å holde opp noen få måneder av gangen, men virkeligheten gjorde henne deprimert. Kjæresten døde. Noen av nevøene hennes ble arrestert for narkotikamisbruk. Hun slo seg personlig konkurs. Moren hennes døde. Hun drakk til hun ble for syk til å jobbe.

— Jeg kunne være slem mot henne noen ganger, sier Tiffany nå. Jeg sa til henne hele tiden at «du tar livet av deg selv».

— Du så henne dø, sier Chad. - Du var den eneste som tok henne med til alle legetimene.

— Det gjorde meg så sint, sier Tiffany. - Hun hadde familie. Hun hadde venner. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke var nok.

Mer pessimistisk

Det er en mengde teorier rundt hva som har satt i gang denne endringen i dødelighet. Forskere har for eksempel merket seg at opiatet oxicodone ble godkjent og fikk en kraftig økning i bruk på det tidspunktet da dødsfall blant hvite begynte å øke. Men overdoser er bare en liten andel. Noe mer må ligge bak.

Forskere peker i mange retninger. Kjønnsroller som er endret og gir mer stress, flere som tar helserisiko gjennom alkohol og overvekt.

— Det er 160 år siden et av de to store partiene i USA avgikk ved døden, skriver kommentator Per Kristian Haugen.

Les også

Trump kan ta livet av partiet sitt

En annen teori er det forskerne kaller «senkede forventninger-hypotesen». Ifølge Andrew Cherlin, sosiolog ved Johns Hopkins, er hvite amerikanere mer pessimistiske enn sine forfedre når det kommer til muligheter i livet. De er også mer pessimistiske enn svarte og latinamerikanere. Spørsmålet er om dette gjør disse gruppene mer utsatt for risikooppførsel.

— Ideen om at dagens generasjon skal gjøre det bedre enn foreldrene sine, er en del av den amerikanske drømmen. Det kan fortsatt være sant for den delen av befolkningen som har en collegeutdanning. Men ikke for arbeiderklassen. Hvite hadde en privilegert posisjon i arbeiderklasseøkonomien. Da denne delen av arbeidsmarkedet forsvant, forsvant også dette hvite privilegiet, sier Cherlin.

Skal slutte i morgen. Igjen.

Hjemmet som hadde vært Anna og Daveys er nå bare Daveys. Han sitter inne med døren låst og laken for vinduene. Morens medisiner er fremdeles stablet opp på benken. Klærne hennes ligger strødd over hele rommet, restene av den kreolske gryteretten hun varmet i mikrobølgen, ligger i vasken, og literflasken med Heaven Hill vodka til 8 dollar og 75 cent står lent mot sofaen. Davey griper etter flasken og tar en slurk. Han skyller ned med vann og tar en ny slurk.

— Siste dagen, sier han. I morgen er det ut med giften, skaffe en jobb, alt det der.

Dagen i forveien var også siste dagen, akkurat som helgen før det, og nå er det to uker til husleien på 350 dollar forfaller. Han har ingen egne penger og ingen steder å dra. De siste fem årene har han bodd hos moren og levd på hennes uførepenger og 197 dollar i matmerker. Hun støttet ham, og han var hennes medhjelper, løftet henne ut av sengen om morgenen og skjøv rullestolen hennes opp bakken til tilfluktsrommet hver gang en tornado nærmet seg. Han passet på at hun tok medisinene, vasket den gustne huden hennes og fjernet bleiene.

Han hadde til og med forsøkt å holde henne unna spriten, slik legene krevde. Men han kjøpte vodka med hennes penger og drakk den mens hun så på. Hun tigget og skrek og truet med å holde tilbake pengene så ikke han skulle drikke, heller. Til slutt hadde han gått med på et kompromiss, ved å rasjonere brennevinet for henne, fylte halvlitersglasset bare halvveis opp med vodka, som hun kunne ha og kose seg med gjennom natten. Men noen ganger sluknet han på sofaen, eller han gikk på badet, og hver gang han kom tilbake, så flasken ut til å være tommere enn før.

— Klandrer du meg? spurte han Tiffany dagen etter begravelsen.

— Du gjorde så godt du kunne, svarte Tiffany. Det er ikke noen mening i å pine seg selv med det.

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.

  1. Les også

    Republikanerne kræsjer både med og uten Trump | Frank Rossavik

  2. Les også

    Konservativ kamp mot dødsstraff i USA

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. USA-valget 2016
  2. Fattigdom
  3. USA

USA-valget 2016

  1. KRONIKK

    Kronikk: «Ivanka Trump vil bli USAs første kvinnelige president. Kanskje er hun det allerede.»

  2. KOMMENTAR

    Bøllete, hårsår, selvopptatt, inkompetent og med tvilsom impulskontroll — og i rute til å bli gjenvalgt

  3. VERDEN

    New York varsler kamp mot Trumps vraking av utslippskutt

  4. VERDEN

    Seks journalister anholdt i USA etter anti-Trump-demonstrasjon - risikerer ti års fengsel

  5. KRONIKK

    Høyresiden i Europa er i sterk fremvekst. Men for liberalt innstilte borgerlige er ikke det særlig gjevt.

  6. ØKONOMI

    Finansmannen om Trump på VIP-middag i Davos: Han er en bedrager. Og vil mislykkes.